|
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at arbeidsgruppen som vurderte endringer i stortingsrepresentantenes godtgjørelsesordninger foreslo opprettet en egen kommisjon for å fastsette stortingsrepresentantenes godtgjørelse, men at det formelle vedtak måtte fattes av Stortinget i plenum. Til grunn for forslaget la arbeidsgruppen blant annet en betenkning fra Stortingets kontor, som konkluderte med at det ville stride mot Grunnloven § 65 annet ledd å legge den formelle avgjørelsesmyndighet til et annet organ enn Stortinget selv.
Flertallet viser videre til Innst.S.nr.282 (1995-1996) fra Stortingets presidentskap, der et flertall i Presidentskapet, alle utenom Myrvoll, skriver:
| « På denne bakgrunn har flertallet utformet forslaget slik at lønnskommisjonen skal fastsette den årlige godtgjørelsen, men at fastsettelsen trenger samtykke av Stortinget. Med dette vil den formelle avgjørelsesmyndigheten fortsatt tilligge Stortinget. Flertallet kan se at det er grunner som taler for å legge den formelle avgjørelsesmyndigheten til et organ utenfor Stortinget, og at det derfor bør overveies å legge fram forslag om endring av Grunnloven § 65 annet ledd. » |
Flertallet mener at det fortsatt bør være opp til Stortinget å fatte det formelle vedtak om godtgjørelsen til stortingsrepresentantene. Flertallet finner det ikke naturlig at Stortinget, som landets øverste bevilgende og lovgivende forsamling, skulle « sette bort » en avgjørelse av denne typen ved at formell avgjørelsesmyndighet ble lagt til et annet organ.
Flertallet vil i den sammenheng bemerke at selv om Stortinget skulle gi fra seg slik myndighet, kan Stortinget når som helst ta denne myndigheten tilbake gjennom et nytt lovvedtak. Så lenge det foreligger en slik sanksjonsmulighet for Stortinget, vil det etter flertallets mening være slik at Stortinget, til sjuende og sist, uansett har det overordnede ansvaret for utviklingen av stortingsrepresentantenes godtgjørelser.
Flertallet har merket seg at et argument som er anført for å gi et organ utenfor Stortinget formell myndighet til å beslutte størrelsen på godtgjørelsen, er at dette bedre vil sikre representantene en lønnsutvikling som for samfunnet for øvrig. Flertallet vil minne om at stortingsrepresentantene ikke er de eneste politikerne som selv fastsetter sine godtgjørelser, men at dette tvert imot er situasjonen i landets kommuner og fylkeskommuner. Flertallet finner ikke at det er vesentlige argumenter som taler for at Stortinget i denne sammenheng skulle stå i noen særstilling.
Flertallet mener følgelig at det
framlagte forslag må avvises.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Vidar Kleppe, viser til forslagsstillernes begrunnelse for forslaget, samt at forslaget kun medfører en adgang for Stortinget til å tillegge et annet organ enn Stortinget ansvaret med å bestemme godtgjørelsens størrelse, og disse medlemmer synes dette er en mulighet det bør åpnes for, og slutter seg derfor til forslaget til nytt annet punktum i Grunnloven §65.