| |
Jeg viser til brev fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen 7. desember 1998 med spørsmål om vurdering av Dok.nr.8:11 (1998-1999), forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen om et bredt sammensatt regjeringsoppnevnt utvalg som skal utrede hele verdikjeden i matvaremarkedet for å få en oversikt over prisforholdene og mulighetene for rimeligere matvarer.
Forslaget legger vekt på å få oversikt over priser i ulike ledd i verdikjeden for matvarer, og viser til at det foreligger lite informasjon om dette i dag. Jeg slutter meg til ønsket om mer informasjon om slike forhold. Det kan imidlertid være verdt å nevne at det foreligger et par nyere arbeider som tar for seg det statistiske grunnlaget for prismåling og konkrete prismarginer for matvarer. Det er henholdsvis rapport nr. 2-1996 fra Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, og Rapport nr. 3-1996 fra Statens institutt for forbruksforskning, Marit M Strand: Matvarepriser i endring. Det er også grunn til å påpeke at publikasjonene fra Statistisk sentralbyrå om utviklingen i konsumprisindeksen gir en bredere dekning for matvarepriser enn for mange andre varer og varegrupper, herunder prisdata for mange enkeltvarer. En oversikt over utviklingen av priser og rammevilkår m.v. i næringsmiddelindustrien og dagligvarehandelen er tatt inn i kap. 6 i St.prp. nr. 67 (1997-1998) om jordbruksoppgjøret for 1998.
Landbruksministeren har nylig tatt initiativ til et bredt anlagt prosjekt for å bygge opp en kunnskapsbase om prisdannelsen og prisutviklingen på matvarer. En skisse til prosjektet fikk alminnelig tilslutning i et møte 18. desember i år med representanter fra berørte departementer og ulike vertikale ledd i matvarebransjen. I første omgang iverksettes et forprosjekt med frist utpå våren 1999 med formål å klarlegge muligheter og problemer knyttet til fast innsamling av prisdata innenfor matvaresektoren. Opplegget dekker de ulike vertikale ledd i Norge og mulighetene for tilsvarende målinger for et par andre land, herunder også spesialstudier av relevans for grensehandelen. Statistisk sentralbyrå, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og ECON skal samarbeide om opplegget. Arbeidet vil bli fulgt av en referansegruppe fra bransjen og berørte departementer.
Forslaget fra representantene Hedstrøm og Knudsen nevner kostnader knyttet til markedsreguleringen for jordbruksvarer, herunder reguleringseksporten, som en del av kostnadsbildet for matvarer. Retningslinjer for markedsreguleringen følger av jordbruksavtalene mellom staten og jordbrukets organisasjoner, og gjennomføres etter reglene i omsetningsloven (Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror av 10. juli 1936 nr. 6). I senere år har det fra statens side vært lagt betydelig vekt på markedsforholdene når jordbruksavtalens priser skal fastlegges, nettopp for å unngå høyere avtalepriser enn det som kan tas ut i markedet.
Min vurdering av forslaget i Dok.nr.8:11 (1998-1999) er at det er bred enighet om behovet for slike undersøkelser forslaget etterspør. De spesifikke behov for måling av priser på ulike ledd i verdikjeden som forslaget medfører må imidlertid anses dekket av det nevnte initiativ fra landbruksministeren. En gjennomføring av forslaget vil medføre en kostnadskrevende duplisering av det igangsatte arbeid. Når det gjelder det landbrukspolitiske forhold som er reist, bl.a. i forhold til markedsreguleringen, vil jeg vise til at Regjeringen har varslet en Stortingsmelding om landbrukspolitikken, noe som vil gi anledning til å ta opp så vel mål som virkemidler i en bredere sammenheng.