| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Haakon Blankenborg, Kjell Engebretsen, Kirsti Kolle Grøndahl, Thorbjørn Jagland, Marit Nybakk og Tom Thoresen, fra Fremskrittspartiet, Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen, fra Kristelig Folkeparti, Elsa Skarbøvik og Einar Steensnæs, fra Høyre, Jan Petersen og Siri Frost Sterri, fra Senterpartiet, Johan J Jakobsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Erik Solheim, mener meldingen gir en god gjennomgang av de viktigste sakene som ble drøftet i FNs 53. ordinære generalforsamling og videreførte sesjoner av den 52. generalforsamling. Komiteen har merket seg at Norge har vært svært aktiv i perioden, delvis som ledd i valgkampen om en plass i Sikkerhetsrådet fra 2001. Komiteen har videre merket seg at det nordiske samarbeidet i FN er styrket det siste året med en politisk vilje til å videreføre det. Samtidig registrerer komiteen at EU er den mest sentrale politiske aktøren i FN ved siden av 77-landsgruppa.
Komiteen vil uttrykke bekymring over en tilsynelatende økende forskjell i holdninger i FN-systemet mellom u-land og i-land og utviklingslandene imellom.
Komiteen vil vise til at toneangivende utviklingsland er negative til deler av den nødvendige reformprosessen i FN-systemet, bl.a fordi de frykter at reformene vil føre til reduksjon av de rike landenes overføringer til verdensorganisasjonen. Komiteen er enig med Regjeringen i at det er viktig for Norge og likesinnede land å holde oppe en konstruktiv dialog med Sør for å sikre en videreføring av et helt nødvendig reformarbeid. Komiteen har merket seg at Sør-Afrika, som har ledervervet i Den alliansefrie bevegelsen (NAM), har tatt flere konstruktive initiativ for dialog mellom landene i Nord og Sør.
Komiteen har merket seg at den 53. generalforsamling bl.a har vært opptatt av kjernevåpenspørsmål, kvinnespørsmål og regionale konflikter, i tillegg til 50-års jubileet for menneskerettskonvensjonen.
Komiteen tar til etterretning at Norge stemte for en fordømming av Indias og Pakistans prøvesprengninger og for en resolusjon om forbud mot produksjon av spaltbart materiale. Komiteen har videre merket seg at Norge støttet målsettingen med resolusjonen fra New Agenda-initiativet, men avsto fra å stemme.
Komiteen vil vise til at det er et stort behov for å arbeide videre med kvinnerelaterte spørsmål som en del av FNs humanitære arbeid og utviklingsarbeid. Komiteen har merket seg at generalforsamlingen bl.a tok opp kvinner og menneskerettigheter, tradisjoner som er skadelige for kvinner og småjenter, kvinners helse og salg av kvinner. Komiteen mener UNDP har et viktig ansvar for å styrke kvinnenettverk og kvinners deltakelse i demokratiske prosesser.
Komiteen vil for øvrig vise til at den 53. generalforsamlingen markerte overgangen til forberedelsene til femårsgjennomgangen i år 2000 av Kvinnekonferansen i Beijing, og at det ble vedtatt å holde en spesialsesjon for oppfølging av handlingsprogrammet fra Befolkningskonferansen i Kairo.
Komiteen registrerer at regionale konflikter og interne voldshandlinger innenfor nasjonalstater utgjør den største utfordringen for FN som verdensorganisasjon framover. Reformprosessen vil måtte inkludere en debatt om organisering, beslutningsprosesser, mandat og virkemidler og FNs rolle i forhold til humanitære intervensjoner og fredsbevarende styrker.
Komiteen slutter seg for øvrig til Regjeringens vurderinger av FNs 53. generalforsamling.