| |
Stiftelsesloven forutsetter at en stiftelse er selvstendig. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i St.meld. nr. 35 (1991-1992) uttalt at stiftelsesformen ikke er egnet når staten har styringsinteresser av innholdsmessig karakter eller er innstilt på å ta et langsiktig økonomisk ansvar.
Undersøkelsen viser at stiftelser likevel brukes på områder hvor staten har styringsinteresser. Statens viktigste styringsvirkemidler i forhold til stiftelser er å knytte vilkår til tilskudd og kjøp av tjenester, utnevne styremedlemmer og utforme og endre vedtekter (omdanningsmyndighet). Dersom økonomiske ytelser fra staten utgjør en vesentlig del av stiftelsens driftsinntekter, samtidig med at offentlige myndigheter oppnevner styret, og virksomheten er en del av offentlige planer og/eller helt eller delvis styrt ved offentlige forskrifter for slik virksomhet, kan det stilles spørsmål ved om selvstendighetskriteriet i stiftelsesloven er oppfylt. For tre stiftelser strekker usikkerheten seg så langt at det kan stilles spørsmål ved om stiftelsene er reelle. Riksrevisjonen legger til grunn at AAD er innforstått med de funn og vurderinger som framkommer i undersøkelsen.
Riksrevisjonen ser det som et problem at forvaltningen gjennomgående oppfatter stiftelser som en hensiktsmessig organisasjonsform som fungerer bra, til tross for at praksis i mange tilfeller strider mot overordnede forvaltningspolitiske mål. Det er videre et problem at ingen instans i dag synes å ta ansvar for å sikre at uheldige sider ved dagens praksis endres. Det er nødvendig at ansvarsforholdene på dette området klargjøres bedre enn det som framkommer i departementets svar.