Innst.S.nr.23 (1997-1998)
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Siri Frost Sterri og Svein Ludvigsen om å gi kommuner i det samiske forvaltningsområdet rett til å velge nasjonal eller samisk læreplan for grunnskolen.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Sigvald Oppebøen Hansen, lederen Grete Knudsen, Synnøve Konglevoll, Rune E Kristiansen og Tomas Norvoll, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Anne Brit Stråtveit, fra Høyre, Inge Lønning og Petter Løvik, fra Senterpartiet, Marit Tingelstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam og fra Venstre, Helene Falch Fladmark, viser til forskrift av 16. juli 1997 om læreplanverkene for grunnskolen, der det fastsettes at elever innenfor det samiske forvaltningsområdet skal bruke det samiske læreplanverket.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil påpeke at valg av læreplan ikke er, og heller ikke har vært, en kommunal oppgave. Flertallet vil videre påpeke at læreplanverket for den 10-årige grunnskolen og det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen er likeverdige planverk med felles oppbygging og struktur. De overordnede målene for opplæringen i grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring, nedfelt i den generelle delen av læreplanverket, er felles for de to læreplanverk. Begge planverk skal være med å utvikle grunnleggende kunnskaper og kyndighet gjennom et 10-årig skoleløp, og gi grunnlag for videregående opplæring.

       Flertallet vil vise til at det samiske læreplanverket er utformet for å ta hånd om de spesielle utfordringer klasser, skoler og kommuner i de samiske forvaltningsområder står overfor. Felles for elever som er bosatt i kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk og kultur, er at deres lokalsamfunn er preget av at de er flerkulturelle og flerspråklige. Gjennom det samiske læreplanverket vil elevene i disse distriktene få en god mulighet til å bygge opp en positiv tilhørighet til sitt eget nærmiljø. Slik flertallet ser det, er en av intensjonene med det samiske læreplanverket å skape forståelse mellom folkegruppene. I den sammenheng ser flertallet det som uheldig at det i prinsippdelen av planen er uttalt følgende: « Opplæringen skal som helhet bidra til å fremme samisk identitet » og « Skolen skal støtte hjemmet i oppfostringen av en ny samisk generasjon ». Samtidig vil flertallet presisere at bruken av begrepet « samisk identitet » i læreplanverket ikke skal forstås dithen at det legges opp til at noen av elevene skal tvinges til å skifte identitet, slik det også er presisert fra departementets side.

       Flertallet vil understreke at elever som følger det samiske læreplanverket, ikke trenger å ha opplæring i eller på samisk. Elever som ikke har samisk språk i fagkretsen, vil få norsk som opplæringsspråk i alle fag, samt norske lærebøker.

       Flertallet vil videre understreke at den enkelte skole eller flere skoler i fellesskap ut fra lokale vurderinger bl.a. kan konkretisere og vekte innholdet i læreplanene for fag, og vekte tidsbruken. Det lokale arbeidet med læreplanene skal danne grunnlag for planleggingen av undervisningen på klasse- og elevnivå. Slik flertallet ser det, ligger det en direkte oppfordring til å gjøre de tilpasninger som er nødvendig, ut fra elevenes ulike bakgrunn og forutsetninger. Slik flertallet vurderer det, gir dette lokale myndigheter muligheter til å tilpasse opplæringen slik at de ulike gruppene får et tilbud som tilfredsstiller deres behov.

       Flertallet er i brev fra statsråden datert 14. november 1997 gjort kjent med at departementet vil ta kontakt med foreldregruppene, de aktuelle kommunene og Sametinget for å komme i dialog med partene for å finne en tilfredsstillende løsning. Flertallet er enig i denne framgangsmåten, og vil i den sammenheng henstille til departementet om å endre enkelte formuleringer i prinsippdelen i den samiske læreplanen, slik at de blir i tråd med intensjonene med planen.

       Flertallet vil på denne bakgrunn avvise forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det i forskrift av 16. juli 1997 om læreplanverkene ble fastsatt at alle elever innenfor det samiske forvaltningsområdet - uavhengig av om de får opplæring i samisk - skal bruke det samiske læreplanverket. En slik formulering kan i seg selv virke diskriminerende i forhold til andre befolkningsgrupper i området.

       Disse medlemmer viser også til svarbrev fra Sametinget til komiteen, datert 19. november 1997, hvor det sterkt blir presisert den enkeltes rett til å få opplæring som er tilpasset den enkeltes bakgrunn. Det blir hevdet at denne retten ikke ble ivaretatt i det tidligere planverket, Mønsterplanen av 1987, hvor alle elever har måttet lære i henhold til et sentralt tilpasset planverk, spesielt med tanke på fag som historie, samfunnsfag og naturkunnskap. Det hevdes også at Mønsterplanen har ført til manglende kunnskaper om egen kultur og historie.

       Disse medlemmer vil påpeke at Sametinget i sin høringsuttalelse til de omtalte forskriftene skrev:

       Disse medlemmer finner det nærmest underlig at Sametinget ikke har vurdert det samiske læreplanverket innført i minst en skolekrets i Oslo kommune, idet Oslo kommune har det absolutt største antallet samer i Norge, boende innenfor sine kommunegrenser i Norge. Disse medlemmer vil påpeke at det finnes en nasjonal læreplan som burde ivareta opplæring både i det samiske språk og i den samiske kultur. Disse medlemmer vil henlede oppmerksomheten på det faktum at differensiert undervisning i henhold til en nasjonal læreplan burde kunne ivareta de språklige minoriteters eventuelle behov for spesialopplæring.

       Disse medlemmer viser til at man i et lite land som Norge med kun 4,5 mill. innbyggere fordelt på en lang rekke etniske minoriteter, ikke ønsker særskilte læreplaner for å ivareta denne mangfoldige gruppens behov.

       Disse medlemmer foreslår primært:

       « Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 16. juli 1997 om læreplanverkene for grunnskolen slik at det etableres en felles nasjonal læreplan for grunnskolene. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre er av den oppfatning at departementets forskrift av 16. juli 1997 har skapt en helt unødvendig konflikt omkring innføringen av den nye samiske læreplanen. Denne konflikten lar seg etter disse medlemmers syn ikke løse ved å justere eller skifte ut enkeltstående ord eller uttrykksmåter i læreplanen. Læreplanens styrke er nettopp at den fremmer et helhetlig faglig-pedagogisk program, som fra begynnelse til slutt er utarbeidet med sikte på å imøtekomme samiske foreldres og samiske elevers rettmessige krav på et grunnskoletilbud som har som sitt overordnede mål å ta vare på deres språk og kulturtradisjon og styrke deres felles identitet som samisk folk. Disse medlemmer kan ikke se noen saklige grunner som tilsier at man for å realisere målsettingen bak den samiske læreplan skal insistere på at den også skal gjøres gjeldende for grupper av elever og foreldre som ikke selv tilhører den språk- og kulturtradisjon planen er utarbeidet for å ivareta. Å tvinge foreldre til å avfinne seg med at deres barn skal følge en læreplan som er utarbeidet for et helt annet formål enn det de ønsker å legge til grunn for barnas oppdragelse og skolegang, kan knapt være til gagn eller glede for noen av folkegruppene i de aktuelle lokalsamfunn. Det vil heller ikke være noe konstruktivt bidrag til å fremme de overordnede felles mål for de to læreplanverk som er godkjent til bruk i grunnskolen.

       Disse medlemmer finner at den konflikt som er skapt gjennom departementets håndtering av saken, best kan løses ved å ta utgangspunkt i det skolepolitiske grunnprinsipp at skolen er til for foreldrenes og barnas skyld, ikke omvendt. Valget mellom samisk og nasjonal læreplan bør derfor, så langt det er praktisk mulig, treffes av dem det angår, det vil si de som skal leve med konsekvensene i skolens hverdag i lokalsamfunnet. Ansvaret for å legge til rette for at så kan skje, bør ligge hos de lokale skolemyndigheter i den enkelte kommune. Disse medlemmer støtter intensjonen i dokumentforslaget og vil be Regjeringen om å endre læreplanforskriften for grunnskolen i tråd med dette.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er alvorlig at innføring av samisk læreplan har skapt konflikter i flere kommuner, og beklager sterkt departementets håndtering i forbindelse med innføringen av planen. Dette medlem mener konfliktene som innføringen av planen har medført i samiske kjerneområder, må tas på alvor, slik at intensjonene bak den samiske læreplanen om å skape forståelse mellom folkegruppene ikke blir undergravd. Dette medlem vil be departementet gjennomgå innholdet i Samisk læreplan og foreta nødvendige endringer innenfor de deler av planen der det er oppstått store konflikter. Dette medlem vil dessuten vise til at det i læreplanen er forutsatt omfattende lokale tilpasninger. Dette medlem vil understreke at det i denne sammenheng er svært viktig å ivareta og vektlegge de ulike folkegruppers behov i området på en slik måte at ingen kulturer eller minoriteter undertrykkes som en konsekvens av innføring av planen. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gjennomgå innholdet i Samisk læreplan og foreta nødvendige endringer innenfor de deler av planen der det er oppstått store konflikter. »