| |
Det vises til brev av 16. mars 1999 hvor komiteen ber om en nærmere redegjørelse vedrørende behovet for endringene av 30. desember 1998 i konsernforskriften.
Ved endringene av 30. desember 1998 ble det inntatt en uttrykkelig regel i forskriften om at den ikke gjelder overføring fra virksomhet undergitt særskatteplikt etter petroleumsskatteloven.
Virksomhet undergitt særskatteplikt betaler 50 % særskatt i tillegg til alminnelig skatt 28 %. Ved anvendelse av konsernforskriften på overføring av eiendel fra slik virksomhet til et landbasert selskap med alminnelig skatteplikt, vil det ved videreslag av eiendelen oppstå en endelig skattebesparelse på 50 %, dvs differansen mellom skatteprosenten ved salg fra et selskap som driver landbasert virksomhet (28 %) og skatteprosenten ved salg fra særskattepliktig virksomhet (78 %).
Departementet fikk i november 1998 kjennskap til at forskriften var anvendt ved en overføring fra petroleumsskattepliktig virksomhet. Det dreiet seg om en sak som var oppe for oljeskattenemnda i oktober 1998, hvor et utvinningsselskap i 1997 overdro en fordring til et landbasert datterdatterselskap som var undergitt alminnelig skatteplikt. Fordringens skattemessige inngangsverdi var kr 1.814.596.000. På grunn av økt dollarkurs var fordringens virkelige verdi kr 2.062.079.500. Skattereduksjonen som følge av differansen mellom skatteprosenten for morselskapet (78 %) og datterdatterselskapet (28 %) utgjorde ca 123 mill. kr. Oljeskattenemnda kom med 3 mot 2 stemmer til at konsernforskriften var anvendelig, slik at selskapet var berettiget til skattereduksjonen. Både flertallet og mindretallet var av den oppfatning at anvendelse med virkning for særskatten klart stred mot forskriftens forutsetning om beskatning ved videresalg av konsernoverførte eiendeler. Men flertallet kom til at forskriftens ordlyd ikke var tilstrekkelig klar. Saken er av staten bragt inn for Klagenemnda.
Saken har skapt usikkerhet om anvendelsesområdet for forskriften. For å skape klarhet, og for å motvirke anvendelse av forskriften mellom ulike skatteregimer klart i strid med forskriftens forutsetning, hastet det med å innta en uttrykkelig regel i forskriften om at den ikke gjelder overføringer fra særskattepliktig petroleumsvirksomhet. En opphevelse av denne bestemmelsen nå ville innebære at den uklare rettstilstanden som opphørte ved forskriftsendringen av 30. desember 1998 får fortsette inntil videre, med fare for betydelig utilsiktede skattetap.
Ved endringene av 30. desember 1998 ble skattefritaket i forskriften gjort betinget av at det mottakende selskap forblir i konsernet. Det betingede skattefritaket motvirker at forskriften anvendes for å eliminere den vanlige gevinstbeskatning som det ikke har vært meningen å lempe på ved overdragelse av eiendeler i konsernet til nye eierinteresser.
Departementet har i St.meld. nr. 16 (1997-1998) redegjort for behovet for forskriftsendring. Jeg ble oppmerksom på tilfeller hvor mye tydet på at det dreiet seg om omgåelse av skattereglene, men hvor den ulovfestede gjennomskjæringsregel ikke strakk til. Jeg ble også oppmerksom på at konserner fikk anbefalinger fra advokater om å anvende forskriften med tanke på fremtidig salg av eiendeler ut av konsernet. I publikasjonen Næringsjus nr 2 1998 s 2 opplyser en advokat at en « praktisk situasjon er at forskriften brukes for å legge til rette for fremtidig salg ». Slik anvendelse av forskriften for overføringer ut av konsernet strider klart mot forskriftens forutsetning om lempning av beskatningen for overføringer innad i konsernet. Noen kvalifisering av omfanget er ikke mulig.
Jeg ble også oppmerksom på den store faren for misbruk av forskriften som forelå med hensyn til utbytteutbetalinger uten korreksjonsskatt. På fagdagene for Norges statsautoriserte revisorers forening i slutten av november 1998 ble illustrert hvordan selskaper i konsern kunne anvende konsernforskriften for å oppnå stor økning i utbytteadgangen uten korreksjonsskatt for sine aksjonærer. Den ulovfestede gjennomskjæringsregel er heller ikke i slike tilfeller et tilstrekkelig virkemiddel.
Innføringen av det betingede skattefritaket var et nødvendig strakstiltak for å motvirke skattehullene. En opphevelse av det betingede skattefritaket vil innebære at det åpnes for anvendelse av forskriften klart i strid med formålet også i 1999.
Departementet vil i vår sende ut et høringsnotat om endringer i konsernforskriften, hvor bl.a eventuelle behov for korrigeringer/endringer i det betingede skattefritaket vil bli drøftet. Endelig utforming av reglene finner sted etter innspill fra høringsinstansene.
Endringene av 30. desember 1998 sammenholdt med endringen av 12. januar 1999, innebærer at innstramningene redegjort for i punktene 1 og 2 gjelder for konsernoverføringer som har funnet sted i 1998 eller senere. Innstramningene gjelder likevel ikke for overføringer i 1998, dersom også videresalg ut av konsernet av konsernoverført eiendel eller konsernopphør for det mottakende selskap også fant sted i 1998. Eventuelle korrigeringer etter endt høringsprosess i reglene om betinget skattefritak, som er til gunst for skattyter, vil gjelde fra virkningstidspunktet for innstramningene av 30. desember 1998.