| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Roger Gudmundseth, Rolf Terje Klungland, Rune E Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, viser til at Stortinget gjennom flere budsjettbehandlinger har presisert at det kan virke som om skjønnstildelingen ikke foregår slik den opprinnelig var ment. Komiteen har i denne sammenheng pekt på at skjønnstildelingen i all hovedsak skal brukes for å ivareta kostnader som faller utenfor inntektssystemets rammer og for å møte uforutsette utgiftsbehov. Komiteen viser i denne sammenheng til de respektive partiers merknader i Innst.S.nr.286 (1995-1996).
Komiteen viser også til komiteens merknad i B.innst.S.nr.5 (1996-1997) hvor komiteen understreket at skjønnsmidlene må brukes aktivt for å kunne imøtekomme særskilte problem som enkeltkommuner står overfor og for å ivareta behov som ikke fanges opp av inntektssystemet. Skjønnsdelen skal vurderes nøye fra år til år og tilpasses de endringer som finner sted. Kommuner og fylkeskommuner med uforutsette problemer og spesielt lave totale midler pr. innbygger bør tilgodeses spesielt. I tillegg ba komiteen om at situasjonen til kommuner og fylkeskommuner i såkalte bynære strøk ble sett spesielt på.
Komiteen finner det rimelig at staten
går inn og kompenserer for deler av de ekstraordinære utgiftene kommunene i
Nord-Norge har hatt knyttet til uværet i januar 1997. Komiteen mener at
dette må skje etter at fylkesmennene har fått oversikt over kostnadene, og
på bakgrunn av en vurdering av hvor stor del av utgiftene som kan sies å
være ekstraordinære.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet vil videre peke på at de ekstra skjønnsmidlene i
utgangspunktet ikke er tenkt å løse velferds- og omsorgsoppgaver i
kommune-Norge. Dersom dette hadde vært tilfellet, ville dette måtte være en
fast inntektsføring for kommunene og dermed vært en del av inntektssystemet.
Disse medlemmer viser til at inntektssystemet aldri vil kunne fange opp alle
uforutsette utgifter f.eks. ved naturkatastrofer. Disse medlemmer er av den
formening at skjønnstildelingen skal brukes i slike sammenhenger som det her
er snakk om.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise
til de forskjellige tilleggsbevilgninger og kompensasjoner kommunene i våre
tre nordligste fylker ordinært får over de årlige statsbudsjetter og ved
andre permanente ordninger. Terskelen for ytterligere kompensasjon må
derfor være høy. Fylkene og kommunene må selv bære uforutsigbare utgifter
innen en viss grense. Disse medlemmer mener at det kan og bør stilles
spørsmål om det er riktig å bruke kommunesektorens felles skjønnsmidler i
tilfeller som dette, navnlig utgifter som er påført en kommune/kommuner på
grunn av en uvanlig værsituasjon. Disse medlemmer vil likevel i dette
tilfellet støtte at det blir gitt en delvis kompensasjon ved tildeling av
skjønnsmidler. Disse medlemmer forutsetter at kommunenes utgifter på grunn
av uværet viser seg å være større enn de utgifter disse kommuner må ventes å
bære sett på bakgrunn av at de i budsjettsammenheng og ved spesielle
ordninger alt er kompensert for sin beliggenhet og struktur.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet og Høyre, viser til sine respektive merknader ovenfor, og
vil på dette grunnlag avvise
Dok.nr.8:34
(1996-1997).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti kan imidlertid ikke se at det tidligere har vært forutsatt at skjønnsmidlene skulle dekke kostnader som skyldes ekstraordinære værforhold, naturkatastrofer og lignende. Det vises i den forbindelse bl.a. til Stortingets behandling av flomkatastrofen på Østlandet.
Etter disse medlemmers oppfatning skal skjønnsmidlene brukes aktivt for å kunne imøtekomme særskilte problem som enkeltkommuner står overfor når det gjelder å gi innbyggerne de grunnleggende tjenester og for å ivareta behov som ikke fanges opp av inntektssystemet. Skjønnsmidlene har verken vært eller er ikke tenkt å fungere som et alternativ eller supplement til Naturskadefondet.
Etter disse medlemmers oppfatning er konsekvensene av ekstraordinære værforhold, naturkatastrofer og lignende helt uforutsigbare, og de kan variere sterkt i omfang. Disse medlemmer er kjent med at fylkesmennene fikk 292,5 mill. kroner av de 324 mill. kroner til fordeling 20. februar 1997. Det betyr at departementet holder igjen 31,5 mill. kroner av skjønnsmidlene. Dersom det er disse 31,5 mill. kroner som er tenkt brukt til de kommunene som fikk store utgifter i forbindelse med det omtalte uværet, vil disse medlemmer gå imot en slik ordning og heller foreslå at de nødvendige midlene tilleggsbevilges, slik at skjønnsmidlene ikke blir benyttet som et « uværsfond ».
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen snarest og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om ekstrabevilgning for å dekke de ekstraordinære utgiftene kommuner og fylkeskommuner fikk i forbindelse med uværet i Nord-Norge tidligere i år. »