| |
Hvilke konsekvenser vil samtykke til å la seg binde av den reviderte landmineprotokollen av 3. mai 1996 ha for Norges forsvarsstruktur og elementer og systemer som inngår i vår forsvarsstruktur?
Herunder ønskes spesielt forklaring på følgende deler av protokollens tekst:
| - | Hva menes med begrepet «andre innretninger» i artikkel 3.1, c ? |
| - | Hvordan skal artikkel 3.3 tolkes (omfang) ? |
| - | Hvordan skal artikkel 6.3, vedrørende fjernleverte miner, tolkes ? |
For å kunne avgi innstilling slik at proposisjonen kan behandles i vår, er komiteen avhengig av å motta svar i løpet av tirsdag 10. juni d.å.
Det vises til utenrikskomiteens brev av 9. ds. med spørsmål i tilknytning til behandlingen av St.prp. nr. 73 (1996-1997) Om samtykke til å la seg binde av den reviderte landmineprotokollen av 3. mai 1996 og protokollen om blindande laservåpen av 13. oktober 1995, begge til FN-konvensjonen av 10. oktober 1980 Om forbod mot eller restriksjonar på bruken av visse konvensjonelle våpen som kan skade i utrengsmål eller som kan ramme vilkårleg.
Spørsmålene har vært forelagt
Forsvarsdepartementet, som har svart som følger på hovedspørsmålene i de to
brev:
« Forsvaret har fulgt opp forbudet mot antipersonellminer i Norge (jf. Stortingets behandling av Innst.S.nr.186 (1994-1995). Tiltredelse av protokollen har derfor ingen ytterligere konsekvenser for Forsvaret i den forstand at det ikke vil ha noen følger for nye operative konsepter og doktriner at Norge binder seg til den reviderte landmineprotokollen.
Svarene på de tre underspørsmålene fra
Høyres stortingsgruppe er som følger:
1. Hva menes med begrepet « annen innretning »i artikkel 3.1, c ?
Definisjonen av dette begrepet står i artikkel 2.5:
« Andre innretningar », manuelt utlagt
ammunisjon og innretningar, medrekna improviserte sprenginnretningar, som er
tiltenkt å drepe, skade eller øydelegge, og vert utløyst ved fjernkontroll
eller automatisk etter ei viss tid. »
2. Hvordan skal artikkel 3.3 tolkes (omfang) ?
Artikkel 3.3 lyder:
« det er under alle omstende forbode å bruka noka mine, minefelle eller annan innretning som er utforma eller er av slik art at ho kan valde skade eller liding i utrengsmål. »
Ordlyden legger opp til en definisjon
av « utrengsmål ». Med dette må forstås at det må være klare beveggrunner for
bruken av minene. En legger opp til at miner kun skal brukes mot militære,
og at bruken ikke skal være vilkårlig. Artikkelen oppsetter en nedre grense
for hva som må til for at en skal kunne bruke miner. Resten av artikkelen
beskriver forhold som ikke er i utrengsmål, men som av andre grunner ikke er
lovlig, f.eks. 3.7 som oppsetter et generelt forbud mot bruk av miner til
represalier mot sivilbefolkningen. Når det gjelder spørsmålet om hvor denne
grensen går, er det ikke enkelt å bestemme det. Dette blir subjektiv
vurdering. En ting er imidlertid klart, og det er at den som ønsker å legge
miner, må foreta en bevisst vurdering om behovet. Dersom man ikke har en
militær virkning, er det ikke tillatt med bruk av miner.
kal artikkel 6.3 vedrørende fjernleverte miner, tolkes?
Artikkel 6.3 lyder:
« Det er forbode å bruke fjernleverte miner som ikkje er antipersonellminer, med mindre dei så langt det er praktisk gjennomførleg er utstyrte med ein effektiv mekanisme som sikrar at dei vert øydelagde eller nøytraliserte, og har ein deaktiveringsmekanisme som er konstruert slik at mina ikkje lenger vil fungere som ei mine når ho ikkje lenger tener det militære føremålet som leg til grunn for at ho vart utlagt. »
Teksten legger opp til at miner lagt av fly eller levert ved hjelp av raketter, skal ha spesielle egenskaper. Det gjelder i denne sammenheng alle andre miner enn antipersonellminer. Spørsmålet her er hvor lenge en skal kunne si at minene har militært formål. Sett i sammenheng med artikkel 6.2 og teknisk vedlegg artikkel 3 må minene automatisk deaktiveres senest etter 120 dager. Artikkel 6.3 oppsetter altså en ytterligere begrensning på hvor lenge minene skal være aktive. »