Innst.S.nr.204 (1997-1998)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om redegjørelse for forskyvning av investeringer i petroleumsvirksomheten, plan for utbygging og drift av Gullfaks Satellitter Fase 2 og Snorre 2, samt SDØE-deltagelse i etan-anlegget på Kårstø.

KOMITEENS MERKNADER

Forskyvning av investeringer i petroleumsvirksomheten

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Olav Akselsen, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, fra Kristelig Folkeparti, Vivian Knarvik Bugge og Lars Rise, fra Høyre, Jan Johnsen og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler Regjeringens bekymring for det sterke presset i norsk økonomi. Flertallet mener det er behov for en økonomisk politikk som bidrar til å redusere presset i økonomien. En slik politikk må baseres på et bredt register av tiltak. Regjeringens beslutning om å forskyve petroleumsinvesteringene med ett år for alle funn under vurdering som krever myndighetsgodkjennelse, blir begrunnet med behovet for å dempe aktiviteten i økonomien. Flertallet har merket seg at tiltaket forventes å redusere investeringene med omkring 5 mrd. kroner i 1998 og 11 mrd. kroner i 1999.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, vil uttrykke at utviklingen i norsk økonomi de senere år i særlig grad skyldes stortingsflertallets manglende evne til å prioritere de viktigste oppgaver først. Behovet for større strukturelle endringer er avgjort til stede for å styrke norsk økonomi på lang sikt. Disse medlemmer deler derfor ikke Regjeringens oppfatning hva gjelder behovet for å finjustere økonomien med jevne mellomrom. Langsiktighet og forutsigbarhet må være sentrale stikkord.

       Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett for 1998.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke at reguleringer av petroleumsinvesteringene ikke må bli Regjeringens fremste konjunkturpolitiske virkemiddel. Den foreslåtte utsettelsen av petroleumsinvesteringene kan ikke bære hovedansvaret for å redusere presset i økonomien. Flertallet mener det er behov for andre tiltak, og forventer at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 1999 fremmer forslag om betydelige innstramninger også på andre områder. Slike innstramninger kan redusere behovet for utsettelser av petroleumsinvesteringene i 1999.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er uavklart hvilken betydning de foreslåtte investeringsutsettelsene reelt sett vil ha for det samlede presset i fastlandsøkonomien. Dette flertallet viser til at Regjeringen mener økningen i de anslåtte investeringsøkningene på 13,7 mrd. kroner i forhold til anslaget i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) representerer en kraftig vekstimpuls for fastlandsøkonomien. Dette flertallet har videre merket seg at Regjeringen mener at økt aktivitet i den globale petroleumsindustrien har lagt et sterkt press på leverandørindustrien innen boretjenester og utstyrsleveranser. Ifølge Regjeringen er de globale presstendensene i leverandørindustrien tydelige også i Norge.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, peker på at markedet for borerigger er et globalt marked. En reduksjon av etterspørselen etter borerigger på norsk sokkel vil i beskjeden grad redusere den globale etterspørselen etter borerigger. Flertallet konstaterer derfor at presset i riggmarkedet ikke kan begrunne den investeringsforskyvningen som Regjeringen legger opp til.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at det er viktig at petroleumssektoren må ta sin del av ansvaret for å unngå overoppheting av økonomien. Dette er spesielt viktig i en situasjon der petroleumsinvesteringene ligger på et svært høyt nivå. Disse medlemmer slutter seg derfor til forslaget om å forskyve petroleumsinvesteringene med ett år for alle funn under vurdering som krever myndighetsgodkjennelse. Disse medlemmer vil også understreke den positive effekt en investeringsutsettelse vil ha med tanke på en jevnere fordeling av investeringene.

       Disse medlemmer mener en investeringsutsettelse på om lag 5 mrd. kroner i 1998 og 11 mrd. kroner i 1999 vil ha betydelig innvirkning på presset i norsk fastlandsøkonomi og spesielt på presset i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil påpeke at en investeringsutsettelse på om lag 5 mrd. reduserer økningen i petroleumsinvesteringene fra 13,7 mrd. til under 9 mrd. Disse medlemmer vil understreke at Regjeringen ikke har brukt presset i riggmarkedet som hovedargument for investeringsutsettelsen. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at Norge er en ikke ubetydelig aktør i enkelte deler av riggmarkedet. Det er derfor grunn til å anta at betydelige endringer i den norske etterspørselen vil påvirke segmenter av riggmarkedet. Disse medlemmer vil derfor peke på at utsettelse av boreaktivitet i dagens pressede marked kan føre til mer kostnadseffektiv ressursutnyttelse.

       Komiteen viser til at Regjeringen mener det høye aktivitetsnivået på norsk sokkel har bidratt til et generelt høyt belegg for verftsindustrien, og at flere norske verft har problemer med å skaffe tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft innenfor enkelte yrkeskategorier. Komiteen er kjent med at norske verft i mange tilfeller besitter spesielt tilpasset kompetanse som utenlandske verft vanskelig kan konkurrere med. Økninger i etterspørselen til leverandørindustrien kan derfor på kort sikt i mange tilfeller ikke avhjelpes ved at kontrakter om utstyrsleveranser går til verft utenlands.

       Komiteen har merket seg at forskyvningen av petroleumsinvesteringene vil medføre uheldige virkninger og mulige permitteringer, for enkelte verft, og at « Departementet tar sikte på å videreføre dialogen med næringen ved gjennomføringen av tiltaket. »

       Komiteen understreker behovet for en fortløpende dialog mellom departementet og leverandørindustrien, og ber departementet utvise fleksibilitet for å redusere eventuelle skadevirkninger av tiltaket.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, vil generelt bemerke at det er viktig å opprettholde et sterkt, konkurranseutsatt næringsliv, og at det derfor er mest hensiktsmessig at tiltak for å redusere presset i økonomien i hovedsak rettes mot skjermet og offentlig sektor.

       Flertallet mener det er nødvendig med trygge og forutsigbare rammebetingelser for petroleumsindustrien. Aktivitetsnivået i denne næringen kan best styres gjennom konsesjonsrunder og tildeling av utvinningstillatelser. Gjennom NORSOK er det etablert et godt samarbeid som har som formål å styrke norsk sokkels konkurranseposisjon. Flertallet viser til at det er oppnådd gode resultater, som lavere kostnader og redusert utbyggingstid, gjennom NORSOK-samarbeidet. Flertallet mener at forutsigbarhet i rammebetingelsene har vært en viktig forutsetning for de gode resultatene. Avgjørelsen om å forskyve lønnsomme prosjekter kan innebære at det introduseres et politisk usikkerhetsmoment i rammebetingelsene.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil understreke at alle sektorer må ta sin del av ansvaret for å redusere presset i norsk økonomi. Petroleumssektoren har så store økninger i investeringene at denne sektoren har et spesielt ansvar for å bidra til å redusere presset i økonomien.

       Disse medlemmer er opptatt av trygge og forutsigbare rammebetingelser for petroleumsindustrien. Disse medlemmer vil understreke at investeringsutsettelsen er et resultat av en ekstraordinær situasjon der sterkt press i økonomien kommer samtidig med en kraftig økning i investeringene i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil samtidig understreke at den formen investeringsutsettelsene er gitt av Regjeringen sikrer en best mulig forutsigbarhet for petroleumsindustrien. Regjeringen vil godkjenne planene for utbygging og drift, og således sikre forutsigbarhet. Disse medlemmer vil samtidig understreke at det i hovedsak er konsesjonsrundene og tildeling av utvinningstillatelser som må brukes for å regulere aktivitetsnivået i næringen.

       Komiteen konstaterer at beslutningen om å forskyve petroleumsinvesteringene for alle funn under vurdering som krever myndighetsgodkjennelse i inntil 12 måneder har møtt liten motstand hos lisensgruppene og leverandørindustrien. Komiteen viser til at flere høringsinstanser (jf. komitéhøring 11. mai 1998) har understreket at selskapene på selvstendig grunnlag, ut fra bedriftsøkonomiske vurderinger, ville utsatt enkeltprosjekter. Dette begrunnes bl.a med mangel på arbeidskraft, forholdsvis høy kapasitetsutnyttelse i deler av leverandørindustrien, kostnadsøkninger i flere prosjekter og lavere oljepris. Enkelte selskaper har pekt på at en utsettelse kan sikre optimalisering av prosjekter, mens andre peker på at utsettelse fører til nåverditap, ressurstap og andre skadevirkninger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen etter en dialog med selskapene valgte å foreta en beslutning om at alle funn under vurdering som krever myndighetsgodkjennelse, skulle forskyves med inntil 12 måneder. Flertallet tar denne beslutningen til etterretning. Flertallet viser til at selskapene har akseptert tiltaket og at det er viktig å fjerne den usikkerheten som har oppstått.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, vil imidlertid peke på at resultatet med stor sannsynlighet ville blitt en nedgang i investeringene i om lag samme omfang dersom myndighetene hadde valgt å videreføre dialogen med selskapene fremfor å gripe inn med en politisk beslutning. Dette flertallet mener at frivillighet og dialog mellom myndighetene og selskapene ville vært en bedre strategi enn den Regjeringen har valgt. Dette flertallet ber Regjeringen om at dette som hovedprinsipp legges til grunn for fremtiden.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at beslutningen om investeringsutsettelser er fattet etter dialog med selskapene, og vil understreke at beslutningen har møtt relativt liten motstand hos lisensgruppene og leverandørindustrien. Det er grunn til å tro at det pressede markedet ville ført til mindre utsettelser av noen av de mindre prosjektene som berøres av utsettelsen. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at alle selskapene og utbyggingene i størst mulig grad sikres likebehandling. Av hensyn til presset i økonomien er det også viktig å sikre at de største investeringene blir omfattet av investeringsutsettelsen. Videre er det viktig å skape forutsigbarhet for at utsettelsene faktisk bli gjennomført. Disse medlemmer ser det derfor som viktig at det ble fattet en politisk beslutning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig å redusere de kortsiktige skadevirkningene av utsettelsen. Flertallet vil derfor understreke betydningen av at departementet utviser fleksibilitet og har en god dialog med både operatørselskapene og leverandørindustrien.

Økte petroleumsinvesteringer

       Komiteen viser til at departementets gjennomgang av selskapenes investeringsplaner viser en investeringsøkning på 13,7 mrd. kroner i forhold til anslaget i tilleggsproposisjonen ( St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998)). Det innebærer at investeringsanslaget for inneværende år vil være 66,9 mrd. 1997-kroner dersom alle besluttede og forventede prosjekter legges til grunn uten tiltak. Komiteen er kjent med at det normalt er knyttet en viss usikkerhet til anslagene for petroleumsinvesteringene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til at Bondevik-regjeringen i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) nedjusterte anslaget for petroleumsinvesteringene med 3 mrd. kroner. Dette ble bl.a. begrunnet med utsettelse av den planlagte runden for å tilordne gassfelt for å oppfylle eksisterende gasskontrakter, og at enkelte felt under vurdering ville bli bygget ut senere. Nedjusteringen førte til at statens budsjetterte utgifter til petroleumsinvesteringer ble redusert. I tillegg ble det anslått samlede aktivitetsnivået i økonomien lavere. På denne bakgrunn mente Regjeringen at det var forsvarlig å øke andre offentlige utgifter.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Stortinget behandlet Olje- og energidepartementets budsjett 15. desember 1997. Dette flertallet viser videre til at den oppjusteringen som Regjeringen nå legger til grunn bygger på oljeselskapenes årlige innrapportering av økonomiske data. I et brev av 16. mars 1998 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, som er vedlagt, opplyser statsråd Arnstad at disse rapportene ble sendt til Oljedirektoratet i perioden 7. oktober 1997 til 4. november 1997. Det vil si at Oljedirektoratet hadde mottatt det materialet som ga grunnlag for oppjusteringen før Regjeringen la frem sitt budsjettforslag, og mer enn en måned før Stortinget behandlet Olje- og energidepartementets budsjett. Statsråd Arnstad viser i det refererte brevet til at Oljedirektoratet måtte gå gjennom tallene frem til 19. november 1997. Frem til første uke av januar ble det foretatt endelig kvalitetskontroll av dataene. Dette flertallet konstaterer at de kvalitetssikrede tallene for petroleumsinvesteringene ikke forelå før januar 1998. Dette flertallet er innforstått med at det var nødvendig å kvalitetssikre dataene som viste en kraftig økning i investeringene i olje- og gassvirksomheten.

       Dette flertallet viser videre til statsråd Marit Arnstads brev til komiteen av 19. mai 1998, som er vedlagt, hvor statsråden bekrefter at Statoil i et møte med Olje- og energidepartementet 4. desember 1997 fremla tall som viste at petroleumsinvesteringene ville bli betydelig høyere enn det som fremgikk av St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998). Ifølge Statoils investeringsprognose ville petroleumsinvesteringene bli om lag 67 mrd. kroner.

       Dette flertallet reagerer på at Bondevikregjeringen valgte å nedjustere anslagene i sitt budsjettforslag ( St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998)) samtidig som departementet arbeidet med å kvalitetssikre en oppjustering av de samlede investeringsanslagene. Nedjusteringen var en viktig forutsetning for Bondevikregjeringens økonomiske opplegg, og ble brukt som begrunnelse for å øke statens utgifter på andre områder.

       Dette flertallet viser til at statsråd Arnstad i brevet til Arbeiderpartiets stortingsgruppe 16. mars 1998, skriver:

       Dette flertallet kan ikke se at det er forsvarlig budsjettpraksis at departementet foretar en gjennomgang av en mindre gruppe felt, felt under vurdering, og bruker dette som grunnlag for å nedjustere anslaget for de samlede petroleumsinvesteringer. Investeringene på allerede utbygde eller besluttede felt ble ikke gjennomgått. Spesielt er dette uheldig når myndighetene har mottatt data fra oljeselskapene som blant annet viser at det planlegges omfattende tilleggsinvesteringer på felt som er godkjent utbygd tidligere. Dermed blir de totale investeringsanslagene i Tilleggsproposisjonen basert på et for snevert grunnlag. Når Regjeringen først valgte å nedjustere anslaget for de totale petroleumsinvesteringene, burde den gjort det etter en gjennomgang av de totale investeringene. Utviklingen i petroleumsinvesteringene er viktig for utviklingen i norsk økonomi. I denne sammenheng er det de totale investeringene som er av betydning, enten de skjer som tilleggsinvesteringer på allerede utbygde felt, felt som er under utbygging, eller fremtidige prosjekter som er under vurdering. At mange av prosjektene er godkjent av tidligere regjeringer er i denne sammenheng uten betydning. Den til enhver tid sittende regjering er ansvarlig for de budsjettall den legger frem for Stortinget uavhengig av når prosjektet ble besluttet utbygd.

       I sitt brev av 16. mars 1998 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe viser statsråd Arnstad til at det sedvanlige er å presentere reviderte anslag på petroleumsinvesteringene i Revidert nasjonalbudsjett. I brevet står det videre:

       Dette flertallet er kjent med at vanlig praksis er at reviderte anslag for investeringene i petroleumsvirksomheten presenteres i Revidert nasjonalbudsjett. Bondevik-regjeringen valgte imidlertid en uvanlig fremgangsmåte da den nedjusterte de opprinnelig anslagene.

       Dette flertallet viser til at anslagene for petroleumsinvesteringene er usikre, men at det påhviler regjeringen et ansvar å holde Stortinget informert om nye opplysninger. Dette er særlig viktig når Regjeringen aktivt har nedjustert anslagene. Dette flertallet finner det dokumentert at departementet før Stortingets behandling av Olje- og energidepartementets budsjett, hadde på sitt bord et tallmateriale som tilsa at de samlede investeringsanslagene ville øke. Dette var i strid med det materiale Regjeringen hadde lagt frem i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998), og som lå til grunn for behandlingen av bl.a. Olje- og energidepartementets budsjett.

       Dette flertallet finner det klart kritikkverdig at denne informasjonen ikke ble fremskaffet og meddelt Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til departementets gjennomgang av selskapenes investeringsplaner i St.prp. nr. 52, og til justeringene av investeringsanslagene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 . I St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) oppdaterte Regjeringen anslagene for petrolumsinvesteringene. Dette førte til en nedjustering av de totale anslagene med netto omlag 3 mrd. Dette anslaget var i hovedsak grunngitt med anslagene for investeringer i felt under vurdering på ca 5 mrd., basert på en utsettelse av den planlagte runden for å tilordne gassfelt, samt en oppjustering av anslagene for investeringer på land med bakgrunn i de forventede overskridelsene i investeringene på Kårstø-anlegget.

       De nye anslagene i St.prp. nr. 52 ligger 13,7 mrd. over anslagene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 . Anslagene for felt under vurdering og for investeringer på land ligger begge nærmere Bondevikregjeringens anslag i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) enn Jaglandregjeringens anslag. Anslagene i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) må derfor kunne sies å være klare forbedringer av anslagene i St.prp. nr. 1. Nye anslag for investeringene i felt vedtatt utbygd, viser at investeringene her blir på totalt 46,7  mrd. kroner, 10,9 mrd. kroner mer enn anslagene i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998). Det er grunn til å understreke at felt besluttet utbygd altså utgjør hoveddelen av økningen i investeringsanslagene. I tillegg er anslagene for investeringer på land økt enda mer enn anslagene ble økt i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998).

       Disse medlemmer vil vise til brevet fra statsråd Arnstad, der det understrekes at de første tallene for samlede økningene i investeringene forelå fra Oljedirektoratet 22. desember, og at de kvalitetssikrede tallene forelå første uke i januar. Disse medlemmer vil understreke at departementet er nødt til å ta utgangspunkt i kvalitetssikrede tall når de justerer det samlede anslaget for petroleumssektoren. Disse medlemmer viser til at foreløpige tall fra oljeselskapene ikke tidligere har vært ansett som et tilstrekkelig grunnlag for å justere det samlede anslaget for investeringene. Disse medlemmer vil derfor ta avstand fra den kritikk andre partier har reist mot at departementet ikke informerte Stortinget om de foreløpige tall for økningene i investeringene.

       Disse medlemmer viser til at statsråd Arnstad i brev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe 16. mars, skriver:

       Disse medlemmer vil vise til at det også tidligere er foretatt justeringer i investeringsanslagene med bakgrunn i en gruppe felt.

       Disse medlemmer peker på at det er i tråd med tidligere saksbehandling at nye og justerte tall for investeringene foreligger i januar, og at disse vanligvis har blitt presentert først i Revidert nasjonalbudsjett. Dersom det er ønskelig at nye anslag for investeringene skal kunne legges fram i St.prp. nr. 1, er det behov for å endre de gjeldende rutinene. Disse medlemmer har merket seg at departementet ønsker å gjennomgå rutinene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge i dag er verdens nest største oljeeksportør. Norges oljeproduksjon er om lag tre ganger så stor som en regnet med i 1985, og om lag dobbelt så stor som en regnet med i 1990. Utvinning av olje og gass slår nye rekorder hvert år, nye felt blir igangsatt, prøveboring og leting går for fullt. Sosialistisk Venstreparti har i årevis, gjennom våre forslag til statsbudsjett, påpekt at det høye tempo har skapt og vil skape problemer av ulik karakter. Regjeringens forslag kommer dette syn til en viss grad i møte, men tiltakene som foreslås, må følges opp med mer langsiktige tiltak.

       Dette medlem mener Norges oljepolitikk er uttrykk for manglende vilje til styring. Kortsiktig økonomisk tenkning har gjort arbeidsplasser og økonomi svært avhengig av oljeindustrien, og vi blir veldig sårbare den dagen aktiviteten må trappes ned. Dette medlem mener det er på tide med en omlegging av politikken - redusert aktivitet i oljesektoren, og økt satsing på Fastlands-Norge, gjennom en satsing på bl.a. utdanning og på alternativ fornybar energi. Oljeressursene må forvaltes slik at de også kan komme fremtidige generasjoner til gode. Dette gjøres best ved å la være å ta opp maksimalt av oljeressursene i dag, og i stedet spare en større andel av ressursene under havbotnen.

       Dette medlem mener dette best kan gjøres ved å sette opp et lavere oljeutvinningstempo og ved å begrense åpningen av nye områder for letevirksomhet. Det er videre viktig at det ikke bygges ut felt i spesielt sårbare og vanskelige havområder. Barentshavområdet er et svært viktig oppvekstområde for flere av våre kommersielle fiskeslag, samtidig som det er et av verdens mest betydningsfulle sjøfuglområder. Det ekstreme klima gjør i tillegg området svært sårbart for forurensing fra petroleumssektoren, og vi har til nå ikke utviklet en oljevernberedskap vi er sikre på vil fungere. Regjeringen må derfor allerede nå gi klare signaler ovenfor selskapene, at en utbygging av Snøhvit ikke er aktuell politikk i de nærmeste årene, samtidig som leteaktiviteten må trappes ytterligere ned.

       Dette medlem viser til at klimaendringer er det alvorligste miljøproblemet verden står ovenfor, og at forhandlingene i Kyoto har slått fast at utslippene av klimagasser må ned. Et redusert tempo i produksjon av olje og gass, vil redusere disse utslippene. Petroleumsindustrien står i dag for 25 % av Norges utslipp av drivhusgassen CO₂. I 1997 utgjorde dette 11 mill. tonn. Skal Norge kunne møte kravene til reduksjoner av utslipp av klimagasser, må derfor utvinningstempoet ned.

       Dette medlem mener at Norge også bør være en energinasjon når oljereservene er tømt. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng er å pålegge oljeselskaper som er engasjert i olje- og gassutvinning på norsk sektor å bruke en større del av sine investeringer til forskning på alternativ og framtidsrettet energi- og miljøteknologi. Dette medlem regner med at Regjeringen, i løpet av kort tid, fremmer forslag om dette.

Tempoutvalg

       Dette medlem viser til at et av de mest omstridte spørsmål i norsk oljepolitisk debatt har vært utvinningstempoet. I 1983 ble det levert to offentlige utredninger som samlet skulle gi en total gjennomgang av petroleumsvirksomheten, det såkalte Tempo-utvalget (NOU 1983:27) og Perspektivgruppen (NOU 1983:37). Tempoutvalget vurderte ulike økonomiske målstørrelser som styringskriterier for aktiviteten på kontinentalsokkelen. Dette ble bl.a. gjort for å sikre at den politiske styringsinteressen ble konsentrert om noe mer enn utbyttepolitikken. Det må, også for de minst styringsvillige, være et tankekors å se på hvordan prosjekt etter prosjekt har svære overskridelser. Balder er kanskje det beste eksempel på dette, men nå antydes det en overskridelse på 3 mrd. kroner på Ekofisk. Varg anslås å få en sprekk på totalt ca 700 mill. kroner. Denne utbyggingen ble av Olje- og energidepartementet våren 1996 anslått å koste 2,3  mrd. kroner, men får nå etter all sannsynlighet en prislapp på 3,5 mrd. kroner. Denne overskridelsen vil kunne gjøre hele prosjektet ulønnsomt. Disse forhold sammen med bl.a Norneulykken og bekreftelsen av økt dagpendling, samt igangsetting uten nødvendig oljevernutstyr, forteller oss om en bransje som trenger nedkjøling. Den nedkjølingen vil virke positivt på norsk økonomi, og gi den nedkjøling som alle partiene sier de ønsker.

       Tilstanden til norsk økonomi, klimapolitiske utfordringer, stadige kostnadssprekk og tidvis manglende sikkerhet, gjør et nytt tempoutvalg svært aktuelt. Dette medlem viser i tillegg til de problemer som er i forbindelse med prognosene for olje- og gassproduksjonen. Prognoser skal være navigasjonsinstrumenter for bl.a. politiske vedtak, men framstår i dag mer som en « tenk på et tall »-lek. Dette sammen med de mange andre dokumenterte problemene knyttet til et altfor høyt tempo, gjør at følgende forslag fremmes:

       « Stortinget ber Regjeringen snarest mulig nedsette et tempoutvalg, som skal foreta en fullstendig gjennomgang av aktiviteten knyttet til norsk sokkel, med tanke på å framskaffe styringsredskaper som sikrer stabilitet og langsiktighet i oljerelatert virksomhet, samt i norsk økonomi. »

Utbygging og drift av Gullfaks Satellitter Fase 2

       Komiteen har ingen merknader til plan for utbygging og drift av Gullfaks Satellitter Fase 2. Komiteen viser til det oppstilte vilkår om at investeringene i forbindelse med utbygging og drift forskyves i inntil 12 måneder.

       Komiteen viser til at operatør er innforstått med en slik forskyvning. Operatør har imidlertid anført at stabile gassleveranser fra 1. oktober 2001 forutsetter prosjektstart årsskiftet 1998/1999.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke viktigheten av at leveranseforpliktelsene kan overholdes og vil derfor be departementet om å vise fleksibilitet i forbindelse med beslutningen om å forskyve investeringene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin tidligere merknad.

Plan for utbygging og drift, Snorre 2

       Komiteen har ingen merknader til plan for utbygging og drift av Snorre 2. Komiteen viser til det oppstilte vilkår om at investeringene i forbindelse med utbygging og drift forskyves i inntil 12 måneder. Komiteen viser til at operatør er innforstått med en slik forskyvning. Komiteen tar det til etterretning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, vil bemerke at beslutningen om å forskyve alle funn under vurdering i særlig grad rammer Snorre 2. Prosjektet var kommet svært langt og fulgte NORSOK standard for prosjektgjennomføring for å dempe kostnadene og redusere utbyggingstiden. Operatør har anført at en utsettelse vil innebære nåverditap og ressurstap og at den politiske beslutningen om å forskyve prosjektet innebærer et tillitsbrudd i forhold til NORSOK-prosessen. For å unngå usikkerhet over en lengre periode har imidlertid operatør valgt å akseptere utsettelsen.

       Flertallet vil be departementet vise fleksibilitet slik at prosjektet kan optimaliseres. Flertallet viser til den investeringsbegrensning på 300 mill. kroner som er satt for tidsperioden april og ut 1998. Flertallet mener det er lite hensiktsmessig å sette en slik grense og vil fremme forslag om at det ikke settes noen investeringsbegrensning.

       Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Investeringsbegrensningen for Snorre 2 satt til 300 mill. kroner for tidsperioden april og ut 1998 fjernes. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at Snorre 2 var kommet lenger enn flere av de andre prosjektene som er besluttet utsatt, og utsettelsen har derfor slik sett noe større konsekvenser enn en del av de andre utsettelsene. I et ressursperspektiv er det imidlertid gassprosjektene som vil ha de mest negative konsekvensene, i form av redusert utvinningsgrad for olje i Troll-feltet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at alle prosjektene behandles likt, og støtter investeringsbegrensningen for Snorre 2 som er satt til 300 mill. kroner. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det er viktig at departementet håndhever investeringsutsettelsene og -begrensningene med fleksibilitet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin tidligere merknad.