| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, viser til at et samlet storting besluttet å iverksette ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming (HVPU-reformen) med virkning fra 1. januar 1991, og til at det i ettertid har pågått et kontinuerlig arbeid med å gjennomføre reformen etter intensjonene.
Komiteen har merket seg at pr. 1. juli 1999 var det 27 personer igjen på avviklingsinstitusjoner, og at det ved kommende årsskifte forventes å være 13 personer som ikke har flyttet til et alternativt botilbud. Komiteen mener ut fra dette at oppbyggingen av alternative botilbud for de som bodde på en HVPU-institusjon, er i ferd med å bli sluttført.
Komiteen viser til at det fortsatt ligger en stor utfordring i å bygge ut alternative botilbud for voksne hjemmeboende, samt å bygge opp et godt fritidstilbud for mennesker med psykisk utviklingshemming. Komiteen viser også til betydningen av at gode skoler og arbeidstilbud legges på plass for mennesker med psykisk utviklingshemming.
Komiteen er kjent med at Sosial- og helsedepartementet har fulgt utviklingen i kommunene nøye i hele reformperioden, bl.a gjennom en årlig statusrapportering fra kommunene. Komiteen er også kjent med at det i flere av vertskommunene for de tidligere HVPU- institusjonene er gjennomført omfattende evalueringer av reformgjennomføringen.
Komiteen ser det som meget viktig at det skapes størst mulig forutsigbarhet overfor kommunene slik at de kan gi de tilbud som bl.a ligger i intensjonene for ansvarsreformen.
Komiteen viser til sosialministerens brev av 15. september 1999 til komiteen hvor det redegjøres for den omfattende gjennomgang av livssituasjonen for mennesker med psykisk utviklingshemming som nå pågår, og komiteen har merket seg at det i budsjettet for 2000 er foreslått avsatt 3,5 mill. kroner til dette formålet.
Komiteen er godt tilfreds med at dette evalueringsarbeidet er i gang, og komiteen har tro på at resultatene vil danne et godt utgangspunkt for det videre arbeid.
Komiteen finner det derfor naturlig at Dok.nr.8:62 (1998-1999) vedlegges protokollen og blir en del av det materiale som Norges forskningsråd skal benytte i sitt videre evalueringsarbeid. Komiteen forutsetter at evalueringsrapporten fra Norges forskningsråd blir forelagt Stortinget på en tjenlig måte.