| |
Jeg viser til Kommunalkomiteens brev datert 10. desember 1998 der det bes om kommunalministerens vurdering av forslag fremsatt av stortingsrepresentantene Erna Solberg og Sverre J Hoddevik om å nedsette et uavhengig utvalg for å gjennomgå regelverk mv overfor kommunesektoren.
Jeg vil starte med å uttrykke enighet med forslagsstillerne i at nasjonale myndigheter har vedtatt meget omfattende regler og reguleringer overfor kommuner og fylkeskommuner. Statlige styringsvirkemidler overfor kommunesektoren må utformes slik at de ikke binder unødige ressurser og dermed hindrer effektive løsninger lokalt. Hensynet til det lokale folkestyret tilsier også at virkemidlene utformes slik at det lokale handlingsrommet ikke innsnevres i unødig grad. Ikke minst i tider med stramme økonomiske rammebetingelser for kommunesektoren, må statlige myndigheter bidra til at kommuner og fylkeskommuner kan løse sine oppgaver på en effektiv måte.
Jeg er ut fra dette enig med representantene Solberg og Hoddevik i at det synes nødvendig med en ny gjennomgang av statlig regelverk med sikte på å redusere bindinger som det ikke anses nødvendig å opprettholde ut fra nasjonale hensyn. Som Stortinget er kjent med, har regjeringen i mars 1998 utformet nye retningslinjer som skal gjelde ved all framtidig regelverksproduksjon overfor kommunesektoren. Det kan imidlertid være grunn til å sette et kritisk søkelys også på regelverk som allerede er vedtatt. Perspektivet her bør ikke bare være lover og forskrifter, men også andre statlige pålegg i form av særskilte vilkår for å få utbetalt tilskudd, krav om særskilte planer, resultatkrav og særskilte rapporteringsordninger tilknyttet satsingsområder mv. Min oppfatning er imidlertid at det er lite hensiktsmessig å benytte et utredningsutvalg til å forestå arbeidet. Vurderingen av hvilke regler som anses unødige, er først og fremst et politisk spørsmål. Et utvalg kunne kanskje skape en bredere debatt, men etter min oppfatning vil det også med en annen organisering være fullt mulig å inkludere kommunesektoren i en diskusjon om hvilke deler av regelverket som skaper unødige og uhensiktsmessige bindinger.
En regelverksgjennomgang i regi av et utvalg vil dessuten innebære at ønskede endringer vil ligge lenger fram i tid enn nødvendig. Jeg mener derfor at et arbeid i regi av departementene i samråd med kommunesektoren, vil være mer effektivt og hensiktsmessig. Det er etter min mening også viktig at de ulike sektorene ses mest mulig i sammenheng, slik at det ikke oppstår utilsiktede ulikheter mellom de ulike områdene.