| |
I et perspektiv som strekker seg utover det kommende tiår, vil det i den første fireårsperioden legges vekt på å forbedre taktisk manøverevne gjennom primært en videreføring, men også oppstart av noen nye landforsvarsprosjekter. Det er også gitt prioritet til fregattanskaffelsen som vil bedre vår evne til å beskytte transportlinjer til sjøs, håndtere kriser, hevde norsk suverenitet og delta i internasjonale operasjoner. De nye kampflyene vil bli faset inn noe senere i forhold til fregattanskaffelsen. Begge anskaffelsene vil kreve betydelige midler i perioden, men ut ifra en overordnet vurdering vil kampflyanskaffelsen om nødvendig bli strukket noe ut i tid.
En konkretisering av planrammen for
totalbudsjettet, eksklusive internasjonale operasjoner, og
investeringsprofilen for perioden 1999-2006 i henhold til ressurs- og
finansieringsmessige forutsetninger, er vist i tabell 1.
Tabell 1. Investeringsprofil med de største investeringene i perioden 1999-2006*
| 1999 | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 |
|---|
| Planramme | 23500 | 23500 | 24620 | 24740 | 24860 | 24980 | 25100 | 25220 |
| - hvorav investeringer | 7700 | 7580 | 8580 | 8580 | 8700 | 8940 | 9060 | 9190 |
| Større materiellprosjekter | ||||||||
| - Nye fregatter | 160 | 750 | 1650 | 1500 | 1200 | 1200 | 1200 | 1200 |
| - Nye kampfly | 10 | 300 | 800 | 1000 | 1500 | 1500 | 1600 | 1800 |
| - Nye KV-fartøy (« Svalbard ») |
3 | 100 | 200 | 200 | 200 | |||
| - Nye MTBer | 50 | 50 | 300 | 300 | ||||
| Øvrige prosjekter | 7527 | 6430 | 5930 | 5880 | 5750 | 6190 | 5960 | 5890 |
* Alle tall er plantall i mill. kroner oppgitt i 1998-kroner.
For å sikre kapasiteten til anti-utbåtsbekjempelse i invasjonsforsvaret er det behov for å anskaffe nye fregatter som erstatning for OSLO-klassen. Disse fartøyene vil også kunne bidra til å løse andre oppgaver som myndighetsutøvelse, suverenitetshevdelse, krisehåndtering og deltakelse i internasjonale operasjoner.
For å kompensere for tapte F-16 og utfasede F-5, er det i perioden behov for å starte opp den planlagte anskaffelsen av nye kampfly. Kostnadsrammen er beregnet til ca 10,5 mrd. 1998-kroner.
Det er i profilen lagt inn plantall for anskaffelse av nytt kystvaktfartøy KVSvalbard. Anskaffelsen er skjøvet noe ut i tid i forhold til tidligere planer. Regjeringen vil fortsatt vurdere en eventuell utvidelse av prosjektet og vil ta stilling til oppstart av anskaffelse i forbindelse med budsjettet for 2000.
Meldingen viser til flertallsmerknader i Innst.S.nr.245 (1997-1998), jf. St.meld. nr. 22 (1997-1998) om et prinsippvedtak om serieproduksjon så tidlig som mulig med sikte på bevilgninger over de årlige budsjetter fra år 2000. Med bakgrunn i den begrensede handlefrihet som rår i de nærmeste årene, vil dette etter Regjeringens vurdering bare være mulig dersom ytterligere ekstra midler tilføres, eller andre prosjekter nedprioriteres. Framskyndet oppstart av MTB-anskaffelsen vil også medføre økt press på et allerede stramt driftsbudsjett. En eventuell omgruppering av investeringssiden for å finansiere anskaffelsen vil primært kunne ha konsekvenser for framdriften i fregattprosjektet og anskaffelser til Hæren.
Anskaffelsen må også vurderes opp mot utviklingen av Nytt sjømålsmissil (NSM) og usikkerhet vedrørende tekniske løsninger og framdrift i dette prosjektet. Det er derfor for tidlig å konkludere med at SKJOLD-klassen MTBer vil være den mest egnete plattform for disse missilene. Regjeringen finner det ikke forsvarlig å starte serieproduksjon av MTBer med sikte på bevilgninger over de årlige budsjetter fra år 2000. Som en planleggingsforutsetning legges til grunn at serieproduksjon tidligst kan starte opp i 2003.
Hæren er med sin jevne materielltilførsel og mindre krav til fysisk sikkerhet mindre sårbar for materiellmessig levealder. Imidlertid er ikke situasjonen i Hæren dermed tilfredsstillende, og over tid vil mang-lende investeringer resultere i kraftig reduksjon av kvaliteten på styrkene. I perioden 1999-2006 vil Hæren prioritere systemer som styrker taktisk manøverevne.
Meldingen innebærer ingen endring av de overordnede retningslinjer som ble skissert i Langtidsmeldingen. Departementet legger fortsatt til grunn følgende alternativer for å redusere langsiktige bindinger og øke handlefriheten til å foreta oppdateringer, justeringer og tilpasninger i styrkestrukturen:
| - | bruk av opsjoner for å redusere virkningene av usikkerhet og sikre at marginale enheter ikke blir anskaffet; bruk av opsjoner må vurderes mot den ekstra kostnad dette kan medføre |
| - | kjøp av mindre serier for å oppnå større fleksibilitet; dette krever blant annet en samlet vurdering av eventuelt økte investeringskostnader over tid og økte kostnader ved fortsatt drift av gammelt materiell |
| - | kjøp av brukt materiell for å bidra til lave enhetskostnader; vurderinger av slike kjøp må legge spesielt stor vekt på de samlede levetidskostnadene. |