| |
Komiteen mener årets melding om det nordiske samarbeidet bærer preg av en fortsatt sterk vektlegging av den europeiske dimensjon og samarbeidet mellom Norden og nærområdene. Komiteen vil i den sammenheng vise til at komiteen i Innst.S.nr.15 (1997-1998) om nordisk samarbeid bl.a. uttalte at
| « det bør finnes rom for økt satsing mot nærområdene uten at det går på bekostning av høyt prioriterte samarbeidsoppgaver. » |
Komiteen har merket seg at det er gjennomført reduksjoner i Ministerrådets budsjett i tre år på rad og at rammen for 1999 er holdt uforandret i forhold til inneværende år. Det innebærer at økt satsing på samarbeidsprosjekter mot nærområdene medfører nedskjæringer på en del andre viktige områder.
Komiteen må konstatere at de senere års innstramninger i de nordiske budsjetter bl.a. har rammet sentrale samarbeidsområder på kulturområdet. Det har gjort det vanskelig å oppfylle de forventninger som ble skapt til et forsterket kultursamarbeid gjennom reformprosessen. Komiteen mener kultursamarbeidet fortsatt skal være et hovedsatsingsområde i det nordiske samarbeidet og er enig i at dette samarbeidet i hovedsak skal være et nordensamarbeid. Komiteen vil legge vekt på den betydning kulturen og kultursamarbeidet har når det gjelder å styrke nordisk identitet og Norden som region i Europa. Mot denne bakgrunn ser komiteen det som positivt at Ministerrådet ved kulturministrene har utarbeidet en plan og strategi for det framtidige kultursamarbeidet i Norden, en plan som vil bli lagt fram på Nordisk Råds sesjon i Oslo i november.
Komiteen noterer med interesse at Nordisk Råd de senere år har styrket sitt engasjement på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området. I august 1997 holdt Rådet sin første sikkerhetspolitiske konferanse med deltagere både fra parlamentarikersiden og regjeringssiden i Norden, Baltikum og Russland. Samme høst la den norske forsvarsministeren, på vegne av de nordiske forsvarsministrene, fram den første forsvars- og sikkerhetspolitiske redegjørelse i Rådets historie. Komiteen er enig i at den forsvars- og sikkerhetspolitiske dialogen mellom de nordiske land bør styrkes og utdypes ytterligere, bl.a. når det gjelder deltagelse i fredsbevarende operasjoner. Det vellykkede samarbeidet i den nordisk-polske brigaden i Bosnia har, etter komiteens mening, bidratt til å styrke samarbeidet både innen den nordiske rammen og i forhold til andre land i Østersjøregionen.
Komiteen ser det som positivt at et nordisk styrkeregister nå på det nærmeste er ferdig opprettet, at de felles nordiske øvelsene om samarbeid på det fredsbevarende området er videreutviklet, at de nordiske land viderefører samarbeidet innenfor rammen av den nordiske forsvarsmateriellavtalen og at det er enighet om et nordisk samarbeid om forsvarsrelatert miljøvern. Komiteen ser det som viktig at de nordiske land samarbeider om støtten til de tre baltiske land, bl.a. når det gjelder opprettelsen av en baltisk fredsbevarende bataljon, etablering av et baltisk luftkontrollsystem og en felles baltisk forsvarshøgskole.
Komiteen noterer med interesse Ministerrådets initiativ for å stimulere til blandet russisk-baltisk deltagelse i en del prosjekter og programmer, som et bidrag til økt stabilitet i regionen.
Komiteen er enig i at tiltak rettet mot barn og ungdom er en viktig del av det nordiske samarbeidet, både internordisk og i samarbeidet med nærområdene. Komiteen har merket seg at et prosjekt for vanskeligstilte familier, barn og ungdom i nærområdene er iverksatt i den norske formannskapsperioden. Komiteen mener det er viktig å vektlegge arbeidet med å utvikle et tett samarbeid med nærområdene, og ser økt innsats for å bedre barn og ungdoms situasjon under de kraftige økonomiske og sosiale omveltninger som en riktig prioritering.
Komiteen vil understreke betydningen av framgang i de spørsmål som er knyttet til atomsikkerhet og radioaktivt avfall i Nordens nærområder, og spesielt i forhold til Russland. Komiteen har notert seg at flere nordiske land på bilateral basis har etablert samarbeidsprogrammer for å bedre sikkerheten ved kjernekraftverkene i våre nærområder og er tilfreds med at det er inngått en rammeavtale mellom Russland og Norge som skal gi de vestlige aktørene de nødvendige juridiske garantier og regulere spørsmål som angår skatter og avgifter.
Komiteen har med interesse merket seg at et nordisk fond for finansiering av miljøprosjekter i nærområdene har forbedret mulighetene for gjennomføring av miljøtiltak i industri og i kommunal sektor. Disse prosjektene bidrar til å styrke det nordiske aktivitetsnivået i Russland hvor hovedparten av prosjektene er lokalisert.
Når det gjelder energisamarbeidet har komiteen merket seg at det nå legges større vekt på samarbeidet med nærområdene, bl.a. ved oppfølgingen av de nordiske statsministrenes erklæring fra Rigamøtet om en bærekraftig energiforsyning rundt Østersjøen, og at Østersjøregionens energiministre skal drøfte utviklingen av energisamarbeidet i regionen på et møte i desember i år.
Komiteen er enig i at den europeiske utviklingen har en avgjørende innflytelse på innholdet og formen for det nordiske samarbeidet, og at de nordiske lands ulike tilknytning til EU har skapt økt behov for samtaler, informasjonsutveksling og koordinering. Etter komiteens mening synes det å være skapt hensiktsmessige rutiner for behandling av EU/EØS-saker, bl.a. gjennom et « tidlig varslingssystem », for å sikre at saker til behandling i EU og EØS også kan behandles i en fellesnordisk sammenheng på et tidlig tidspunkt. Det er etter komiteens mening grunn til å anta at nordisk samarbeid bidro til å styrke forbruker- og sysselsettingspolitikken i Amsterdamtraktaten. Komiteen er tilfreds med at det utarbeides en årlig statusrapport om Ministerrådets arbeid med EU-saker.
Etter komiteens mening må de nordiske land legge stor vekt på samarbeidet om EUs såkalte « nordlige dimensjon ». Det vil være en viktig oppgave for de nordiske land og Nordisk Råd å bidra til at EUs engasjement og interesse for nordområdene ikke begrenser seg til Østersjøområdet, men at begrepet « den nordlige dimensjon » blir betraktet som et samlet begrep for samarbeidet fra Østersjøområdet i sør, gjennom Barentsregionen og til Arktis.
Komiteen har i den forbindelse merket seg at Stortingets delegasjon til Nordisk Råd i sin rapport har reist spørsmålet om også barentssamarbeidet - i likhet med østersjøsamarbeidet og det arktiske samarbeidet, bør få en parlamentarisk dimensjon. Etter komiteens mening bør Nordisk Råd ha en både aktiv og koordinerende rolle for å sikre et effektivt nordisk samarbeid på parlamentarisk nivå i de tre nevnte regionene.
Komiteen ser det som positivt at Regjeringen i formannskapsåret i Nordisk Ministerråd har satt søkelyset på den frivillige sektors betydning for det nordiske samarbeidet og den ressurs denne sektoren representerer når det gjelder det framtidige nordiske samarbeidet, ikke minst når det gjelder nettverksbygging og demokratiutvikling i nærområdene. Komiteen mener mot denne bakgrunn at det gjennom Nordisk Råds budsjetter er behov for å styrke de frivillige organisasjonenes muligheter for å spille en aktiv rolle som samarbeidspartnere for Nordisk Ministerråd og har merket seg at Ministerrådet har oversendt til Nordisk Råd et forslag til strategi for å styrke det frivillige nettverket i det nordiske samarbeidet.
Komiteen er enig i at mobilitetsprogrammene innen utdanning og forskning er viktige virkemidler for å realisere utdannings- og forskningsfellesskapet i Norden og at disse ordningene i hovedsak vil bli videreført og opptrappet og at det nå vurderes en ny nordisk utvekslingsordning for elever i grunnskolen.
Komiteen har notert seg at Sametingene i Norge, Sverige og Finland har inngått en avtale om å opprette et felles organ, Samisk Parlamentarisk Råd, som skal koordinere behandlingen av politiske saker som berører samene i Norden og spørsmål av internasjonal karakter. Komiteen viser også til at arbeidsgruppen som har vurdert grunnlaget for en nordisk samekonvensjon har foreslått at det oppnevnes en ekspertgruppe som skal fortsette dette arbeidet.