| |
Skattebetalerforeningen tillater seg å komme med en del synspunkter på bruk av tilleggsskatt i forbindelse med komiteens behandling av Dok.nr.3:07 (1997-1998): Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende bruk av tilleggsskatt som administrativt reaksjonsmiddel.
Skattebetalerforeningen kan i og for seg gi sin tilslutning til Riksrevisjonens konklusjon om at omleggingen i 1987 ikke i tilstrekkelig grad har bidratt til et bedre og mer rettferdig sankssjonssystem, men vår begrunnelse er annerledes. Vår konklusjon bygger på at dagens tilleggsskattebestemmelser i alt for stor grad rammer den lojale skattyter.
Vi mener derfor at denne rapporten - i motsetning til hva Finansdepartementet gir uttrykk for i brev av 5. november 1997 til Riksrevisjonen - bør foranledige at reglene om tilleggsskatt nå undergis en mer omfattende evaluering. Tilleggsskatt er ment som en sanksjon mot dem som illojalt forsøker å unndra seg beskatning, jf. Ot.prp. nr. 29 (1978-1979) , men rammer i dag etter vår erfaring også de som « gjør så godt de kan ».
Etter ligningsloven § 10-2 nr. 1 er vilkåret for bruk av tilleggsskatt at skattyter har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger som har ført eller kunne ha ført til fastsettelse av for lav skatt.
Vilkåret om uriktige eller ufullstendige opplysninger må sees i sammenheng med skattyters opplysningsplikt. Skattyters opplysningsplikt etter ligningsloven er omfattende, og det er vanskelig selv for den mest aktsomme skattyter å vite når denne er oppfylt.
Følgende eksempler belyser dette:
| - | Inntekter som er glemt overført til selvangivelsen fra et pliktig vedlegg gir i Oslo ikke grunnlag for tilleggsskatt. Dreier det seg derimot om en inntektspost som er medtatt i et ikke-pliktig vedlegg, men glemt overført til selvangivelsen, blir det tilleggsskatt. |
| - | En skattyter som henviser til fjorårets selvangivelse, hvor det er gitt en redegjørelse, risikerer tilleggsskatt avhengig av hvor konkret og utfyllende henvisningen er. |
| - | En skattyter glemte å føre opp personinntekt i selvangivelsen. Selv om det forelå lønnsoppgave fikk vedkommende en tilleggsskatt på kr 30.000. |
Slike saker viser at reglene rammer den lojale skattyter.
Men også praktiseringen av ligningsloven § 10-3 bekymrer oss.
Riksrevisjonen synes å ha den oppfatning at dette er bestemmelser som bare helt unntaksvis skal komme til anvendelse. Det vil si at dreier seg en objektiv regel uten skyldkrav. Dette er dessverre også en oppfatning som mange ligningskontorer har. Følgende formulering fra en ligningsnemnd er ikke uvanlig. «Ved anvendelse av den alminnelige regel om tilleggsskatt (...) er det ikke noe vilkår at skatteyter har utvist skyld. Det er således ikke nødvendig for ligningsmyndigheten å påvise skyld/grad. Konstatering av den objektive opplysningsfeil er tilstrekkelig. »
Som Finansdepartementet uttaler i sitt brev av 5. november 1998 til Riksrevisjonen, skal det skje en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle for å undersøke om fritaksbestemmelsen i § 10-3 kommer til anvendelse. Dette skjer dessverre ikke alltid i praksis, og hvis det foretas en vurdering, er ofte kravet til fritak meget strengt. At dette er tilfelle skyldes ikke minst at Skattedirektoratets Lignings-ABC kun nevner som eksempler på fritaksgrunner: sykdom, alder og/eller uerfarenhet. At også andre årsaker, jf. lovtekstens « annen årsak som ikke kan legges ham til last », kan gi grunnlag for fritak er ikke nevnt.
I denne forbindelse er det også grunn til å nevne at Stortingets forutsetning om at skatteyter skal få forklare seg om hvorfor feil eller mangler har oppstått før tilleggskatt ilegges - Innst.O.nr.44 (1978-1979) side 26 - ikke alltid er til stede. Varslingsreglene praktiseres i stor utstrekning slik at skatteyter allerede på det tidspunktet hvor han blir bedt om å gi forklaring på f.eks. et påstått fradrag, kun får beskjed om at det kan bli aktuelt å ilegge tilleggskatt uten forklaring på hvorfor man mener vilkårene er til stede, eller uten at man gjør skatteyter oppmerksom på fritaksbestemmelsene.
En slik praktisering av varslingsreglene medfører at skatteyter ikke vet hva vedkommende egentlig skal forklare seg om for eventuelt å slippe tilleggsskatt.
Vi ber komiteen om å medvirke til at Finansdepartementet igangsetter et arbeid med å evaluere dagens regler med sikte på å få regler som i større grad enn i dag sikrer at lojale skatteytere som « gjør så godt de kan » ikke blir straffet i form av tilleggsskatt.
Ønsker komiteen ytterligere utdypning av våre synspunkter kommer vi gjerne til et møte.