Innst.S.nr.67 (1997-1998)

Innst.S.nr.67 (1997-1998)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens orientering om de nordiske riksrevisjonenes undersøkelse av skatteforvaltningenes kontrollvirksomhet.

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/finansminister Gudmund Restad til kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 9. desember 1997.

Dok.nr.3:02 (1997-1998) - Riksrevisjonens orientering om de Nordiske riksrevisjonenes undersøkelse av Skatteforvaltningenes kontrollvirksomhet

1. Innledning

Det vises til brev av 27. november 1997 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i anledning komiteens behandling av ovennevnte dokument.

I brevet uttales følgende:

« Komiteen ønsker i denne forbindelse nærmere redegjort hva Finansdepartementet har gjort og planlegger igangsatt når det gjelder den fremtidige organiseringen av likningsetaten, jf finansministerens uttalelser i forbindelse med Stortingets behandling av Dok.nr.3:07 (1996-1997) - Riksrevisjonens undersøkelse av 10 likningskontorers praktisering av de ulike behandlingsnivåene i likningen for inntektsåret 1993, jf Innst.S.nr.157 (1996-1997). »

Innledningsvis henvises til finansministerens brev av 9. april 1997 til Kontroll- og konstitusjonskomiteen om saken, inntatt i Innst.S.nr.157 (1996-1997). Nedenfor redegjøres for Finansdepartementets oppfølging av saken; omtale i St.prp. nr. 1 (1997-1998), brev til Skattedirektoratet av 9. oktober 1997 og omtale i departementets foreløpige tildelingsbrev til direktoratet for 1998 av 3. november 1998.

2. Omtale av saken i St.prp. nr. 1 (1997-1998)

I St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Finansdepartementet omtales organiseringen av skatteetaten, herunder likningsforvaltningen, flere steder.

Under programkategori 23.20 Skatte- og avgiftsadministrasjon omtales skatteetatens og toll- og avgiftsetatens regionale organisasjon, og det uttales følgende (s 45): « Det er aktuelt å vurdere organiseringen av likningsforvaltningen, jf Innst.S.nr.157 (1996-1997). »

I samme del av proposisjonen behandles hovedstrategier på skatte- og avgiftsforvaltningens område, og blant de sentrale virkemidler fremheves (s 47) « organisatoriske tilpasninger/endringer ».

Under omtalen av kap 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten påpekes som et viktig utviklingstrekk at det stilles økte krav til en målrettet og effektiv skatteforvaltning. En av de sentrale utfordringene for etaten er derfor en (side 59) « effektiv arbeidsdeling og organisering ».

Skatteetaten har definert et antall hovedstrategier frem mot år 2000 som omtales i fortsettelsen av ovennevnte. Under hovedstrategien « Samordning og styrket samarbeid » understrekes bl.a følgende tiltak (s 60) : « Videreutvikle og effektivisere samarbeidet mellom fylkesskattekontorer og likningskontorer på tvers av fylkes- og kommunegrenser ».

3. Brev om saken til Skattedirektoratet

Under henvisning til Stortingets behandling av Innst.S.nr.157 (1997-1998) 22. april d.å og til møte med skattedirektøren 21. mai d.å, ba Finansdepartementet i brev av 9. oktober 1997 Skattedirektoratet om å foreta en gjennomgang av organiseringen av likningsforvaltningen mv. Hovedinnholdet i brevet gjengis nedenfor:

« Gjennomgangen vil i stor grad dreie seg om hvordan ressursene i skatteetaten skal organiseres og utnyttes mest mulig effektivt. Det er ønskelig at etaten selv står for en grundig og helhetspreget gjennomgang av dette, før departementet går nærmere inn i de enkelte temaer. Det er også naturlig at Skattedirektoratet har store frihetsgrader i valg av tilnærming og prosess. Departementet nøyer seg med å angi noen hovedlinjer i den anmodede gjennomgang.

Arbeidsdeling mellom ulike organer og enheter

Den første hovedlinjen gjelder arbeidsdelingen mellom ulike organer og enheter i den samlede skatteetat. Et grunnleggende prinsipp for de framtidige løsninger må være at skatteetaten ses som et samlet hele, hvor de enkelte organer og enheter skal bidra optimalt ut fra sine respektive fortrinn. Målet er både best mulig resultater i etaten og best mulig behandling av skattyterne mv. Framtidens behov for datateknologi, datakommunikasjon og spisskompetanse på faglige spørsmål tilsier en bred og variert tilnærming til hvor og hvordan oppgavene skal løses. Utgangspunktene om en desentralisert arbeidsdeling ligger fast, men det må skje tilpasninger til de effektivitets- og kvalitetskrav som melder seg.

Under hovedlinjen arbeidsdeling bør bl.a. følgende temaer vurderes:

-	utvidet oppbygging og bruk av fagmiljøer ved noen kontorer til bistand for andre kontorer (bistand til saksforberedelse før vedtak)

-	utvidet utlån av personell fra ett kontor til midlertidig tjenestegjøring ved annet kontor

-	lovregulert adgang i særlige sakstyper til å overføre det stedlige likningskontoret vedtaksmyndighet i første instans til annet likningskontor med særlig fagkompetanse (men uten skifte av stedlige nemnder ved evt. klagebehandling)

-	lovregulert adgang i særlige sakstyper til å overføre det stedlige likningskontorets vedtaksmyndighet i endringssak til fylkesskattekontoret (men uten skifte av stedlige nemnder ved evt. klagebehandling)

lovregulering om at likningskontoret overtar likningsnemndas formelle hovedansvar for alle eller de fleste førsteinstansvedtakene, slik at nemndene blir rene eller nesten rene klage- og overprøvingsorganer. Departementet viser her til den foreløpige gjennomgangen i St.prp. nr. 44 (1993-1994) pkt 6.5.6, som Stortinget den gang ikke tok noe standpunkt til. Temaet er blitt aktualisert gjennom utviklingen av forenklet selvangivelse og den forestående utvikling av forhåndsutfylt selvangivelse. Temaet omfatter også spørsmål om hvor vedtaksmyndigheten i første instans skal ligge når det gjelder tilleggsskattesaker, likningskontorets eget personale og nemndsmedlemmer med familie, og saker hvor likningssjefen er ugild (delegasjonsbegrensningene i likningsloven § 8-4 nr 2).

Under dette tema bør det samles inn statistikk som viser hvor omfattende førsteinstansmyndighet som for tiden er delegert fra nemndene til kontorene, og hvordan nemndenes arbeidsmengde fordeler seg på førsteinstanssaker og klage/endringssaker. Det bør også vurderes hvordan disse forhold trolig vil utvikle seg med uendrede regler

lov- eller forskriftsregulering av kompetansereglene for maskinelle saksbehandlings- og beregningsrutiner, slik at disse fristilles fra det enkelte kontors (og nemnds) formelle ansvar, men anses som etatens samlede ansvar. En forutsetning er at skattyteren sikres enkle og klare kanaler for lokal informasjon, og at den lokale klageadgangen er upåvirket.

Kontororganiseringen i likningsarbeidet

Den andre hovedlinjen i den anmodede gjennomgang gjelder kontororganiseringen i likningsarbeidet. Hovedløsningen med selvstendige likningskontorer plassert i hver kommune danner fortsatt et utgangspunkt for organiseringen. Men ut fra effektivitetsbetraktninger må det kunne åpnes for avvik fra dette i form av samlokalisering og samledelse, eventuelt også sammenslåing av utvalgte likningskontorer. Det er ønskelig med en viss utprøving av de 2 førstnevnte tiltak før en evt. reiser spørsmålet om en mulig lovendring om sammenslåing. Skrankefunksjoner med sikte på god lokal service og informasjon til skattyterne bør vies særlig oppmerksomhet. Videreføring av ordningen med offentlig servicekontor bør også vurderes.

Konkrete endringstiltak som følge av gjennomgangen må vurderes i sammenheng med andre endringer av statlig virksomhet på lokalt/regionalt nivå, bl.a i lys av behovet for at også små lokalsamfunn skal ha et tilfredsstillende offentlig servicetilbud.

Under stortingsdebatten 22. april 1997 framkom det også ønsker om å få vurdert en oppdeling e.l av de største likningskontorene, i første rekke Oslo likningskontor. Finansministeren stilte seg positiv til en slik vurdering, uten å ta standpunkt til realiteten i temaet. Skattedirektoratet bes om å ta med også dette tema i den samlede gjennomgang av den likningsmessige organisering.

Avslutningsvis forutsatte departementet at direktoratet trekker fylkes- og lokalnivået i likningsforvaltningen inn i arbeidet, og departementet ba om å bli holdt orientert om arbeidet med sikte på bl.a tilpasning til øvrige reformer i statsforvaltningen.

Departementet tar sikte på å følge opp saken med regelmessig rapportering. I første omgang vil dette dreie seg om plan for organisering og gjennomføring av gjennomgangen.

4. Omtale av saken i foreløpig tildelingsbrev til Skattedirektoratet

I Finansdepartementets foreløpige tildelingsbrev til Skattedirektoratet for 1998 av 3. november 1997 omtales flere sider ved etatens organisering, bl.a med henvisning til det forannevnte brevet av 9. oktober 1997.

I det foreløpige tildelingsbrevet understrekes det at en betydelig utfordring for etaten bl.a er « effektiv arbeidsfordeling og organisering » (sml pkt 2), og i omtalen av hovedstrategier og aktuelle utviklingstiltak er det bl.a pekt på organisering som et sentralt virkemiddel:

« Samordning av etatens oppgaver og ressurser er et viktig satsingsområde. De enkelte områder i skatteetaten må kontinuerlig tilpasses hverandre og de ulike oppgavene må prioriteres, slik at en sikrer en optimal ressursutnyttelse. Departementet forutsetter at den interne ressursfordelingen i etaten ikke bindes opp i fastlåste mønstre og at etaten løpende vurderer hensiktsmessige oppgave- og organisasjonstilpasninger. Etaten bør være åpen for å prøve ut alternative organisasjonsformer, både på fylkesskattekontorene og i den lokale likningsforvaltningen. »

Departementet konkluderer med å fremheve at en av direktoratets prioriterte oppgaver på dette området er å « starte gjennomgangen av organiseringen av likningsforvaltningen » (jf pkt 3).

5. Avslutning

Som påpekt i Finansdepartementets brev av 4. september 1997 til Kontroll- og konstitusjonskomiteen i samme sak, vil departementet samarbeide med direktoratet om de organisasjonsmessige vurderinger og endringer som kan bli aktuelle. Stortinget vil på vanlig måte bli forelagt eventuelle budsjettmessige eller lovgivningsmessige konsekvenser.

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon