| |
Olje- og energidepartementet legger i proposisjonen frem forslag om fornyet konsesjon for Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) til regulering av Osensjøen. Departementet foreslår:
| - | Hjemfallsretten for de 19,48 % av reguleringen av Osensjøen som er gjenstand for hjemfall benyttes ikke. |
| - | Glommens og Laagens Brukseierforening gis konsesjon på ubegrenset tid for reguleringen av de samme 19,48 % av Osensjøen. |
| - | Som vilkår for konsesjonen fastsettes at konsesjonæren blant annet skal innbetale 5 mill. kroner til et næringsfond for Trysil og Åmot kommuner. |
Når det gjelder hjemfallsspørsmålet viser departementet til at Glommens og Laagens Brukseierforening ved kgl.res 5. juli 1928 fikk tillatelse til regulering av Osensjøen - for et tidsrom av 50 år for private vannfallseieres andel i reguleringsanlegget, mens konsesjonen gjelder i ubegrenset tid for offentlige andelseiere. Reguleringskonsesjon for de private andelshaverne ble i sin tid gitt på vilkår av at staten skulle kunne kreve reguleringsanleggene avstått vederlagsfritt ved utløpet av konsesjonstiden (hjemfall). Adgang for staten til å gjøre hjemfall gjeldende for de private vannfalleiernes andel inntrådte 5. juli 1978.
Departementet viser videre til at ved konsesjonstidens utløp var interessene i Osenreguleringen fordelt med en andelsprosent på 67,69 % til offentlig eide verk og 32,31 % til privat eide verk. Den private andelen var fordelt med 4,98 % på Borregaard og med 27,33 % på Hafslund. Andelen i reguleringsanlegget er fordelt på grunnlag av fordelingen av fallrettigheter nedstrøms som utnytter reguleringen. Grunnet utbygging av nye fallstrekninger som utnytter vannet fra Osensjøen er den private andelen i reguleringen i dag på 19,48 %, fordelt med en andel på 16,8 % for Hafslund og en andel på 2,66 % for Borregaard. Hafslund og Borregaard har begge ervervet sine fall før konsesjonslovgivningen, slik at fallene ikke er undergitt noe hjemfall. Denne saken dreier seg derfor kun om partielt hjemfall av den private andelen i reguleringsanleggene i Osensjøen.
Departementet viser til vassdragsreguleringsloven hvor det fremgår at det ikke er adgang til å ta ut noen økonomisk gevinst av selve reguleringen. Staten har ingen rettigheter i vassdraget som medfører at reguleringen kan utnyttes, og en overtakelse vil ikke ha noen reell verdi for staten. Det tilrås derfor at Stortinget i tråd med langvarig, fast praksis vedtar ikke å benytte hjemfallsretten for de 19,48 % av reguleringen av Osensjøen som er gjenstand for hjemfall.
Når det gjelder ny reguleringskonsesjon har GLB på vegne av de private falleierne søkt om fornyet konsesjon for deres andeler i reguleringen av Osensjøen.
Olje- og energidepartementet har vurdert spørsmålet om ny reguleringskonsesjon og funnet at fordelene ved fortsatt regulering klart overstiger ulempene, jf. vassdragsreguleringsloven § 8. Ingen av de innkomne uttalelsene har gått imot at det blir gitt ny reguleringskonsesjon. Det foreslås at Stortinget samtykker i at GLB gis konsesjon for Borregaard og Hafslunds andeler i reguleringen av Osensjøen. Grunnet endringer i vassdragsreguleringsloven ved lov av 11. juni 1993 vil konsesjon gis på ubegrenset tid for samtlige deltakere i reguleringen.
For at private og offentlige andelseiere skal få like vilkår for samme regulering, foreslår videre Olje- og energidepartementet en revisjon av de offentlige andelshavernes vilkår i samsvar med det som blir fastsatt for de private andelshaverne.
Det foreslås også at konsesjonæren skal betale et næringsfond til Trysil og Åmodt kommuner på til sammen 5 mill. kroner i tillegg til konsesjonsavgifter.
I proposisjonen er Norges vassdrags- og energiverks (NVEs) innstillinger om henholdsvis hjemfall og ny reguleringskonsesjon tatt inn, samt innkomne uttalelser til NVEs innstillinger. I tillegg følger Olje- og energidepartementets forslag til vilkår som vedlegg til proposisjonen.