| |
FO § 33 tredje ledd bestemmer at kongelige proposisjoner til lover som ikke er blitt ferdig behandlet av Odelsting og Lagting i den valgperiode der de ble satt fram, må av regjeringen i tilfelle settes fram på ny i den nye valgperioden. Fjerde ledd bestemmer at kongelige proposisjoner og meldinger til Stortinget som er satt fram i siste samling i en valgperiode, men ikke behandlet der, kan av Presidentskapet foreslås tatt under behandling i første samling i en ny valgperiode, selv om meldingen eller proposisjonen ikke var satt fram av regjeringen på ny.
Forståelsen av disse bestemmelsene har voldt tvil, særlig i forhold til hva det innebærer at en proposisjon eller melding er « satt fram ». Det er klart at proposisjoner som er overbrakt av et regjeringsmedlem i et stortings- eller odelstingsmøte, må regnes som satt fram i forhold til bestemmelsene i FO § 33 tredje og fjerde ledd. Tvilen gjelder i første rekke proposisjoner som er fremmet i statsråd, men ikke overbrakt i et stortings-/odelstingsmøte i samme valgperiode. Tilsvarende spørsmål reiser seg for kongelige meldinger som er fremmet i statsråd, men ikke referert i Stortinget/Odelstinget.
En valgperiode strekker seg fra første hverdag i oktober i valgåret til 30. september i neste valgår, jf. Grunnloven § 68 og § 80. En lovproposisjon som både blir fremmet i statsråd og overbrakt Odelstinget i oktober i første samling i en valgperiode, trenger derfor ikke settes fram på ny senere i samme valgperiode på grunn av regelen i § 33 tredje ledd.
Grunnloven § 76 første ledd bestemmer: « Enhver Lov skal først foreslaaes paa Odelsthinget, enten af dets egne Medlemmer, eller af Regjeringen ved en Statsraad. » Denne bestemmelsen må forstås slik at lovforslag fra Regjeringen må « overbringes » muntlig av et medlem av regjeringen i et møte i Odelstinget. Etter analogi gjelder bestemmelsen tilsvarende for proposisjoner til Stortinget. Ifølge FO § 28 bør overbringelse av kongelige proposisjoner i alminnelighet skje ved begynnelsen eller slutten av et møte.
Etter Presidentskapets mening følger det av Grunnloven og av innarbeidet praksis i Stortinget at kongelige proposisjoner først kan anses å komme til Stortinget/Odelstinget i formell forstand på det tidspunkt de blir overbrakt i møte. Et utslag av denne oppfatningen er at en proposisjon som ikke er overbrakt til Stortinget/Odelstinget, kan trekkes tilbake av regjeringen ved kongelig resolusjon. Det er ikke nødvendig at det fremmes kongelig melding til Stortinget/Odelstinget om tilbaketrekking så lenge proposisjonen ikke er overbrakt.
Stortingets forretningsorden regulerer primært Stortingets egne forhold, ikke regjeringens forhold, og den må forstås i lys av dette utgangspunktet. Når FO har en bestemmelse om proposisjoner som er « satt fram » for Stortinget/Odelstinget, er det derfor etter Presidentskapets oppfatning naturlig å se det slik at en proposisjon først kan regnes for å være satt fram når den er overbrakt i et møte. Det følger av denne forståelsen at proposisjoner som er fremmet i statsråd, men ikke overbrakt i Stortinget/Odelstinget i løpet av samme valgperiode, kan overbringes av et regjeringsmedlem i neste valgperiode, uten hensyn til begrensningene i § 33.
Presidentskapet kan ikke se at reelle hensyn taler mot at praksis blir i samsvar med en slik forståelse av FO. Presidentskapet mener det er behov for å presisere de omtalte bestemmelsene i FO § 33, og fremmer forslag om dette.
Stortingsmeldinger blir ikke overbrakt av et regjeringsmedlem i møte i Stortinget, de kommer formelt til Stortingets kunnskap først når de blir ført opp på dagsordenen som sak under « referat », med forslag om behandlingsmåte. (FO § 28 annet og tredje ledd har bestemmelser om referat.) For å få parallellitet i forhold til reglene om proposisjoner, mener Presidentskapet at meldinger bør regnes som satt fram når de er referert i stortingsmøte, og foreslår slik presisering i FO § 33 fjerde ledd.
For at stortingsproposisjoner og -meldinger som er fremmet i forrige valgperiode, skal kunne behandles i den nye valgperioden, må Presidentskapet fremme forslag om dette, og Stortinget må gjøre vedtak, jf. § 33 fjerde ledd. I praksis fremmes Presidentskapets forslag etter samråd med regjeringen. Et forslag om behandling i den nye valgperioden har form av at saken blir « referert » på nytt, med forslag om behandlingsmåte. Etter fjerde ledd er det en forutsetning for behandling i neste valgperiode at stortingsproposisjonen/-meldingen er fremsatt i siste samling i forrige valgperiode. I enkeltstående tilfelle har Stortinget sett bort fra denne forutsetningen og vedtatt å behandle proposisjoner og meldinger som har vært fremsatt i en tidligere samling i forrige valgperiode. Tilsvarende gjelder vilkåret om at vedtak om ny behandling må gjøres i første samling i den nye valgperioden. Etter Presidentskapets mening er det ikke grunn til å opprettholde disse vilkårene, og de foreslås opphevet.
Private forslag som ikke er blitt ferdig behandlet i den valgperiode der de ble satt fram, bortfaller, jf. femte ledd i § 33, slik dette lyder etter vedtak av Stortinget 19. juni 1997. At også private forslag må fremsettes muntlig i møte i vedkommende ting, fremgår av Grunnloven § 76 første ledd, jf. FO § 28 første ledd. Det er etter Presidentskapets mening naturlig å forstå bestemmelsen i § 33 femte ledd på tilsvarende måte som tredje og fjerde ledd, nemlig at private forslag anses satt fram når de blir fremsatt muntlig i stortings-/odelstingsmøte. En følge av dette blir at private forslag som blir innlevert til Stortingets kontor, men ikke fremsatt muntlig i samme valgperiode, kan fremsettes muntlig i møte i vedkommende ting i neste valgperiode. Presidentskapet anser det unødvendig å foreslå endret ordlyd i femte ledd for å fastslå denne forståelsen.