| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ottar Kaldhol, Marit Lefdal, Trond Mathisen, Tomas Norvoll,
Marit Nybakk og Oddbjørg Ausdal Starrfelt, fra Senterpartiet, Jørgen Holte,
Sigurd Manneråk og Rita H Roaldsen, fra Høyre Jan Tore Sanner og Siri Frost
Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig
Folkeparti, lederen Jon Lilletun og representanten Ellen Chr Christiansen,
viser til at Stortinget i januar 1997 ba om å få seg forelagt en gjennomgang
og en vurdering av bruk av poeng ved opptak til høyere utdanning og at denne
meldingen er et svar på dette. Komiteen har merket seg at denne saken
fremmes for Stortinget uten at innholdet har vært ute på høring, og at
departementet har til hensikt å utarbeide forskrifter på basis av de
prinsipielle signalene Stortinget sender. Komiteen har videre merket seg at
departementet har valgt denne fremgangsmåte fordi det mener det haster å få
klarlagt hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for opptak videre, og at
departementet forutsetter at saken ikke behøver å fremmes på ny for
Stortinget i og med at lov om universiteter og høgskoler i § 39 nr. 3 legger
myndigheten til slik rangering til departementet.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, er klar over at denne myndigheten i
utgangspunktet ligger i departementet, men ettersom departementet gjennom
denne saken ønsker prinsipielle avklaringer fra Stortinget samtidig som
departementet varsler at flere spørsmål skal avklares senere etter en
ekstern høring, mener flertallet enkelte spesifikke områder skal forelegges
Stortinget til endelig vedtak. Flertallet kommer tilbake til dette under de
enkelte punkter nedenfor.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet viser til at Stortinget ved behandlingen av lov om
universiteter og høgskoler, jf.
Innst.O.nr.40
(1994-1995), har gitt departementet myndighet til å fastsette nærmere
bestemmelser i forskrift. Spørsmålet om størrelse på primærvitnemålskvote
og andre kvoter hører inn under forskriftsverket. Disse medlemmer er av den
prinsipielle oppfatning at Stortinget ikke bør be seg forelagt disse områder
på nytt. Disse medlemmer kommer tilbake til de enkelte punkter nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er uheldig at innholdet i denne saken ikke har vært på høring før Stortinget fastsetter prinsippene for rangering. Dette har gitt Stortinget et utilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Disse medlemmer viser spesielt til spørsmålet om prinsipper for samordnet opptak, som regulerer de høyere utdanningsinstitusjonenes mulighet for å stille krav til fagkombinasjon og faglig fordypning, jf. forslag under.
Komiteen slutter seg til prinsippet om
en samordning av opptakskriteriene ved høyskoler og universiteter, og mener
dette vil gjøre det lettere for søkerne å orientere seg om opptakskravene.
Komiteen har merket seg at departementet skisserer tre ulike modeller med
ulik grad av samordning.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, deler departementets utgangspunkt om at et felles
regelsett for rangering av søkerne til alle grunnutdanninger i universitets-
og høgskolesektoren bør legges til grunn. Flertallet vil imidlertid påpeke
at dette ikke må være til hinder for at fakulteter og avdelinger fremdeles
skal kunne fastsette særskilte krav til fagnivå og fagkombinasjoner fra
videregående skole for opptak til bestemte studier. Flertallet vil peke på
at dette for eksempel er vanlig innen en rekke profesjonsstudier, og viser
til at disse kravene utelukkende er faglig begrunnet. Dersom muligheten til
å stille slike krav forsvinner, vil dette slik flertallet ser det enten
medføre et større pensum innen disse utdanningene, eller en nivåreduksjon på
utdanningen. Det mener flertallet ville være uheldig, og går derfor inn for
at dagens adgang til å fastsette krav til faglig fordypning og
fagkombinasjoner skal videreføres. Den hjemmel departementet har til å
fastsette særregler for visse studier må således ikke tolkes innskrenkende i
forhold til dagens ordning. Flertallet vil dog understreke at dette heller
ikke må tolkes dithen at man ønsker en utvidelse av studier med krav til
spesielle fagkombinasjoner, men understreke at generell studiekompetanse som
hovedregel skal gjelde.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at de høyere utdanningsinstitusjonene må kunne stille krav om faglig fordypning og fagkombinasjon ut over generell studiekompetanse. Dette er en nødvendig forutsetning for å kunne opprettholde det faglige nivået innen høyere utdanning. Disse medlemmer frykter at departementets opplegg, som innebærer reduserte muligheter til å stille krav til fagkombinasjoner og fordypning, kan føre til en nivåsenkning i de studier hvor det til nå har vært stilt slike krav.
Disse medlemmer viser til at departementet drøfter tre modeller, med ulik grad av samordning. Disse medlemmer vil anbefale den modellen som bygger på flere felles regelsett slik at samme regler gjelder for grupper av likeartede studier. Disse medlemmer mener at det er Norgesnettrådet som skal fastsette krav ut over generell studiekompetanse etter anbefaling fra Universitetsrådet og Høgskolerådet. Det forutsettes at krav ut over generell studiekompetanse utelukkende skal være faglig begrunnet.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer
fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til
grunn at Norgesnettrådet, etter anbefaling fra Universitetsrådet og
Høgskolerådet, kan fastsette krav til fagkombinasjon og faglig fordypning ut
over generell studiekompetanse, dog slik at samme regler skal gjelde for
likeartede studier. »
Disse medlemmer viser til merknad over
hvor disse medlemmer påpeker det uheldige i at Stortinget skal fastsette
prinsippene for rangering uten at sakens innhold har vært til høring. Disse
medlemmer mener at prinsippene for samordnet opptak skal forelegges
Stortinget til endelig vedtak etter at spørsmålet har vært til høring, og
fremmer forslag i tråd med dette:
« Stortinget ber Regjeringen legge til
grunn at prinsippene for samordnet opptak skal legges frem for Stortinget
til endelig vedtak. »
Komiteens medlem representanten Christiansen vil understreke at dette medlem i forbindelse med behandlingen av Innst.O.nr.40 (1994-1995) gikk inn for at den enkelte institusjon selv burde få fastsette egne opptakskrav. Dette medlem mener fremdeles dette er den beste løsningen, men erkjenner at loven gjør dette umulig. Dette medlem vil på dette tidspunkt ikke ta opp noe forslag om lovendring.
Komiteen deler departementets syn på at regelsettet for rangering av søkerne må bidra til å stimulere elevene til å arbeide godt i videregående skoler.
Komiteen slutter seg til
departementets forslag om at alle karakterene på vitnemålet skal telle likt
ved beregning av skolepoeng.
Komiteens medlem representanten
Christiansen mener imidlertid at det bør gjøres unntak for karakterer i
kroppsøving og i praktisk-estetiske fag, bortsett fra ved søknad til
utdanninger hvor disse karakterene er relevante. Dette medlem vil for øvrig
peke på at opptak til studier hvor disse fagene er relevante, ventelig også
i fremtiden vil legge stor vekt på opptaksprøver.
Komiteen slutter seg til at karakterer
i fag som er tatt etter fullført videregående skole for å oppfylle spesielle
opptakskrav, skal regnes inn i karaktersnittet som legges til grunn for
beregningen av skolepoeng. Dette vil sikre at elever ikke bevisst velger å
ta de mer krevende fagene som privatister i ettertid for å sikre seg et best
mulig karaktersnitt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at departementet ønsker å gå bort fra regelen om at kun karakterer på høyeste nivå skal føres på vitnemålet, dersom man innfører en primærvitnemålskvote. Flertallet vil bemerke at problemstillingen som lå til grunn for denne ordningen var å hindre elever i å forbedre en karakter på lavere nivå dersom vedkommende har en karakter i samme fag på høyere nivå. Dette vil fremdeles være en relevant problemstilling for dem som ikke kommer inn under primærvitnemålskvoten. Flertallet mener derfor at man heller ikke i fremtiden skal kunne forbedre karakterer på lavere nivå, dersom man har karakter i samme fag på et høyere nivå.
Flertallet ser at dagens ordning kan
få den bivirkning at elevene bevisst velger å ta krevende fag kun på lavt
nivå. Flertallet mener dette kan motvirkes ved at samtlige karakterer, også
de på lavere nivå, føres på vitnemålet og vil gå inn for dette. En slik
endring bør kunne gjennomføres uten at man samtidig åpner for at man skal
kunne forbedre seg i fag på lavere nivå slik det er omtalt ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det skal være anledning til å forbedre karakterer på lavere nivå selv om eleven/privatisten har karakter i samme fag på høyere nivå. Disse medlemmer mener at de innvendinger komiteen hadde mot denne åpningen, blir ivaretatt ved en primærvitnemålskvote.
Komiteen er enig i at ordningen med fordypningspoeng beholdes. Komiteen har merket seg at departementet legger opp til at elever på andre studieretninger enn studieretning for allmenne fag gis mulighet til å innpasse studieretningsfag som kan gi fordypningspoeng innenfor det handlingsrommet de har, og slutter seg til dette. Komiteen mener dette bør kunne innføres omgående slik at dette gjelder også for de elever som fullfører videregående utdanning våren 1997.
Komiteen har videre merket seg at
enkelte høringsinstanser påpeker at elever som går på studieretning for
musikk, dans og drama, vil kunne tape i konkurransen med elever med
fordypningspoeng. Komiteen vil vise til at opptak til studier ved
eksempelvis Musikkhøgskolen og kunstskolene tar utgangspunkt i
opptaksprøver, en ordning som også vil bli videreført, og at antall
fordypningspoeng neppe vil være et utslagsgivende momentet ved inntak til
disse studiene.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, ser imidlertid at det er enkelte andre
utdanninger som lærerutdanning og førskolelærerutdanning, hvor elever uten
fordypningspoeng kan tape i konkurransen, til tross for at de vil ha en
fordypning i musikk som kan være relevant for studiene. Flertallet ber
derfor departementet før opptak til studieåret 1998/99 finne en ordning hvor
elever med studieretning for musikk, dans og drama kan gis fordypningspoeng
ved opptak til studier hvor linjen gir relevans. Slike tilleggspoeng må
også gis til dem som fullfører denne linjen våren 1997.
Komiteen finner forslaget om å innføre
ekstra fordypningspoeng for realfag interessant og mener forslaget fra
arbeidsgruppen bør innføres som en prøveordning. Ordningen bør evalueres
etter at den har fungert et par år. Komiteen mener imidlertid det bør gis
samme antall bonuspoeng for alle de fire realfagene, og vil understreke
behovet for en styrking av realfagene generelt. Komiteen vil også peke på
at det historisk har vært store forskjeller i valg av realfag mellom gutter
og jenter, og tror en premiering kun av matematikk og fysikk kan ende opp
som typiske « guttepoeng ». Komiteen mener det ville være uheldig. Komiteen
mener for øvrig at elever fra og med høsten 1997 skal kunne starte
opptjeningen av slike tilleggspoeng.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre ved behandling av budsjettet for 1997 fremmet forslag om å innføre tilleggspoeng for realfag og at elever på studieretning for idrettsfag skulle kunne oppnå fordypningspoeng på linje med elever på studieretning for allmennfag. Disse medlemmer er tilfreds med at departementet nå foreslår det samme.
Komiteen slutter seg til departementets forslag om å innføre en primærvitnemålskvote opp til 21 år som kommer til erstatning for dagens ungdomskvote. Komiteen mener det er rimelig å definere primærvitnemål som det vitnemål som eleven/privatisten får etter første gang å ha fullført og greidd videregående opplæring med generell studiekompetanse. Videre må det være en forutsetning at vitnemålet skal være avlagt innenfor en 3-års periode, eller en 4-års periode dersom vedkommende har vært utvekslingselev ett år eller gått et år på folkehøgskole, eller på kortere tid. Komiteen mener en slik begrensning er nødvendig for å hindre tilpasninger i form av bevisst stryk for senere å gå opp som privatist eller bruk av fire eller fem år som privatist før endelig vitnemål oppnås. Komiteen understreker imidlertid at man i særskilte tilfeller kan søke om å få vitnemålet godkjent som førstegangsvitnemål selv om man har brukt lengre tid - eksempelvis ved dokumentasjon av sykdom.
Dersom søkeren etter fullført videregående skole har tatt fag for å oppfylle spesielle opptakskrav til en utdanning, tas denne karakteren inn i beregningen som et tillegg. Vitnemålet er fortsatt å betrakte som primærvitnemål.
Komiteen slutter seg til
departementets forslag om at kun skolepoengene skal telle for dem som søker
opptak gjennom primærvitnemålskvoten. Komiteen forutsetter at
fordypningspoeng og realfagpoeng inkluderes i denne poengsummen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener det er viktig nå å fatte vedtak om prinsippene for primærvitnemålskvote.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen opprette en
eller flere kvoter for primærvitnemål. Kvoten/kvotene skal i størrelsen
ligge mellom 30 og 40 %, dog slik at de som i dag har en høyere kvote kan
beholde denne. Kvoten/kvotene bør kunne endres ut fra endringer i
søkergrunnlaget. Stortinget ber om å bli orientert om Regjeringens
beslutning i saken. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten
Christiansen har merket seg at departementet vil vente med å fremme forslag
om en fast prosent for primærvitnemålskvoten til det foreligger en nærmere
analyse av søkerdataene. Disse medlemmer forutsetter at prinsippene for
form og størrelse på primærvitnemålskvoten skal fastsettes av Stortinget.
Disse medlemmer vil allerede nå understreke at en slik kvote ikke må være så
stor at kravene for å komme inn for dem som søker utenom kvoten, blir for
høye. Disse medlemmer vil be departementet vurdere om en slik kvote skal
gjelde ved opptak til alle typer studier, eller om den bør begrenses til å
gjelde studier hvor det tradisjonelt sett kreves meget høye poengsummer for
å komme inn, så som medisin-, journalist- og veterinærstudiet. Alternativt
bør det vurderes om det bør opereres med to ulike kvoter: én relativt stor
primærvitnemålskvote for de forannevnte studiene, samt én mindre kvote for
andre studier. Disse medlemmer mener også det bør vurderes om det bør være
en fast kvotestørrelse. Antall søkere til høyere utdanning kan komme til å
endre seg fremover. Forhold som redusert ledighet, lavere ungdomskull og
antall studieplasser vil kunne innvirke på søknadsmengden. Det er derfor
mulig å tenke seg en ordning hvor primærvitnemålskvoten varierer noe innen
gitte intervaller fra år til år innenfor en maksimalgrense fastsatt av
Stortinget - evt. at kvotens størrelse fastsettes årlig sammen med sak om
regulering av opptak til høyere utdanning. Disse medlemmer ber
departementet komme tilbake til Stortinget med en grundig vurdering av disse
elementene, slik at endelig modell for primærvitnemålskvote kan fastsettes
av Stortinget, og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med forslag til prinsipper for fastsettelse av form og størrelse på
primærvitnemålskvoten for opptak til høyere utdanning. »
Disse medlemmer forutsetter at dette ikke medfører noen forsinkelse i forhold til ikrafttredelsestidspunktet.
Komiteen viser til at departementet
nevner muligheten for å innføre en kvote for søkere med yrkeskompetanse og
generell studiekompetanse slik at kun disse søkerne konkurrerer med
hverandre. Videre viser komiteen til at departementet vil vurdere kvoter i
forbindelse med dem som er 23 år og har studiekompetanse på grunnlag av fem
års erfaring fra arbeidsliv eller utdanning, og som fyller kravene i de
felles allmenne fagene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil også peke på gruppen av voksne med lang arbeidserfaring, men uten formell studiekompetansen. Flertallet ser at det finnes gode argumenter for å sikre søkere fra alle disse gruppene mulighet for å nå opp i kampen om studieplassene. Samtidig ser flertallet at det vil være uheldig å innføre for mange ulike kvoter, fordi kvotene til sammen kan komme til å legge beslag på en så stor andel av studieplassene at søkere som ikke faller inn under noen av ordningene får en urimelig hard konkurranse om de gjenværende plassene. Flertallet vil derfor be departementet foreta en helhetlig gjennomgang av hensiktsmessigheten av kvoter utover primærvitnemålskvoten og legge dette frem for Stortinget til endelig vedtak.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med forslag til prinsipper for form og størrelse på de kvoter det er
aktuelt å innføre for opptak til høyere utdanning i tillegg til
primærvitnemålskvoten. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på viktigheten av at departementet får hjemmel til å fastsette en kvote for søkere med yrkeskompetanse. Etter R-94 utgjøres generell studiekompetanse av 5 kjernefag fra videregående opplæring. Mange voksne med til dels lang yrkeserfaring ønsker seg høyere utdanning. Også disse må sikres rimelige vilkår til å konkurrere om studieplasser.
Disse medlemmer vil videre peke på at det såkalte Buer-utvalget bl.a. utreder spørsmålet om uttelling for realkompetanse. Dette vil være viktig for å sikre voksne søkere muligheter for høyere utdanning.
Disse medlemmer vil be om at krav til generell studiekompetanse for voksne vurderes i den varslede stortingsmeldingen om etter- og videreutdanning. Disse medlemmer ser at det er gode argumenter for å sikre voksne med realkompetanse mulighet til opptak til høyere utdanning og vil be departementet se til at Buer-utvalget legger vekt på dette forhold.
Disse medlemmer vil videre be om at
departementet vurderer en voksenkvote som en del av det totale opptaket og
at dette også kan utredes som en del av etter- og videreutdanningsreformen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at det er viktig å sikre voksne muligheter for høyere studier.
Disse medlemmer mener videre at
voksne, etter fylte 30 år og med minst 10 års arbeidsansiennitet, som ønsker
høyere utdanning, men som ikke har formell studiekompetanse, må ha en
mulighet til å avgjøre om de har de nødvendige basiskunnskapene for et åpent
studium. Det enkelte lærested må ha ansvar for å klargjøre hvilken
basiskunnskaper det er snakk om.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
det er verdifullt at personer med yrkesfaglig bakgrunn og voksne med
erfaring fra arbeidslivet søker høyere utdanning. Disse medlemmer vil
imidlertid advare mot at kravene til studiekompetansen senkes eller fravikes
for enkeltgrupper.
Komiteen slutter seg til at det også i fremtiden må være mulig å ta opp søkere utenom poengreglene etter individuell vurdering. Komiteen har merket seg at departementet ennå ikke har drøftet hvordan søknadsbehandlingen for denne gruppen skal være i et felles system, men at man vil vurdere dette i forbindelse med utformingen av forskriftene.
Komiteen deler departementets syn på behandlingen av søkere som tidligere har fullført høyere utdanning av minst 2 års lengde, og tar til etterretning at departementet varsler at de vil komme tilbake til hvordan disse søkerne skal behandles i forhold til rangering i forbindelse med behandlingen av den endelige forskriften. Komiteen ber om å bli orientert om dette som en del av saken om de ulike kvoteordningene som komiteen ovenfor har bedt departementet komme tilbake med.
Komiteen har merket seg at det ifølge meldingen vil bli startet med prøvedrift av en nasjonal vitnemålsdatabase fra 1998. Departementet opplyser i brev av 27. mai 1997 til komiteen at konsesjon fra Datatilsynet til å føre et slikt register ble gitt allerede 30. juni 1994, men da på grunnlag av et noe annet opplegg. Departementet mener imidlertid det nye opplegget ikke er vesensforskjellig fra det som tidligere er gitt konsesjon. Komiteen tar dette til orientering, men vil be departementet oversende det endrede opplegget til Datatilsynet for å sikre at tilsynet deler departementets oppfatning.
Komiteen viser til tidligere vedtak om å innføre tre konkurransepoeng ved opptak til høyere utdanning for alle elever som har studiekompetansen og som gjennomfører et folkehøgskoleår med minimum 90 % fremmøte. Komiteen slutter seg til departementets forslag om at et fullført årsstudium eller tilsvarende ved universitet eller høyskole skal telle like mye som et folkehøgskoleår og altså gi tre poeng, mens et 10-vekttallsstudium skal gi 1,5 poeng.
Komiteen slutter seg til forslaget om
å sette et tak på tre poeng for uttelling for utdanning.
Komiteens medlem representanten Christiansen gikk under behandling av St.meld. nr. 51 (1995-1996) imot å innføre en ordning med tilleggspoeng for et folkehøgskoleår. Dette medlem mener imidlertid de som nå i lys av Stortingets vedtak har valgt å søke seg et år på folkehøgskole har krav på at det offentlige er forutsigbart, og vil derfor ikke i denne saken fremme forslag om å omgjøre denne ordningen.
Komiteen ser at det finnes argumenter
som taler for at relevant praksis burde tillegges vekt i forhold til opptak
til studier. Imidlertid erkjenner komiteen at det vil være vanskelig å
foreta avgrensninger i forhold til hva som er relevant og hva som ikke er
relevant, og er redd for at en tildeling av poeng for relevant praksis vil
gjøre systemet mer uoversiktlig. Komiteen deler departementets utgangspunkt
om at systemet bør være så enkelt som mulig, og vil derfor slutte seg til
forslaget om å opprettholde en poenggivning for alder og en begrensning av
denne ordningen til en opptjeningstid på 4 år.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til forslaget om 2 alderspoeng pr. år begrenset
oppad til 8 alderspoeng.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
representanten Christiansen slutter seg ikke til forslaget om at det skal
gis 2 alderspoeng for hvert år. En slik ordning vil bety at søkere vil
kunne oppnå hele 8 poeng for alder samtidig som det settes et tak for
uttelling for utdanning på kun 3 poeng. Disse medlemmer mener det vil være
urimelig for de yngre søkerne som ikke kommer inn under
primærvitnemålskvoten at alder skal kunne telle så mye mer enn utdannelse.
Disse medlemmer foreslår derfor en ordning med 1 alderspoeng pr. år
tilsvarende den ordningen universitetene har praktisert, og vil fremme
følgende forslag.
« Med virkning fra skoleåret 1998-99 skal elever ved opptak til høyere utdanning gis ett alderspoeng for hvert år i fire år etter fylte 19 år. »
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Christiansen, mener det er rimelig
at de som avtjener sin grunnlovspålagte verneplikt, gis like mange poeng som
dem som velger å gå et år på folkehøgskole. Flertallet forutsetter
imidlertid at vernepliktige ikke kan opparbeide poeng både for avtjent
verneplikt og som resultat av høyere utdanning/folkehøgskole, og vil fremme
forslag om dette:
« Studiesøkere som har fullført
førstegangstjeneste, skal med virkning fra studieåret 1998-99 få uttelling i
form av 3 konkurransepoeng ved opptak til høyere utdanning. Slike poeng kan
ikke gis i tillegg til poeng for høyere utdanning/ folkehøgskole, ettersom
øvre tak for konkurransepoeng ved opptak til høyere utdanning skal være 3
poeng. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti deler departementets
oppfatning om at ordningen med poeng for militær førstegangstjeneste
forlenges inntil forslagene fra det offentlige utvalget som er nedsatt for å
vurdere fordeler for dem som avtjener verneplikt, er behandlet.
Komiteen viser til at departementet i brev av 27. mai 1997 til komiteen opplyser at kvinner som fullfører frivillig militærtjeneste også får tilleggspoeng dersom de legger frem tildelt militært tjenestebevis, og at opplysningene i meldingen om at kvinner ikke får poeng er en inkurie. Komiteen tar til etterretning at denne likebehandlingen videreføres.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til departementets forslag om at det kan gis
tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at det bør være en sterk begrensning av antall tilleggspoeng som kan opparbeides. Disse medlemmer mener derfor at det ikke bør gis tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn. Disse medlemmer viser til at tilleggspoeng for kjønn til nå for det meste er gitt ved søknad til teknologiske utdanninger, og disse medlemmer mener en innføring av en ordning med realfagpoeng også for biologi og kjemi vil virke positivt for kvinnelige søkere til denne typen utdanninger og kompensere for et bortfall av kjønnspoeng.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen,
slutter seg til departementets forslag om at loddtrekning bør brukes som
rangeringskriterium dersom flere søkere har samme poengsum.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil gå imot forslag om å bruke loddtrekning dersom søkere har samme poengsum. Disse medlemmer mener at det i slike tilfeller må opprettes ekstra studieplasser slik at søkere med samme poengsum likebehandles.
Komiteen slutter seg til
departementets forslag om at opptaksprøver og innsendte arbeider kan brukes
ved opptak til kunstneriske utdanninger.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, deler imidlertid den oppfatning som er
kommet til uttrykk fra flere høringsinstanser, om at opptaksprøver også kan
være en god rangeringsmekanisme for andre utdanninger. Flertallet vil be
om at det åpnes for en forsøksordning med opptaksprøve som
rangeringskriterium for institusjoner som ønsker å prøve dette ut ved opptak
til spesifikke studier og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen innføre en
forsøksordning med opptaksprøve som rangeringskriterium for institusjoner
som ønsker å prøve dette ut. »
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Norgesnettrådet, etter anbefaling fra Universitetsrådet og Høyskolerådet, skal fastsette opptakskravene ut over generell studiekompetanse. Disse medlemmer mener at dette også skal gjelde spørsmålet om opptaksprøver.
Stortinget har allerede vedtatt at folkehøgskolepoengene skal gjelde fra inntaket til studieåret 1998/99. Komiteen vil slå fast at folkehøgskolepoengene skal komme som et alternativ, og ikke som noe tillegg til poeng for høyere utdanning, og at det også for høyere utdanning skal gis 3 poeng for et års studium og 1H for et halvt års studier.
Disse endringene kan etter komiteens
oppfatning gjennomføres for opptaket til studieåret 1998/99.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Christiansen, vil i denne
sammenheng vise til at også forslaget om at det alternativt gis 3 poeng for
fullført militær-/siviltjeneste, kan gjennomføres for opptaket til
studieåret 1998/99.
Komiteen vil for øvrig vise til de ulike flertall som ovenfor har slått fast ulike muligheter for fordypningspoeng, og understreke at disse ordningene skal tre i kraft i tråd med de tidsangivelser som fremkommer under det enkelte punktet.
Komiteen vil understreke at elever i videregående skole allerede fra første skoleår bør være kjent med at standpunkt- og eksamenskarakter ikke kan forbedres uten at de havner i en annen opptakskvote. Dersom regelverket trer i kraft i 1999/2000 slik departementet foreslår, vil elever som begynte i videregående opplæring høsten 1996 blir rammet av et vedtak de ikke har hatt forutsetninger for å forholde seg til. Når det gjelder det resterende regelverket mener komiteen derfor at de kvoteordningene som meldingen tar sikte på å innføre først bør gjøres gjeldende fra studieåret 2000/2001.
For øvrig vil komiteen understreke at de ordninger med primærvitnemålskvote som gjelder ved flere studier i dag, videreføres inntil nytt regelverk trer i kraft.
Komiteen tar til etterretning at samordning av opptak og innføring av felles rangeringsregler til alle grunnutdanninger ikke vil medføre økte utgifter.