| |
19 kommuner fordelt på seks områder spredt over hele landet, utreder for tiden fordeler og ulemper ved kommunesammenslutning eller et utvidet interkommunalt samarbeid. Hensikten er å drøfte disse to virkemidlene som mulige svar på de utfordringene kommunesektoren står overfor. Fellesnevneren er å finne ut hvilket grep som er det beste for å samordne den kommunale virksomheten over kommunegrensene til beste for innbyggerne.
Den nye regjeringen vurderte det som for snevert at utredningen bare skulle gjelde sammenslutninger. Det ble derfor tatt initiativ til at kommunene kunne vurdere fordeler og ulemper ved et utvidet interkommunalt samarbeid, som en alternativ løsning. Dette førte til at flere kommuner enn de som opprinnelig hadde sagt ja til å delta, ønsket å være med.
I denne typen utredninger vil spørsmål knyttet til lokaldemokrati og tilhørighet være et sentralt tema. Undersøkelser om dette er imidlertid ressurskrevende, og muligheten for å gjennomføre studier, innenfor rammen for det enkelte prosjekt, er avgrenset. Departementet har derfor tatt initiativet til at det blir gjennomført en egen undersøkelse i de 19 kommunene knyttet til lokaldemokrati og tilhørighet. Materialet vil bli stilt til disposisjon for styringsgruppene i de enkelte områdene.
Det må understrekes at det ikke er lagt noen bindinger fra departementets side når det gjelder kommunenes videre oppfølging av prosjektet.
Selv om datagrunnlaget som framkommer i de enkelte områdene vil være forskjellig, og de politiske vurderingene likedan, har departementet likevel forventninger om at:
| - | Prosjektet skal gi kunnskap om hvilke fordeler og ulemper som følger av å endre kommuneinndelingen eller ved et utvidet interkommunalt samarbeid. |
| - | Utredningene stimulerer til at det blir satt i gang prosesser som kan medføre et utvidet samarbeid eller eventuelle sammenslutninger, dersom kommunene selv ønsker det. |
Valglovutvalget ble oppnevnt ved kgl. res. av 3. oktober 1997. Utvalget skal gjennomgå valgloven og valgordningen i Norge. Herunder skal det vurdere om det skal gjøres endringer i Grunnlovens bestemmelser om valg. I proposisjonen er det gjort nærmere rede for begrunnelsen for oppnevningen og hovedinnholdet i mandatet.
19. mars 1998 holdt kommunal- og regionalministeren en redegjørelse i Stortinget om lokaldemokratiet. I forbindelse med debatten 26. mars 1998, fremmet partiene flere forslag som det ble votert over. Seks av disse forslagene fikk flertall i Stortinget. I proposisjonen er det gitt en samlet redegjørelse for hvordan Regjeringen vil følge opp hvert enkelt av disse vedtakene.
Komiteen vil påpeke viktigheten av at
lovgiving for ulike sektorer må ta hensyn til behovet for å legge til rette
for etablering av servicekontorer, der ulike tjenester kan samlokaliseres og
desentraliseres.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til Stortingets vedtak der Regjeringen med overveldende flertall ble pålagt å gå gjennom særlovgivningen med sikte på en bedre samordning og samarbeid mellom ulike offentlige kontorer.
Flertallet har merket seg at Regjeringen med en henvisning til velferdsmeldingen ikke legger opp til å følge Stortingets vedtak.
Flertallet vil vise til at det er
altfor mange mennesker som fremdeles er « kasteballer » mellom ulike offentlige
kontorer og at offentlige etater ofte viser til særlovgivningen som en
begrunnelse mot å samarbeide så tett som de burde av hensyn til brukerne.
Flertallet vil vise til at dette gjør en gjennomgang av særlovgivningen
nødvendig, og forventer nå at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak
snarest mulig, og kommer tilbake til Stortinget med dette senest i
forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for år 2000.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet vil vise til at regjeringen Bondevik har fulgt
opp det arbeidet som ble igangsatt av regjeringen Brundtland og regjeringen
Jagland på bakgrunn av retningslinjer fastsatt ved Stortingets behandling av
Velferdsmeldingen. Disse medlemmer viser til Regjeringens beskrivelse i
proposisjonen av de samarbeidstiltak som er igangsatt bl.a. for å fjerne
gråsoner, og at resultatene vil bli rapportert så snart som mulig.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Sosialistisk Venstreparti vil vise til at departementet i proposisjonen
redegjør for oppnevnelsen av det utvalg som skal gjennomgå valgloven. Disse
medlemmer viser til at kommunevalgene de senere årene ofte er blitt dominert
av rikspolitiske spørsmål og debatter, og i liten grad av de lokale spørsmål
som valgene ofte vil ha avgjørende virkning for. Disse medlemmer mener det
ville styrket lokaldemokratiet hvis det rikspolitiske element ble nedtonet
til fordel for de lokal spørsmålene. Disse medlemmer mener at en måte å få
dette til på er å spre valgdatoene for lokalvalgene slik at den enkelte
kommune/fylke selv bestemmer valgdato innen gitte rammer. Disse medlemmer
mener det nedsatte utvalget bør få som eksplisitt mandat å utrede en slik
reform, slik at Stortinget kan ta stilling til den praktiske ordningen å
gjennomføre dette på i god tid før kommunevalgene i år 2003. Disse
medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utvide
mandatet for det nedsatte valglovutvalget slik at de får i oppdrag å utrede
detaljene i en reform hvor kommunene får frihet til å fastsette sin egen
valgdag innen gitte rammer. Det forutsettes at utredningen innebærer et
lovforslag som gjør at en slik reform kan iverksettes fra kommunevalget i år
2003. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at forslaget fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti er overflødig.
Flertallet viser til at det er oppnevnt et valglovutvalg ved kgl.res av 3. oktober 1997.
Videre viser flertallet til at
utvalgets mandat er omfattende og kan i hovedsak deles i tre hovedområder;
lovteknikk, gjennomgang av valglover/valgordningen, samt spørsmål knyttet
til valgordningens innvirkning på demokratiet. Utvalget kan derfor innenfor
rammen av sitt mandat se på en valgdagreform.
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti vil i forbindelse med gjennomgangen av valgloven, også vise til
Sosialistisk Venstrepartis forslag i Stortinget 2. juni 1998 om forsøk med
senket stemmerettsalder til 16 år ved fylkestings- og kommunevalg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til vedtaket om å gjennomgå plan- og bygningsloven som stortingsflertallet vedtok 26. mars 1998. Disse medlemmer forutsetter at forslagets formål om å skape mer forutberegnelighet, enklere planprosess og redusert behandlingstid gjennom reduksjon og samordning av ulike etaters mulighet til å gripe inn i en planprosess, eksplisitt kommer frem som en del av mandatet til det utvalg som skal nedsettes.
Disse medlemmer mener videre at en klarere definisjon av hva som legges i begrepet nasjonale interesser bør fremlegges for Stortinget i løpet av kommende stortingsperiode. Det har vært klare tendenser til at Miljøverndepartementet det siste året har økt sin bruk av denne muligheten til å gripe inn i reguleringsplaner som er vedtatt eller under vedtagelse. Det er derfor etter disse medlemmers mening nødvendig å foreta en nærmere drøftelse av de nasjonale retningslinjene i lys av denne økte aktiviteten før lovutvalget er ferdig med sin utredning.