|
Spørsmål:
I tilknytning til utenrikskomiteens
behandling av ovennevnte sak vil en be om å få oversendt Sveriges og
Danmarks regelverk for eksport av forsvarsmateriell samt en vurdering av
disse i forhold til norske regler.
Svar:
Det vises til brev fra utenrikskomiteen av 3. desember 1998. I utenriksministerens fravær vil jeg besvare brevet.
Vedlagt oversendes materiale om svensk og dansk regelverk for kontroll med eksporten av forsvarsmateriell som er mottatt fra de to lands myndigheter. * For Danmarks del dreier det seg om den relevante lovtekst. Svenske eksportkontrollmyndigheter har samlet regelverket i en egen håndbok.
Danmark har en meget beskjeden eksport av forsvarsmateriell og har ikke utviklet noe eget regelverk ut over selve lovteksten som sier at det kreves tillatelse for eksport av nærmere angitte typer forsvarsmateriell. Det danske Justisministerium er ansvarlig for å utstede eksportlisenser. Dette skjer etter at saken har vært forelagt Utenriksministeriet i det enkelte tilfelle.
Når det gjelder det svenske regelverk, kan bemerkes at man i håndboken foruten loven og forskriften om krigsmateriell, finner varelister, retningslinjer, dokumentasjonskrav og en rekke praktiske bestemmelser av betydning for eksportørene. Denne publikasjonen tilsvarer den norske Melding fra Utenriksdepartementet og de tilknyttede varelister.
Det svenske regelverket har en noe annen utforming enn det norske. Begge land trekker imidlertid relevante utenriks- og innenrikspolitiske forhold knyttet til mottakerstaten og i regionen inn i vurderingen av om eksport av forsvarsmateriell bør finne sted.
I det svenske regelverket skilles det, som i det norske, mellom to kategorier militært materiell: « Krigsmateriel för strid » tilsvarer i hovedsak det norske materiell i varekategori A, og « Ovrigt krigsmateriel » tilsvarer i hovedsak norsk materiell i kategori B. En teknisk sammenligning av de to har vist god overensstemmelse i kategoriseringen av materiellet. Etter de svenske reglene kreves for øvrig tillatelse fra krigsmateriellinspektøren for fremstilling av krigsmateriell og tillatelse til å drive militær opplæring av utenlandske borgere i Sverige. Tilsvarende bestemmelser finnes ikke i de norske.
Oppfølgningsleveranser er omtalt særlig i « Riktlinjer för krigsmaterielexport och annan utlandssamverkan » (Bilaga 4) hvor det slås fast at tillatelse bør gis for reservedeler til tidligere levert krigsmateriell og ammunisjon, dersom det ikke foreligger en absolutt hindring (for eksempel FN-boikott). Tilsvarende bestemmelse om oppfølgningsleveranse finnes ikke i det norske regelverket.
På norsk side kreves det sluttbruker-erklæring, bortsett fra eksport til nordiske, allierte og enkelte andre land hvor annen form for dokumentasjon skal godtgjøre sluttbrukeren. Kravet til dokumentasjon er avhengig av mottaker og hva slags vare det gjelder. På svensk side har man noe mer spesifikke formkrav til sluttbruker-dokumentasjon enn i norsk regelverk, jf. vedlegg.
Det bør nevnes at alle tre land uten unntak respekterer vedtak om våpenembargo vedtatt av Sikkerhetsrådet i FN.
Danmark og Sverige deltar for øvrig i
EU-vedtak om våpenembargo mot visse land og forholder seg til EUs
adferdskodeks for våpeneksport. Norge har sluttet seg til prinsippene i EUs
adferdskodeks, men deltar ikke i informasjonsutvekslingen mellom EU-landene
om faktisk eksport. EUs adferdskodeks er vedlagt. *
| * | Ikke tatt inn i innstillingen. |