| |
Styret i posten fattet 19. april l996 vedtak om en omstrukturering av ekspedisjonsnettet. Forut for beslutningen utredet Posten alternative løsninger for å kunne utføre de samfunnspålagte oppgavene på en mer kostnadseffektiv måte. En hovedkonklusjon var at Posten ville kunne løse de samfunnspålagte oppgavene med et langt mindre antall ordinære postkontor enn det antallet som da var. Samferdselsdepartementet har tidligere redegjort for saken i St.meld. nr. 41 (1995-1996) Om postvirksomheten i Norge.
Omstruktureringen skal være gjennomført innen utgangen av 1998. Ekspedisjonsnettet vil etter dette bestå av 900 egendrevne postkontorer, hvorav en del oppgraderte postsentre i byene, 450 postfilialer i butikker, postdepoter for utlevering av pakker etter behov, landposttjeneste og utstrakt dør til dør service til bedriftskundene i byer og tettsteder. Utviklingen av nye elektroniske bank- og betalingstjenester dekker en stadig større del av kundenes behov og reduserer behovet for manuelle bank- og betalingstjenester.
Posten har ved brev av 2. desember 1997 gitt følgende oppsummering av omstruktureringen i tidsrommet januar 1996 til november 1997 og merknader til Dok.nr.8:17 (1997-1998):
| « Om lag 30.000 kunder i landdistriktene har fått landposttjeneste i stedet for betjening via et postkontor. Det innebærer at kunder som tidligere måtte henvende seg til postkontoret for å sende og motta pakker og rekommanderte brev, samt få utført bank- og betalingstjenester nå kan bli betjent av landpostbudet på sin bopel. Samtidig har vi etablert 195 nye postfilialer i butikker som gir kundene i nærområdet tilgang til posttjenester i hele butikkens åpningstid. Tiltakene har så langt totalt sett gitt postkundene i landdistriktene en langt bedre service enn det Posten kunne tilby tidligere. |
| Vi kan dokumentere at servicenivået faktisk er blitt bedre i landdistriktene, men vi vil samtidig føye til at vi på enkelte steder ikke er fornøyd med de løsningene vi har fått til. Vi vil derfor fortsatt legge vekt på å få til gode samarbeidsløsninger med butikker og andre servicenæringer på disse stedene. Det er viktig for oss å ikke forveksle Postens servicenivå med antall postkontorer i ekspedisjonsnettet. Kundene har langt flere muligheter i dag til å få utført sine tjenester via andre betjeningsformer. Vår omlegging er faktisk et resultat av forbrukernes egen adferd. Kundenes bruk av elektroniske betalingstjenester tiltar meget raskt og her vil faktisk et øysamfunn meget lett kunne ta i bruk både post- og brevgiro, samt benytte kort via betalingsterminaler for å få utført sin banktjenester. Det er også viktig å ikke forveksle servicenivået på Postens distribusjonstjenester med antall postkontorer i ekspedisjonsnettet. Brevposten blir i svært liten grad berørt av omleggingen, fordi disse tjenestene enten går fra dør til dør eller fra rød postkasse til mottakerens grønne kasse. I dette ligger også selvsagt at det omstrukturerte nettet vil dekke samfunnsplikten. Ved en del mindre steder har kundene i alle år hentet posten på det faste poststedet. Her overtar butikken i stadig flere områder denne funksjonen via postfilialordningen eller som postdepot. |
| I byer og tettsteder får en del kunder noe lenger vei til postkontoret når vi reduserer antall kontorer her. På den annen side er det først og fremst i byene at vi har de beste tilbudene med minibanker, betalingsterminaler og andre spesialtilbud til bedriftskundene. Når det gjelder køproblemene har disse ingen direkte forbindelse med den nye strukturen på landsbygda. Køproblematikken er knyttet til postkontorene i byene som får tilført kunder fra områder som mister sitt bydelspostkontor. Vi arbeider aktivt med å forbedre oss på dette området og vil følge ennå nøyere opp de servicemål som er satt for akseptabel køtid. At vi gjenåpner kontoret i Rønvik i Bodø er bare et eksempel på måter vi kan løse slike problemer på. |
| Når det gjelder spørsmålet om omorganiseringen burde ha vært nøyere analysert før prosessen ble igangsatt, mener vi å ha dokumentasjon for at omleggingen totalt sett har truffet godt. Omfanget av den analysen som ble gjort i forkant var omfattende, men i en omlegging i denne størrelsesorden vil det være umulig å treffe 100 %. Der hvor det er åpenbare feil justeres løsninger i etterkant. Vi tror derfor ikke en ny analyse nå ville ha ført til en annen beslutning og heller ikke utelukket behovet for justeringer i etterkant. » |
Styret i Posten Norge BA er ansvarlig for selskapets økonomi og for en hensiktsmessig organisering av selskapets virksomhet. Innenfor de krav og rammer som gis, bl.a. i konsesjonen til Posten, er Posten ansvarlig for oppfyllelsen av de samfunnspålagte plikter for landet som helhet, og Posten skal finne frem til gode og effektive løsninger for posttjenesten i de enkelte områdene. De omorganiseringer som nå skjer i Postens ekspedisjonsnett har vært sett på som nødvendige for å redusere kostnadene i nettet og for at nettet skal bli bedre tilpasset endringene i infrastruktur, kundevaner og kundebehov. Departementet legger imidlertid til grunn at servicenivået skal opprettholdes selv om det foretas slike omorganiseringer i Posten.
Det er i konsesjonen til Posten Norge BA, som trådte i kraft 1. oktober 1997, bl.a. fastsatt at Posten skal sørge for en effektiv formidling i Norge av landsdekkende postsendinger (basistjenester) til rimelige priser og til god kvalitet og at basistjenestene og Postbankens grunntjenester skal være tilgjengelige for befolkningen i hele landet gjennom et landsdekkende postnett. Gjennom etableringen av Post- og teletilsynet 1. juni 1997 er det opprettet en tilsynsmyndighet for postområdet. Post- og teletilsynet har en sentral rolle i arbeidet med å påse at konsesjonsvilkårene til Posten blir oppfylt. Det kan ellers opplyses at Posten heretter årlig skal utarbeide en rapport til Post- og teletilsynet over virksomhetens oppfyllelse av bl.a. de samfunnspålagte oppgavene.
Som en oppfølging av Voksenåsenerklæringen arbeider departementet med et utredningsopplegg for å kartlegge den servicen og kvaliteten Posten tilbyr, for derigjennom vurdere om det er behov for flere politiske føringer for Postens samfunnspålagte oppgaver, kvalitet og service. En omtale av Postens oppfyllelse av de samfunnspålagte oppgavene, herunder oppfyllelse av servicemålene, vil inngå i stortingsmeldingen om Postens virksomhet som skal legges frem for Stortinget i høstsesjonen 1998. Departementet ser det derfor ikke hensiktsmessig på dette stadiet å lage en egen konsekvensanalyse utover det arbeid og framlegg som er varslet her.