| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, lederen Jørgen Kosmo og
Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Vidar Kleppe, fra
Kristelig Folkeparti, Oddbjørn Hanssen og Odd Holten, fra Høyre, Svein
Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at
forslaget inneholder 2 forskjellige innbyrdes uavhengige forslag, til dels i
flere alternativ, og at forslaget er å anse som prinsipalt i forhold til
grunnlovsforslag nr. 2, Dok.nr.12:02 (1995-1996), jf.
Innst.S.nr.116
(1998-1999). Komiteen viser videre til at forslag med hovedsakelig samme
innhold har blitt behandlet i Stortinget tidligere, henholdsvis i 1992 og
1994 og blitt avvist.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at Stortinget senest i 1994 avviste et tilsvarende forslag, under henvisning til den korte tiden som var gått siden valgordningsendringen våren 1988. Flertallet vil videre vise til at det til nå kun har vært avholdt 3 stortingsvalg siden den omfattende valgordningsendringen i 1988. Ordningen med utjevningsmandater har også kun vært i virksomhet i samme periode. Det er flertallets oppfatning at det frem til nå ikke har vært knyttet særlige negative erfaringer med valgordningen av 1988, tvert imot har de erfaringer som har fremkommet til nå vært positive, bl.a. gjennom at dagens valgordning i samsvar med Stortingets intensjoner er med på å sikre ekstra representasjon til partier som til tross for et rimelig stemmetall, totalt sett ikke oppnår mandat på vanlig måte.
Flertallet er av den oppfatning at en ytterligere økning av antallet utjevningsmandater vil kunne svekke grunnprinsippet om at fylkene skal være valgdistriktsenhet. Dette vil også være tilfelle selv om det på forhånd blir fastsatt at hvert valgdistrikt skal ha et fast antall utjevningsmandater.
Flertallet vil også vise til at de 6 fremsatte kriterier for en god valgordning som fremkommer av forslaget er innbyrdes motstridende. Dette fremkommer bl.a. ved at antallet utjevningsmandater på forhånd er bestemt for det enkelte valgdistrikt. En konsekvens av dette vil bl.a. være at en del fylker vil få mandater det ikke er grunnlag for ut fra stemmetallet i distriktet. Dette står klart i motsetning til dagens ordning for fordeling av utjevningsmandater.
Flertallet vil peke på at et fullt ut rettferdig valgsystem er vanskelig å oppnå. Det er derfor helt nødvendig for Stortinget å velge ut visse kriterier og hensyn som er overordnet andre, slik det er gjort i vårt valgsystem.
Flertallet viser også til at det nedsatte Valglovutvalget arbeider med forslag til reformer i valglovgivningen. Utvalget vil fremlegge sin konklusjon mot slutten av år 2000.
Flertallet vil derfor på denne
bakgrunn avvise forslaget.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti er enig i forslagsstillernes
intensjoner - og viser til at representanter for Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti også tidligere har foreslått endringer i Grunnloven
om valgordningen, men at slike forslag ikke har oppnådd tilstrekkelig støtte
i Stortinget. Disse medlemmer viser til at Valglovutvalget arbeider med
forslag til endringer i valgloven. Disse medlemmer håper at dette arbeidet
kan bidra til økt oppslutning om nødvendige endringer. Disse medlemmer vil
avvente Valglovutvalgets arbeid før det fremmes endringer i Grunnloven på
dette punktet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet henviser til disse medlemmers merknader til forslag nr. 2, Dok.nr.12:02 (1995-1996) om å bifalle 157 distriktsmandater og 14 utjevningsmandater, slik at Stortinget økes fra 165 til 171 representanter.