Innst.S.nr.144 (1997-1998)
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene
Siv Jensen, Kenneth Svendsen og Per Erik Monsen om en ny pengepolitikk basert
på inflasjonsmål og større uavhengighet for Norges Bank.
SAMMENDRAG
I den senere tid virker det som om
Fremskrittspartiets synspunkter fra finansinnstillingen for inneværende
budsjettår om en omlegging av pengepolitikken vinner økt støtte.
Fremskrittspartiets linje har siden
den nye sentralbankloven ble behandlet i 1984 vært å gi Norges Bank ansvaret
for pengepolitikken som en uavhengig sentralbank med hovedoppgave å verne om
den innenlandske pengeverdi, altså sikre lav inflasjon. Norges Bank burde
sikre pengevernet på samme måten som Høyesterett og domstolene skal sikre
rettsvernet. Det ansees nå for å være på tide å flytte den fagøkonomiske
debatt om en ny pengepolitikk inn i Stortinget og det er fremfor alt meget
nødvendig og fornuftig å få til en omlegging av pengepolitikken med overgang
til et inflasjonsmål for denne samt sikre Norges Bank operativ uavhengighet
av Finansdepartementet.
Det er i dokumentet videre redegjort
for hvordan kronens nasjonale verdi avhenger av prisnivået og kronens
internasjonale verdi avhenger av inflasjonsdifferansen mellom Norge og
utlandet.
Pengepolitikk
Det er voksende erkjennelse blant
økonomer om at det er behov for en omlegging av pengepolitikken. Tidligere
var det stor oppslutning om et kursmål, nå synes det å være et flertall som
argumenterer for et inflasjonsmål (se Christiansen & Qvigstad: Choosing a
Monetary Policy Target, 1997). Også Norges Bank har bedt om en justering av
pengepolitikken (se Norges Banks brev av 3. november 1997 til
Finansdepartementet).
Dagens pengepolitikk
Operasjonelt pengepolitisk mål for
Norges Bank, slik dette er fastsatt ved kgl.res 6. mai 1994 (kursforskriften)
er å holde kronens internasjonale « verdi stabil målt mot europeiske valutaer,
med utgangspunkt i kursleiet siden kronen begynte å flyte den 10. desember
1992. Ved vesentlige endringer i kursen skal virkemidlene innrettes med
sikte på at valutakursen etter hvert bringes tilbake til utgangsleiet ».
Norges Bank styrer altså etter et kursmål. I det økonomiske opplegget
(solidaritetsalternativet) tillegges finanspolitikken og inntektspolitikken
viktige roller. Finanspolitikken skal innrettes slik at økonomien unngår
akselererende inflasjon og moderate lønnsoppgjør skal sørge for lav
lønnsvekst og dermed gi sitt bidrag til lav prisstigning.
Noen problemer med dagens pengepolitikk
| 1. | Stabil
nominell effektiv kronekurs vil ikke kunne forhindre en endring i reell effektiv
kronekurs. For eksempel vil et kontinuerlig nominelt appresieringspress medføre
ekspansiv pengepolitikk (Norges Bank må selge kroner og kjøpe valuta). Dersom
en reell appresiering ikke tillates ved en styrking av kronen, vil det måtte
skje i form av særnorsk inflasjon. |
| 2. | Inflasjon
er først og fremst et monetært fenomen. Det er kun Norges Bank som (indirekte)
kan styre tilbudet av kroner. Hverken Stortinget eller partene i arbeidslivet
har kontroll med basispengemengden. Det er liten grunn til å tro at stram finanspolitikk
og moderate lønnsoppgjør vil holde nede prisutviklingen, hvis først pengepolitikken
kommer ut av kontroll. |
| 3. | Styrt
kronekurs er sårbar for destabiliserende valutaspekulasjon. Selv om målet om
stabil kronekurs uten eksplisitte svingningsmarginer er bedre enn det tidligere
målet om fast kronekurs med eksplisitte svingningsmarginer og plikt til å intervenere,
så vil et kursmål lett kunne oppmuntre til spekulasjonsangrep på kronen. |
| 4. | Siden
renten brukes som virkemiddel i valutapolitikken, vil perioder med valutauro
medførevolatilt rentenivå. |
| 5. | Når
pengepolitikken bindes opp til et kursmål, stiller det store krav til finanspolitikken.
I en høykonjunktur som nå, kan resultatet bli et for lavt nivå på offentlig investering
og forbruk (for eksempel innen infrastruktur og helsevesen). |
Ny pengepolitikk
| - | Kursmålet
erstattes med et inflasjonsmål. Dette kan gjøres ved at Norges Bank får plikt
til å holde forventet inflasjon på 2 %. I sin kvartalsvise inflasjonsrapport
må Norges Bank beskrive virkemiddelbruken som vil bli benyttet for å oppnå målet
om 2 % forventet inflasjon. Ved drøfting av nasjonalbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett
må sentralbanksjefen møte til åpen høring i finanskomiteen og forklare sammenhengen
mellom pengepolitikken og den generelle økonomiske politikken. Slingringsmonnet
for faktisk inflasjon bør være +/- 2 prosentpoeng rundt 2 %. |
| - | Norges
Bank gis full operasjonell frihet fra Finansdepartementet. Norges Bank må stå
fritt til å benytte pengepolitiske virkemidler (markedsoperasjoner, valutaintervensjoner
og sentralbankrenter) for å oppnå inflasjonsmålet. Ansvaret for pengepolitikken
tillegges sentralbanksjefen og hovedstyret. Hvis faktisk inflasjon avviker mer
enn +/- 2 prosentpoeng fra måltallet på 2 %, må det være klare prosedyrer for
hvilket ansvar som påhviler ledelsen av Norges Bank. |
Noen fordeler med ny pengepolitikk
| 1. | Stabil
forventet inflasjon gir økt forutsigbarhet, mindre tilfeldig omfordeling av formue,
og bedre tilpasning til endring i relative priser. Dette kan gi økt vekstevne
i økonomien. |
| 2. | Nødvendige
endringer i reell effektiv kronekurs slår ut i endret nominell effektiv kronekurs,
ikke i endret inflasjonstakt. Det gir smidigere tilpasning til endring i realøkonomiske
rammebetingelser og et mer stabilt prisnivå. (En analogi: ved innføring av sommertid
er det lettere å be folk stille klokken, enn å be dem tilpasse seg nye arbeidstider,
rutetabeller m.m.) |
| 3. | Endret
inflasjonsdifferanse vis-à-vis utlandet vil føre til en tilsvarende endring
i nominell effektiv kronekurs. Dermed stabiliseres reell effektiv kronekurs.
Det begrenser de realøkonomiske virkninger av nominelle forstyrrelser fra utlandet.
|
| 4. | Finanspolitikken
og inntektspolitikken frigjøres fra sin pengepolitiske funksjon. Finanspolitikken
kan innrettes mot bedre offentlig ressursbruk og en bærekraftig offentlig finansiell
utvikling. Inntektspolitikken kan innrettes mot full sysselsetting og hensiktsmessig
allokering av arbeidskraft mellom de ulike sektorene i økonomien. |
| 5. | Inflasjonsmål
impliserer ikke ustabil kronekurs. Hvis vår inflasjonsrate avviker fra gjennomsnittlig
utenlandsk inflasjonsrate, vil kronekursen i prinsippet kun justere seg ved behov
for reell appresiering/depresiering. Valutaspekulanter (og Norges Bank) vil kjøpe
kroner når de tror den er overvurdert (i forhold til underliggende reell effektiv
kronekurs). Dermed stabiliseres nominell effektiv kronekurs. |
| 6. | Ved
bruk av finansielle instrumenter kan eksportører/importører sikre seg mot volatile
valutakurser. Siden et kursmål stabiliserer effektiv kronekurs (kronene målt
i ECU), ikke de bilaterale valutakursene, er det behov for slike instrumenter
også med dagens pengepolitiske regime. |
| 7. | Hvis
EU velger et inflasjonsmål på 2 % for European Central Bank, vil kronekursen
være stabil målt i euro, så sant det ikke skjer realøkonomiske forstyrrelser.
|
Konklusjon
Fra så godt som alle hold er det
enighet om at lav inflasjon er en viktig økonomisk målsetting. Tidligere
kunne det argumenteres med at et kursmål var viktig for å binde oss til
masten og « importere » europeisk (dvs. tysk) pengepolitikk og dermed lav
inflasjon. Nå har vi oppnådd lav inflasjon. Samtidig endres
pengepolitikken i Europa fra 1. januar 1999 ved etablering av monetær union.
Vi står ved et monetært veivalg: Enten å binde kronen til euroen (eventuelt
en valutakurv med euro og andre valutaer), eller å binde kronen til
konsumprisindeksen. Det er, som vist ovenfor, mange argumenter som taler
for at en troverdig og hensiktsmessig pengepolitikk krever en omlegging fra
kursmål til inflasjonsmål.
Forslag
Det fremmes derfor følgende forslag
for ny pengepolitikk:
« I.
Regjeringen bes gjøre de nødvendige
forskriftsmessige endringer slik at Norges Bank skal styre pengepolitikken
etter et inflasjonsmål.
II.
Stortinget ber Regjeringen fremme de
lovendringsforslag i sentralbankloven som er nødvendig for å sikre Norges
Bank operativ uavhengighet i forhold til Finansdepartementet. »
Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon