| |
Gjennom revisjonen av norsk bistand til utviklingslandene har Riksrevisjonen erfart at mottakerlandenes riksrevisjoner i mange tilfeller har hatt en svak posisjon, lite utviklet metodikk og har lidd under en betydelig ressursmangel. Det har vært åpenbart at opplæring, styrking og effektivisering av riksrevisjoner i utviklingsland ville kunne være viktige instrumenter for å sikre at bistanden virkelig ble benyttet etter forutsetningene. Dette vurderes også å være nyttig for bistandsyterne.
De oppnådde resultatene i form av øket kompetanse i mange riksrevisjoner bør ivaretas og styrkes ytterligere. Riksrevisjonen vurderer fortsatt IDI-virksomhet som viktig for brukerlandene og i tråd med norske bistandspolitiske målsettinger.
Norge har regelmessig gitt økonomiske bidrag til IDI både over Riksrevisjonens budsjett og gjennom avtale mellom NORAD og IDI. Riksrevisjonen har også bidratt til IDIs informasjonsprogram med kursopplegg, revisjonsveiledninger og instruktører, samt deltatt fast i IDIs rådgivende komité.
Riksrevisjonen har samarbeidet med Utenriksdepartementet om rettslige og økonomiske sider ved etableringen. En eventuell finansiering av driften av et IDI-sekretariat i Norge over bistandsbudsjettet kan godkjennes som utviklingshjelp i henhold til gjeldende OECD-retningslinjer. Utenriksdepartementet har stilt seg positivt til en langsiktig finansiering av IDI-sekretariatet over bistandsbudsjettet og vil komme tilbake til dette i St.prp. nr. 1 (1998-1999).
Målsettingen for IDI i Norge vil være:
- Gjennom kompetansestyrking av nasjonale riks-revisjoner, særlig i utviklingsland, å medvirke til demokrati og god forvaltning (« good governance, transparency and accountability »)
- Sette riksrevisjoner, særlig i utviklingsland, i stand til å foreta god revisjon på en mer effektiv og økonomisk måte gjennom relevant kompetanseheving.
For å kunne overta vertskapsrollen fullt ut fra 2001, er det mest hensiktsmessig å etablere IDI i Norge allerede rundt årsskiftet 1998-99 for en gradvis oppbygging av sekretariatet samt anledning til å samarbeide med kanadierne for å bli mest mulig fortrolig med IDIs pågående virksomhet. En annen viktig oppgave for IDI i Norge i 1999-2000 er å utvikle en ny strategisk plan.
Riksrevisjonen har lagt til grunn at IDI i Norge bør ha en organisasjonsform og virke på en måte som ligger nært opp til den kanadiske modellen. I samarbeid med Utenriksdepartementet har Riksrevisjonen vurdert organisasjonsformen. Det ble tidlig ansett som uaktuelt å innlemme et slikt sekretariat i Riksrevisjonens organisasjon. Det er valgt å organisere IDI som en stiftelse som vil gi den nødvendige juridiske og økonomiske uavhengighet som er påkrevet både av hensyn til interne norske forhold og av hensyn til INTOSAIs ledelse. Rammene som settes gjennom stiftelseslovgivningen, anses for å være vide nok til at en stiftelse med styre og sekretariat kan ta hånd om IDI-virksomheten på en effektiv måte.
Riksrevisjonens leder er tiltenkt oppgaven som styreleder. Riksrevisjonen vil også være representert i styret for øvrig og ha flertallet. Planen er at styret ellers skal bestå av relativt få medlemmer fra institusjoner som har et klart tilknytningsforhold til IDI. IDIs styre består i dag av seks medlemmer og kommer fra riksrevisjonene i Canada og USA. Det er videre i dag lagt opp til at styret skal fungere effektivt og rimlig, og at daglig leder har vide fullmakter. Det planlegges å følge tilsvarende praksis fra IDI i Canada når det gjelder styrets arbeidsmetode.
Sekretariatet skal samlokaliseres med Riksrevisjonen i Oslo, bemannes med eget tilsatt personale og bygges opp gradvis fram mot år 2001. Spesielle fagområder som må dekkes av personalet, er offentlig revisjon og pedagogikk. Det tas sikte på at daglig leder og medarbeidere i andre sentrale stillinger tilsettes på langsiktige kontrakter, mens medarbeidere knyttet til gjennomføring av enkelte faglige aktiviteter engasjeres for en avgrenset periode avhengig av oppgavene som skal løses. Det er en forutsetning at medarbeidere fra Riksrevisjonen skal benyttes til instruktøroppgaver o.a., men det vil også være nødvendig å rekruttere og låne personalressurser nasjonalt og internasjonalt.
IDI-sekretariatets størrelse har variert etter omfanget av aktivitetene og har i dag ca 15 stillinger hvorav omkring halvparten er på deltid. Stillinger knyttet til ledelse og administrasjon er faste, mens en del stillinger knyttet til gjennomføring av programaktiviteter er midlertidige. Prinsippet er at en fast kjerne av tilsatte tar hånd om permanente oppgaver og sørger for kontinuitet. At daglig leder av IDI i dag også er på høyt ledernivå i den canadiske riksrevisjonen, har gitt IDI fordelen av løpende oppdatering om hva som skjer i egen riksrevisjon og i internasjonalt riksrevisjonssamarbeid. Dette gjør samarbeidet mellom Riksrevisjonen og IDI om praktiske spørsmål som tilgang til lokaler, utstyr og personalressurser enklere.
I interimsperioden 1999-2000 vil det nye sekretariatet arbeide i nær kontakt med brukerne, IDI i Canada, INTOSAI-miljøet og givere. En hovedoppgave vil bli å utvikle en ny strategisk langtidsplan for IDI fra 2001 og anslagsvis fem år framover.
IDI i Norge vil juridisk og økonomisk være atskilt fra Riksrevisjonen, men det vil i praksis bli et omfattende samarbeid. IDIs styre ledes av Riksrevisjonens leder, og Riksrevisjonen vil ha ytterligere representasjon og flertallet i styret. For flere av IDIs nøkkelmedarbeidere antas det å være nødvendig med gode kunnskaper om offentlig revisjon og den faglige utviklingen og de vil i betydelig grad komme fra Riksrevisjonen. Det må forutsettes at tilsatte i Riksrevisjonen for kortere eller lengre tid vil tjenestegjøre i IDI, og Riksrevisjonen vil legge opp til smidige løsninger for å sikre en slik utveksling av personell. Det forutsettes at Riksrevisjonen i nødvendig utstrekning gir permisjon til de som tjenestegjør i IDI.
Riksrevisjonen er generelt innstilt på å finne hensiktsmessige samarbeidsordninger som på den ene side ivaretar kravene til uavhengighet for IDI og på den annen side sikrer de gode samarbeidsrelasjonene som må til.
Den kapitalen som er nødvendig i henhold til stiftelsesloven for å opprette IDI som en stiftelse i Norge, er tenkt skaffet til veie over Riksrevisjonens budsjett.
Det er videre lagt til grunn at finansieringen av IDI-sekretariatets drift fullt ut skal skje i form av en årlig tilskuddsbevilgning over bistandsbudsjettet. Dette vil legge grunnlaget for en stabil driftsøkonomi. Det tas sikte på at finansieringen blir langsiktig uten at det kan oppgis noen sluttdato. Ved overføringen til Norge vil IDI ha vært i Canada i 15 år, og det er ikke naturlig å tenke seg noe mindre enn en 10-15 års periode i Norge.
IDIs administrasjon har til nå vært finansiert av generelle tilskudd og ikke pengemessige ytelser fra riksrevisjoner, særlig den kanadiske, som siden 1986 har lagt ned store ressurser i IDI.
IDIs programaktiviteter har hittil vært dekket ved bidrag fra FN, internasjonale utviklingsbanker, bistandsorganer og et fåtall giverland, deriblant Norge. Det har etter hvert vist seg vanskeligere å sikre finan-siering av regionale tiltak. Det må forutsettes at finansieringssituasjonen vil vedvare. For IDI innebærer dette at det også etter overføringen til Norge vil måtte legges mye arbeid i å søke finansiering fra diverse kilder internasjonalt, og at det må tas høyde for en omfattende rapportering til giverne.
Sluttbehandling om overføring av IDI fra Canada til Norge vil skje på den kommende INTOSAI-kongress - XVI INCOSAI (International Congress of Supreme Audit Institutions) - skal holdes i Uruguay 7.-14. november 1998. Det er denne kongressen som ventelig vil vedta den endelige anbefalingen om overføring.
Riksrevisjonen samarbeider med IDI og den kanadiske riksrevisjonen om forberedelser til kongressen for å sikre at alle kjente forhold er tilstrekkelig avklart innen saken kommer opp. Slik det ligger an er Norge eneste kandidatland. Det er derfor ønskelig med en avklaring av om Riksrevisjonen får Stortingets tilslutning til å overta vertskapsrollen for IDI, før kongressen i november.