Innst.S.nr.303 (1996-1997)

Innst.S.nr.303 (1996-1997)
Innstilling fra forsvarskomiteen om investeringer i Forsvaret.

Vedlegg

Brev fra forsvarsministeren til Stortingets forsvarskomité, datert 11. juni 1997.

Spørsmål til St.prp. nr. 57 (1996-1997) - om investeringer i Forsvaret

I forbindelse med behandlingen av ovennevnte proposisjon, ønsker komiteen svar på en del forhold knyttet til prosjekt 7630 - Nye middels tunge transportfly. Under følger en nærmer redegjørelse i tilknytning til de fremsendte spørsmål.

Hvilke behov knyttet til antall fly, og hvilken tidshorisont er det som ligger til grunn for det skisserte programmet?

Forsvarets seks C-130H Herkules middelstunge transportfly nærmer seg sin maksimale tekniske levealder. De vil ikke kunne operere sikkert etter år 2000 uten stadig økende driftskostnader og en omfattende oppdatering. Kostnytte analyser viser at det vil være økonomisk fornuftig å skifte ut flyene nå. for at Forsvaret skal kunne opprettholde nåværende lufttransportkapasitet i fred, krise og krig forutsetter nyanskaffelsen et samme antall fly som i dag.

-	Gitt Stortingets tilslutning til prosjektet i St.prp. nr. 57 (1996-1997) vil levering av nye fly skje i perioden 1999-2000. Levetiden for de nye flyene (med en oppdatering i løpet av perioden) er beregnet til 30 år.

Hvilke alternativer knyttet til flytyper, antall, tekniske spesifikasjoner m.v. er det som legger til grunn for den antatte kostnadsrammen på prosjektet?

Det finnes ikke alternative kandidater i den vestlige verden i klassen « middels tunge » transportfly. Det er ønskelig at det er en kjent flytype hvor Norge ikke blir første brukernasjon. Ved valg av flytype må gjenbruk av støtteutstyr og materiell som Forsvaret allerede disponerer vektlegges. Det er også viktig at flyene skal kunne operere fra nye Gardermoen flystasjon uten endringer av bygg og anlegg, og å begrense initiell utdanning og trening av operativt og teknisk personell. Som nevnt over er det behov for like mange fly som før for å opprettholde dagens lufttransportkapasitet.

De tekniske spesifikasjonene forutsetter bruk av standard fly («baseline version»). I tillegg har Forsvaret stil krav om egenbeskyttelse av fire fly slik at de kan operere sikrere i områder hvor de kan bli utsatt for beskytning av lettere våpen på bakken. I tillegg ønskes en avtale om teknisk støtte fra leverandøren i tre år som vil kunne redusere risikoen ved prosjektet, og samtidig skaffe til veie bedre data ifm kjøp av reservedeler og etablering av vedlikeholdskonsept.

-	Blant annet med utgangspunkt i ovennevnte er kostnadsrammen beregnet på grunnlag av markedsundersøkelser i 1996. Formelle bindende tilbud, som vil gi mer eksakt kostnadsgrunnlag, blir først innhentet når Stortinget har godkjent prosjektet.

Hvilke kravspesifikasjoner er det som ligger som grunnlag for nyanskaffelsene?

-	Spesifikasjonene tilfredsstilles av standard fly med norske tilpasninger for egenbeskyttelse som nevnt over.

Hvilke avhendingspriser på de flyene vi har er det som ligger til grunn, og er dette en eventuell (redusert) del av den totale kostnadsrammen?

Det er vanskelig å si noe sikkert om hva avhendingsprisene på de eksisterende flyene vil bli. Det er ikke tatt hensyn til avhendingsinntekter i kostnadsrammen. Utgangspunktet er at avhendingsinntektene skal dekke de kostnader som en utfasing av den gamle flyparken vil medføre. En eventuell avhending ved salg vil bli foretatt etter de regler som gjelder for all avhending av materiell i Forsvaret i henhold til Tjenestereglement for Forsvaret klasse 7.

Er det C-130J som er tenkt anskaffet? Er det i så fall de samme kravspesifikasjonene vi har lagt til grunn som britene har? Det er kjent fra media (ref JANEs Defence Weekly 28 May 1997) at det er oppstått forsinkelser i leveransene til RAF. Er Norge blitt orientert om slike problemer, og er det eventuelt iverksatt tiltak for å unngå at vi skal komme opp i tilsvarende problemer som britene har?

Det er ennå ikke foretatt noe formelt valg, men C-130J er for tiden den eneste aktuelle kandidaten. Den kravspesifikasjon som legges til grunn er i all hovedsak den samme som RAF/Storbritannia; RAAF/Australia og USAF/USA benytter ved sine kjøp. RAF kjøper 25 fly, RAAF kjøper 12 fly og USAF kjøper foreløpig 2 fly. Luftforsvaret har nær kontakt med nevnte kjøpere.

Storbritannia vil bli det første landet som mottar nye fly. Forsinkelsen i leveransene til RAF skyldes problemer knyttet til sertifiseringen av de nye flyene, noe Luftforsvaret er kjent med. Forsvaret er av den oppfatning at forsinkelsene ikke vil kreve spesielle tiltak fra norsk side, da sertifiseringen er forutsatt være avsluttet lenge før Norge planlegger mottak av første fly mot slutten av 1999.

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon