| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Mimmi Bæivi, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun Sæle, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Odd Roger Enoksen, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til det fremlagte dokumentet.
Komiteen viser videre til fiskeriministerens brev til næringskomiteen av 13. januar 1999, der det med referanse til saltvannsfiskeloven § 2 siste ledd, framholdes:
| « Det har vært lagt til grunn at bestemmelsen retter seg mot undersøkelser eller forsøk i regi av det offentlige, og praksis har derfor vært at private bedrifter som har ønsket å prøve ut eller videreutvikle fiskeredskap, ikke har vært gitt tillatelse etter denne bestemmelsen. Den praktiske konsekvens er at bedrifter som ønsker å drive en forsøksvirksomhet innenfor et område hvor det er stilt krav om konsesjon, merkeregistrert fartøy eller andre vilkår for å delta i fisket, må gjøre dette i samarbeid med fartøyeier som fyller vilkårene og eventuelt disponerer kvote av aktuelle fiskeslag. » |
Komiteen tar til etterretning at dette har vært praksis. Loven har, som nevnt i brevet, sin bakgrunn i fiskerilovkomiteen av 1949, og ble vedtatt i 1955. I stor grad har den teknologiske utvikling i fiskerinæringen gått sin positive gang uten hindringer, dels i offentlig regi, dels i samarbeid mellom fiskeflåten og aktuelle bedrifter.
Komiteen vil anta at dette vil være det vanlige mønsteret også i framtiden, men vil påpeke behovet for fleksibilitet og praktiske tilpasninger. Det viktigste er at viktige forsøk faktisk blir gjennomført, og ikke møter unødige regelhindringer.
Komiteen vil påpeke at forsøk med nye redskaper og ny teknologi ikke må benyttes til å oppnå fordeler i form av ressurstilgang som ikke er hjemlet i tildelte kvoter, og forsøk må derfor fortrinnsvis gjøres på fartøyer som er oppført i merkeregisteret og har de nødvendige fangstrettigheter.
Komiteen vil likevel påpeke at det kan finnes eksempler på forsøk der et slikt samarbeid kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. I slike tilfeller bør myndighetene ha adgang til å gjøre unntak, utfra en konkret vurdering av de aktuelle behov og muligheter. Myndighetene bør aktivt oppmuntre nyskapning og teknologisk innovasjon.
Komiteen anser at gjeldende lov er tilstrekkelig til å hjemle en slik dispensasjon også for private forsøk, der en totalvurdering tilsier at slik dispensasjon bør gis.
Komiteen slutter seg til forslagsstillerne, og fremmer forslag i tråd med dette.