Innst.S.nr.71 (1998-1999)
Innstilling fra sosialkomiteen om endringer i statsbudsjettet for 1998 under enkelte kapitler under Sosial- og helsedepartementet.

KOMITEENS MERKNADER

       Når det gjelder de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte forslagene.

Kap. 610 Rusmiddeldirektoratet/kap. 614 Tiltak for rusmiddelmisbrukere

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli og medlemmet fra Senterpartiet, Løvlien, ønsker å yte et tilskudd til avholdsorganisasjonene med kr 1.500.000 som tilføres kap. 610 post 70. Beløpet skal kunne overføres til 1999. Kap. 614 post 63 reduseres tilsvarende.

       For øvrig er flertallet enig i de prioriteringer for omdisponeringer som Regjeringen har foretatt, og fremmer følgende forslag:

       « På statsbudsjettet for 1998 gjøres følgende endringer:

       Under kap. 610 Rusmiddeldirektoratet post 70 Tilskudd til avholdsorganisasjoner m.m. tilføyes stikkordet kan overføres.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, lederen Alvheim og Nesvik, viser til at tilbud om metadonbehandling skal gis i alle fylker. Dette arbeidet går etter disse medlemmers mening for sent, og disse medlemmer vil derfor foreslå at midler som er innspart på kap. 610 gjennom at St.prp. nr. 58 (1997-1998) ikke ble behandlet i vårsesjonen, nå bevilges til metadonbehandling over kap. 614 post 63, som er en post der midler kan overføres til neste år. Dermed kan metadonbehandling bli tilbudt tungt narkomane over hele landet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « På statsbudsjettet for 1998 gjøres følgende endringer:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, vil anmerke at Regjeringen i sine kommentarer viser til St.prp. nr. 58 (1997-1998) og det forslag til økte bevilgninger som departementet der kom med for kap. 610 og 614 på til sammen 20 mill. kroner i 1998. St.prp. nr. 58 (1997-1998) ble imidlertid først behandlet i høstesjonen, med sluttbehandling i Stortinget den 1. desember 1998. Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti uttrykte i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 58 (1997-1998) i Innst.S.nr.40 (1998-1999) at man ville komme tilbake til bevilgingsforslag ved behandlingen av St.prp. nr. 18 (1998-1999). Dette medlem noterer seg at Regjeringen forutsetter tilslutning til bevilgningen på 20 mill. kroner, og at Regjeringen foreslår at 13 mill. kroner benyttes som inndekning til andre formål som omtalt i proposisjonen. Dette medlem er enig i de prioriteringer for omdisponeringer som Regjeringen har foretatt, og fremmer følgende forslag:

       « På statsbudsjettet for 1998 gjøres følgende endringer:

       På bakgrunn av behandlingen av St.prp. nr. 58 (1997-1998) fremmer ikke komiteen forslagene i St.prp. nr. 18 (1998-1999) om endringer på kap. 610 postene 01 og 60 og kap. 614 post 70.

Kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Saltdal kommune skal overta eiendommen Vensmoen med 314 daa grunn, en hovedbygning på 6.300 m² og 20 andre bygninger samt innbo og utstyr som inngår i den daglige drift av eiendommen. Disse medlemmer betrakter en vederlagsfri overdragelse av eiendommen som en verdifull gave til Saltdal kommune og kan ikke støtte forslaget om at staten i tillegg til vederlagsfri overtakelse skal bidra med midler til oppussing og rehabilitering. Dette må etter disse medlemmers mening være opp til kommunen å ta seg av etter evne og behov.

       Disse medlemmer vil gå imot forslaget om å bevilge 19 mill. kroner til nødvendig bygningsmessig rehabilitering på kap. 673 post 61.

Kap. 739 Andre utgifter

Post 61 Tilskudd til driftsavtaler

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets gruppe gikk imot det forslaget til endring i folketrygdloven som gjorde refusjon fra folketrygden avhengig av at legen har driftsavtale med kommunen. Disse medlemmer vil igjen understreke at det er pasienten som har retten til refusjonen, ikke legen, og disse medlemmer er av den oppfatning at legetilbudet til befolkningen blir dårligere når mange leger ikke har rett til å motta refusjon fra folketrygden på vegne av pasienten.

       Disse medlemmer mener det er opprettet altfor få driftsavtaler på landsbasis og viser til at to fylker ikke har opprettet noen nye avtaler. Altfor mange spesialister i somatiske sykehus har ikke oppnådd driftsavtale med kommunen.

       Disse medlemmer vil også understreke at i et land som Norge, med svært mange ledige legestillinger og lange ventetider er det vanskelig å forstå at leger over 62 år ikke skal kunne få driftsavtale og utnytte sin kompetanse fullt ut. Som kjent har leger lisens til fylte 70 år. Det er disse medlemmers mening at mangel på avtalehjemler for spesialister vil føre til enda lengre helsekøer. Disse medlemmer beklager en helsepolitikk der det er viktigere å styre og rasjonere enn å sørge for full utnyttelse av kapasiteten til pasientenes beste.