| |
Ved EØS-komiteens beslutning nr. 34/98 ble Rådets forordning Rfo (EF) nr. 2027/97 om luftfartsselskapers erstatningsansvar ved ulykker tatt inn i EØS-avtalen. Forordningen skal sikre et ensartet regelverk på området for luftfartsselskaper hjemmehørende i EU.
I dag er felles internasjonale erstatningsregler ved luftfartsulykker etablert gjennom Warszawa-konvensjonen. Konvensjonen er ratifisert av Norge. Etter Warszawa-konvensjonen er ansvaret for personskader ved flyulykker begrenset til om lag 166.000 kroner pr. passasjer. Inntil det nevnte beløp er fraktføreren ansvarlig dersom en passasjer blir skadet eller drept, med mindre fraktføreren kan bevise at han selv og hans folk har tatt alle nødvendige forholdsregler for å unngå skaden, eller at dette ikke har vært mulig for dem (subjektivt ansvar med omvendt bevisbyrde).
Det er internasjonalt bred enighet om at Warszawa-konvensjonens erstatningsregler er utilfredsstillende, særlig at erstatningsgrensene er for lave, og det pågår arbeid med en fullstendig revisjon av konvensjonen. Det er imidlertid usikkert når dette arbeidet vil bli fullført. I norsk rett er ansvarsgrensen for passasjerskader 100.000 SDR (ca 1 mill. kroner).
Ca. 60 flyselskaper har for øvrig påtatt seg et mer vidtgående ansvar enn det som følger av Warszawa-konvensjonen ved at de frivillig gir avkall på alle beløpsgrenser innenfor passasjeransvaret.
Stortinget inviteres gjennom stortingsproposisjonen til å samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 34/98. Forslag til gjennomføring av forordningen er fremmet i Ot.prp.nr.70 (1997-1998).
Forpliktelsene i forordningen gjelder bare personskade og i hovedsak bare for « EF-luftfartsselskaper », dvs. luftfartsforetak hvor hovedforetaket og eventuelt forretningskontor ligger i en medlemsstat. Forordningen omfatter da både nasjonal luftfart, luftfart innen EU og luftfart til og fra EU utført av slike selskap. For andre luftfartsselskaper som utfører flygninger i EØS-området oppstiller forordningen en viss opplysningsplikt overfor passasjerene med hensyn til selskapets erstatningsansvar.
Forordningen fastsetter i artikkel 3 at et EF-luftfartsselskaps erstatningsansvar, dersom en passasjer blir drept eller skadd ved en ulykke, ikke skal være underlagt noen økonomisk begrensning. Erstatningsansvaret for personskade opp til 100.000 SDR (ca 1mill. kroner) er rent objektivt. For tap utover dette blir ansvarsgrunnlaget subjektivt ansvar med omvendt bevisbyrde, i samsvar med Warszawa-konvensjonens regler.
EF-luftfartsselskap kan helt eller delvis fritas for erstatningsansvar i samsvar med gjeldende lovgivning dersom det beviser at den skadde eller drepte personen ved uaktsomhet har forårsaket eller medvirket til skaden.
Det kreves at et EF-luftfartsselskap skal være forsikret for minst 100.000 SDR pr. passasjer, og utover det opptil et rimelig beløp. Dette er allerede gjennomført i norsk rett ved forskrift.
Artikkel 4 presiserer at forordningens erstatningsregler ikke medfører en endelig kanalisering av ansvaret i forhold til eventuelle andre ansvarlige.
Artikkel 5 pålegger EF-luftfartsselskap å utbetale et forskuddsbeløp til den erstatningsberettigede. Hvor passasjeren har omkommet i ulykken, skal beløpet under ingen omstendigheter utgjøre mindre enn 15.000 SDR, dvs. ca 150.000 kroner.
Etter artikkel 6 nr. 1 skal bestemmelsene om erstatningsansvar og om betaling av forskudd inngå i EF-luftfartsselskapenes transportvilkår. Billetten eller et tilsvarende dokument skal inneholde et sammendrag av disse bestemmelsene. Dersom luftfartsselskaper som er etablert utenfor EØS-området ikke anvender betingelser som tilsvarer forordningens artikler 3 og 5, plikter de klart og tydelig å opplyse passasjerene om dette ved kjøp av billetter.
Fristen for gjennomføring av forordningen i norsk rett er 1. november 1998.
Forordningen tar ikke sikte på å erstatte den globale ordningen som er etablert gjennom Warszawa-konvensjonen, og de forhandlingene som pågår for å revidere Warszawa-konvensjonen bør fortsette. Inntil resultatet av revisjonen foreligger, vil imidlertid forordningen gi passasjerene bedre beskyttelse enn tilfellet er i dag.
Justisdepartementets forslag til gjennomføring av forordningen i norsk rett har vært sendt ut på høring til en rekke instanser. Høringsinstansene har ikke hatt innvendinger mot at forordningen innlemmes i EØS-avtalen.
Forordningen antas ikke å medføre administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning for det offentlige. Avskaffelsen av økonomiske ansvarsgrenser vil muligens føre til at forsikringspremiene for enkelte luftfartsselskaper øker noe.