| |
Jeg viser til brev av 9. mars 1998 fra
Arbeiderpartiets stortingsgruppe.
Spørsmål 1: « På hvilke tidspunkter ble rapportene med de nye investeringstallene oversendt Oljedirektoratet? »
Innrapportering av økonomiske data for
operatørselskapene skjer rutinemessig én gang i året. Førstegangsrapportene
ble i årets rapporteringsrunde mottatt av Oljedirektoratet i løpet av
perioden 7. oktober til 4. november 1997. Det var vesentlige mangler i over
50 % av førstegangsrapportene. Skriftlige justeringer og korreksjoner ble
sendt Oljedirektoratet fram til 19. november etter utdypende spørsmål fra
direktoratet som følge av direktoratets egne vurderinger og kontroll av de
innrapporterte data. Ytterligere mindre justeringer og avviksforklaringer
på de innrapporterte rapporteringsskjema ble løpende sendt til
Oljedirektoratet fram til 16. desember. Selv på dette tidspunktet manglet
det enkelte prosjektdata.
Spørsmål 2: « Når fikk Olje- og energidepartementet kjennskap til at Oljedirektoratet hadde mottatt rapporter med nye anslag for petroleumsinvesteringen? »
Operatørselskapenes rapporteringsrutiner inkl. tidspunktet for innrapportering til Oljedirektoratet, er fastsatt av departementet i samråd med direktoratet. Operatørselskapene skal automatisk sende kopi av rapporteringsskjema til Olje- og energidepartementet. Departementet mottok disse kopiene fram til 16. desember 1997.
Det er definert i alt ca 180
prosjekter i departementets petroleumsøkonomiske modell hvor selskapsbaserte
og direktoratets egne prosjektdata til slutt legges inn. Disse kopiene blir
ikke behandlet etter hvert som de mottas i departementet. En slik løpende
oppfølging av operatørselskapenes feltvise rapporter er overlatt
Oljedirektoratet. Direktoratet er på dette stadiet opptatt av å
kategorisere og kvalitetskontrollere de innkomne data. Hensikten med at
departementet mottar kopi av dataskjema er først og fremst den
kvalitetskontrollen som departementet foretar etter at Oljedirektoratets
fullstendige datasett foreligger, og før beregninger gjennomføres på
departementets petroleumsøkonomiske modell.
Spørsmål 3: « Ble departementet før den formelle oversendelsen av Oljedirektoratets vurdering av operatørselskapenes økonomiske data informert i møter eller på andre måter om at oljeselskapene hadde oppjustert sine investeringsanslag? I tilfelle, når skjedde dette? »
Utarbeidelsen av et fullstendig datasett for petroleumssektoren er et møysommelig arbeide. Når alle innrapporterte prosjektdata er på plass foretar Oljedirektoratet sine egne tilleggsvurderinger utover de innrapporterte prosjektene. Samtidig må en rekke forutsetninger avklares underveis, som f.eks. forutsetninger mht. fremtidig gassalgsnivå som skal legges til grunn for oppbyggingen av datasettet. Departementet er i aktiv dialog med direktoratet i denne prosessen og de ulike profiler for produksjon og kostnader vil derfor gradvis avtegne seg. Basert på tidligere erfaring er en ytterst forsiktig med å legge stor vekt på et nytt tallmateriale før en forsvarlig bearbeiding og kvalitetskontroll er foretatt. I tillegg ble departementet orientert av operatøren om nye kostnadsøkninger i Balderprosjektet. Denne informasjonen ble videre brakt til Stortinget 15. desember.
Fullstendig datasett med
Oljedirektoratets foreløpige tall ble elektronisk oversendt Olje- og
energidepartementet 22. desember 1997. Selv i denne oversendelsen manglet
enkelte datasett som ikke var blitt innrapportert til Oljedirektoratet.
Oljedirektoratet frist for å gjennomføre endelig kvalitetskontroll av data
var første uke i januar 1998.
Spørsmål 4: « Hva slags type dokumentasjon fra Oljedirektoratet og oljeselskapene bygget departementet på når det valgte å justere ned anslaget for oljeinvesteringene, og når ble denne dokumentasjonen oversendt departementet? »
Anslagene for oljeinvesteringene i
forbindelse med fremleggelsen av tilleggsproposisjonen til
nasjonalbudsjettet 1998 er basert på informasjon som har fremkommet i ulike
sammenhenger. Nedjusteringen av investeringsanslaget i
tilleggsproposisjonen skjedde bl.a. etter en kontakt med Statoil og
Oljedirektoratet om behovet for en neste gassallokeringsrunde. I tillegg
foretok departementet en egen vurdering om innfasing av enkelte andre felt.
Denne vurderingen var basert på kunnskap om utviklingen i prosjektene i det
datasett som i all hovedsak var utarbeidet til Revidert nasjonalbudsjett
1997. Oppjusteringen av investeringsanslaget for Kårstø-anleggene skjedde
på bakgrunn av tall mottatt fra Statoil.
Spørsmål 5: « Stortinget behandlet Olje- og energi departementets budsjett 15. desember. Med den kunnskap departementet på dette tidspunktet hadde om petroleumsinvesteringer, var det fortsatt realistisk å legge til grunn en nedgang i de samlede petroleumsinvesteringene på 3 milliarder kroner i forhold til Jagland-regjeringens anslag? »
Den samlede reduksjonen i investeringer i prosjekter under vurdering som ble foretatt i Tilleggsproposisjonen, er i hovedsak bekreftet gjennom det nye tallmaterialet. Investeringsøkningene kommer i stor grad i prosjekter som er blitt godkjent av tidligere regjeringer. For disse prosjektene bygget man på de samme anslag som Jagland-regjeringen gjorde i Nasjonalbudsjettet 1998, med unntak av Kårstø-prosjektet som ble oppjustert.
Selv om det forut for budsjettbehandlingen i Stortinget den 15. desember forelå foreløpige tallmateriale og tendenser for investeringene i årene fremover, ville det ikke vært forsvarlig å legge dette materialet til grunn for vurderingene før de var ferdig gjennomgått og kvalitetskontrollert i Oljedirektoratet og deretter departementet.
I tråd med tidligere praksis ble et nytt datasett for hele petroleumssektoren bearbeidet og kvalitetsssikret i tidsperioden frem til januar. Vanligvis ville de nye anslagene blitt fremlagt for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen har imidlertid funnet grunn til å gjennomgå prosjekter og foreslå tiltak for å redusere investeringene på et tidligere tidspunkt, for å gi Stortinget et best mulig beslutningsgrunnlag.