Innst.S.nr.135 (1996-1997)
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om etablering av Norgesnettrådet.

KOMITEENS MERKNADER

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997), jf. også St.prp. nr. 1 (1996-1997) og Stortingets vedtak av 18. november 1996 der det heter:

       Vedtaket ble fattet mot Arbeiderpartiets stemmer.

       Komiteen konstaterer at Regjeringen står fast på forslaget om å opprette et Norgesnettråd. I proposisjonen gjøres det nærmere rede for organisering av rådsoppgavene, mandat og sammensetning for rådet og økonomiske og administrative konsekvenser.

       Komiteen har gjennomført et høringsmøte 4. februar 1997 der følgende organisasjoner og institusjoner deltok: Norges forskningsråd, Det norske universitetsråd, Det Norske Høgskolerådet, private høgskoler representert ved Handelshøyskolen BI og Kristne Friskolers Forbund, LO, NHO, AF, Norsk Forskerforbund, NTL, ANSA, Norsk Studentunion, Studentenes Landsforbund og Landslaget for Norges lærerstudenter.

       Komiteen har videre gjennomført et høringsmøte 5.  februar 1997 med statsråd Sandal. Statsrådens svar av 5.  februar 1997 på spørsmål oversendt fra komiteen følger som trykt vedlegg til innstillingen.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, syner til departementet si grunngjeving for å opprette eit Noregsnettråd. På bakgrunn av proposisjonen støttar fleirtalet oppretting av eit Noregsnettråd. Fleirtalet har merka seg at Noregsnettrådet kjem i tillegg til Det norske universitetsråd og Det Norske Høgskolerådet, og at departementet føreset eit tett samarbeid mellom desse råda.

       Fleirtalet støttar forslaget om samansetting av rådet og meiner at departementet har kome fram til ein rimeleg balanse mellom representantar for tilsette, studentar og samfunnet elles. Fleirtalet vil understreka at samfunnsrepresentantane bør koma frå miljø utafor universitets- og høgskulesektoren, og representera eit vidt spekter av samfunnskunnskap og -interesser.

       Fleirtalet føreset at ANSA vert høyrt dersom saker som gjeld utanlandsstudentane, skal handsamast i Noregsnettrådet. Det same gjeld spørsmålet om ein tenleg struktur for godkjenning av utdanning. Ein viser i denne samanhengen til varsla melding om studier i utlandet.

       Fleirtalet legg elles til grunn at i saker som gjeld særskilde studentgrupper, blir desse høyrde.

       Fleirtalet støttar departementet sitt forslag til mandat for Noregsnettrådet. Komiteen har stilt spørsmål om kva saker departementet kan tenkja seg å delegera til Noregsnettrådet. Fleirtalet syner til vedlagde svar frå statsråden av 20.  februar 1997, og føreset at det ikkje er tale om å delegera avgjerder frå departementet til Noregsnettrådet.

       Fleirtalet ber om at departementet tek initiativ til å evaluera ordninga med eit Noregsnettråd etter 3 år.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen konstaterer at det synes å være delte oppfatninger blant de høringsinstanser som har meddelt seg til komiteen, når det gjelder opprettelse av et departementalt, offentlig Norgesnettråd. Det synes imidlertid å være bred enighet om behovet for et faglig utvalg som kan gi departementet og institusjonene råd og innspill på fag- og arbeidsområder i skjæringspunktet mellom universitetene og høyskolene eller som er sektorovergripende.

       Disse medlemmer stiller seg svært kritisk til opprettelsen av et Norgesnettråd slik departementet foreslår. Rådets sammensetning skal delvis baseres på forslag fra organisasjoner og institusjoner og delvis utpekes av departementet på fritt grunnlag. Rådet skal delvis være rådgivende for departementet og delvis utføre forvaltningsoppgaver for departementet. Sekretariatet skal være underlagt departementet, men forbereder saker etter rådets/leders instruks. Et slikt råd, hvor roller som rådgivningsinstans og forvaltningsinstans går over i hverandre, kan lett skape lojalitets- og kompetansekonflikter og skape uryddighet i den arbeids- og oppgavefordeling som skal være mellom institusjoner, departement og Stortinget.

       Disse medlemmer vil anbefale at de behov departementet vil ha for rådgivning når det gjelder sektorovergripende og nasjonale forhold, søkes løst i samarbeid med Det norske universitetsråd og Det Norske Høgskoleråd.

       Disse medlemmer mener disse organene som felles rådslag innen høyere utdanning er viktige premissleverandører og gir råd i sektorovergripende og nasjonale forhold som det er vel verdt å utvikle videre, fremfor å risikere at dette verdifulle arbeidet kan avgrenses til å bli uttalelser fra interesseparter innen høyere utdanning. De forvaltningsoppgaver som departementet skal utøve, bør etter disse medlemmers mening fortsatt ivaretas av departementet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn avvise departementets forslag om etablering av Norgesnettrådet.

       Komiteen støttar at fagleg samarbeid for ingeniørutdanning og helse- og sosialarbeidarutdanning held fram og vert lagt under Det Norske Høgskolerådet. Komiteen vil presisera at desse faglege råda også skal ha representasjon frå universitetssektoren.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Christiansen, føreset at Høgskolerådet vert tilført ressursar til dette arbeidet.

       Komiteen meiner at eit fagleg råd for lærarutdanning bør halda fram, og at dette rådet bør organiserast på same måte som dei andre under Det Norske Høgskolerådet. Komiteen ber departementet koma tilbake til Stortinget med evt. forslag om lovendringar som fylgje av dette.

       Komiteen viser til organiseringa av høgre musikkutdanning og vil be departementet i samråd med Universitetsrådet og Høgskolerådet vurdere å etablere eit tilsvarande fagleg fellesråd for musikkutdanning.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, meiner det kan vere ei aktuell problemstilling å ha eit felles internasjonalt sekretariat for universitets- og høgskolesektoren. Fleirtalet vil kome tilbake til dette spørsmålet under handsaminga av meldinga om studium i utlandet og meldinga om innvandring og det fleirkulturelle Noreg.

       Komiteen har merka seg ønskje frå høgteknologiske miljø om å etablere eit kontaktforum for teknologi med brei samansetting, m.a. frå partane i arbeidslivet. Komiteen ser positivt på dette. Kontaktforumet bør etter komiteen si vurdering organiserast på tvers av universitets- og høgskulesektoren. Kontaktforumet skal vere eit friviljug drøftingsorgan og skal ikkje ha formalisert rådsfunksjon.

Private høgskoler

       Komiteen viser til proposisjonen s. 5 hvor det fremgår at det foreslåtte Norgesnettrådet skal være rådgivende organ for departementet i spørsmål som bl.a. gjelder arbeidsdeling i et Norgesnett og tildeling av knutepunktfunksjoner innen spesielle fagområder. Komiteen vil peke på at også institusjoner underlagt lov om private høyskoler skal inngå i et Norgesnett og kunne tildeles slike nasjonale knutepunktfunksjoner, jf. Innst.O.nr.40 (1994-1995). I den sammenheng uttalte departementet i St.prp. nr. 1 (1995-1996) bl.a.:

       I brev av 12.  februar 1997 til komiteen fastslår statsråden nå at tildeling av knutepunktfunksjon for private høyskoler ikke er betinget av lovendring. Brevet er trykt som vedlegg til innstillingen. Komiteen tar dette til etterretning og legger som statsråden til grunn at også private høyskoler med nasjonal spisskompetanse kan bidra til faglig utvikling innenfor et Norgesnett ved tildeling av knutepunktfunksjoner.

       Komiteen vil peke på betydningen av at også de private høyskolene deltar i nasjonale fakultetsmøter og fagråd og vil legge vekt på at dette kan fortsette. Komiteen registrerer videre de private høyskolenes ønske om deltagelse i Universitetsrådet og Høgskolerådet og ser positivt på dette. Komiteen viser til proposisjonen hvor det heter at Norgesnettrådet « kan organisere ein tenleg prosedyre som kan førebu departement sine vedtak om eksamensrett etter privathøgskolelova ». Komiteen er gjort kjent med at slike saker har hatt en vanskelig saksbehandling etter at Nasjonalt koordinerende utvalg (NKU) ble nedlagt. Komiteen ber departementet snarest etablere en tjenlig struktur for dette arbeidet slik at både den faglige vurderingen og departementets vedtak kan gi en effektiv behandling av slike søknader både ved tildeling av eksamensrett, grader og knutepunktfunksjoner. Komiteen er videre gjort kjent med at departementet og NKU tidligere sjelden benyttet fagpersonell fra andre private høgskoler i den faglige vurdering i forbindelse med tildeling av eksamensrett. Komiteen vil bemerke at det ikke bør være noe til hinder for at også fagpersonell fra private høgskoler kan nyttes i vurdering av godkjenning av eksamensrett ved private høgskoler.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, vil peke på at fagplanendringer i private høgskoler med eksamensrett i dag må godkjennes av departementet. Komiteen viser til lov om universiteter og høgskoler og det nye prinsippet om overføring av myndighet til institusjonene. Blant annet heter det i § 46 punkt 3: « Styret, eller vedkommende avdeling etter styrets bestemmelse, fastsetter studieplan for de enkelte fag og emner ... ». Flertallet mener at godkjenningen av eksamensrett ved privathøgskolene derfor også må kunne innbefatte en rett for styret for høgskolen til å foreta løpende endringer i fag og studieplaner innenfor det rammeverk som foreligger. Slike endringer skulle ikke påny trenge faglige vurderinger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er uenig i opprettelsen av Norgesnettrådet, men vil støtte forslaget fra representanten Christiansen om oppnevning av 2 representanter fra private høgskoler.

       Komiteens medlem representanten Christiansen registrerer at et flertall vil gå inn for å opprette et Norgesnettråd. Når et slikt råd blir opprettet, er det etter dette medlems mening viktig at også bredden innen den private høgskolesektoren blir representert, ikke minst fordi Norgesnettrådet vil spille en meget vesentlig rolle i forhold til disse høgskolene. For å sikre at Norgesnettrådet kan bli en reell møteplass mellom privat og offentlig sektor innen høyere utdanning, vil dette medlem gå inn for at de private høgskolene gis 2 representanter i rådet. Departementet gis fullmakt til å oppnevne ytterligere 1 representant til rådet dersom man finner det uhensiktsmessig med et råd med et likt antall medlemmer. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Det oppnevnes 2 representanter til Norgesnettrådet etter forslag fra private høgskoler med eksamensrett. »