|
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby
Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet,
Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre,
Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Arne Alsåker Spilde, fra Sosialistisk
Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Kristelig Folkeparti,
Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød
Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til
at dokumentet ble oversendt finansministeren til uttalelse i brev av 5. juni
1997. Finansministerens svarbrev av 10. juni 1997 følger som vedlegg til
denne innstillingen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og
representanten Stephen Bråthen, viser til at Husbanken har en sosial profil
på sine utlån. På denne måten vil det foretas en renteutjamning mellom lån
med ulik sikkerhet. Dette innebærer at Husbankens kunder til enhver tid
oppnår den gunstigste rente i forhold til den kundegruppe de tilhører.
Flertallet mener denne sosiale profilen bør videreføres ved at
rentemarginene ikke differensieres slik det foreslås i dokumentet. Dette
vil medføre at Husbankkunder uten slik sikkerhet vil få relativt sett
dårligere vilkår enn andre.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, mener innføring av den type rentedifferensiering som foreslås i dokumentet vil etablere et nytt prinsipp i Husbankens utlånspolitikk. Det vil da bli vanskelig å foreta avgrensninger til annen type rentedifferensiering f.eks. i forhold til lånets andel av boligverdi.
Flertallet vil peke på at den type
husleiefond som det refereres til er innført av kundene selv, og dermed også
bør være i kundenes interesse. Videre kan ikke innbetalingene lenger
betraktes som et « ekstra rentepåslag » i den grad det blir aktuelt å trekke på
et slikt fond.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse synes det er forunderlig at
det stortingsflertallet som har lagt om rentesystemet i Husbanken til et
markedssystem og som har argumentert for at fordelingspolitiske målsettinger
må nås gjennom tilskuddsordninger - bruker fordelingspolitiske begrunnelser
for å avvise forslaget fra representanten Hillgaar. Dersom forslaget først
og fremst skulle vurderes ut fra fordelingspolitiske hensyn burde det være
av interesse at boforholdsundersøkelsen 1995 slår fast at beboere i
borettslag i gjennomsnitt klart har lavere inntekt enn beboere i
selveierboliger.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forslaget må vurderes på forretningsmessig grunnlag. Det er et faktum at beboere i borettslag sparer Husbanken for administrasjonsutgifter fordi det er effektivt for Husbanken å forholde seg til et borettslag som en kunde i stede for til hver enkelt beboer. Disse medlemmer viser også til at Stiftelsen Boligsamvirkets Fond mot Husleietap eller andre sikringsformer som betales av borettshavere også sikrer Husbanken mot tap på husbanklån som inngår i fellesgjeld i borettslag. Disse medlemmer mener dette er forhold som burde komme beboere i borettslag til gode. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn til forslaget.