| |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at ifølge Grunnloven er den enkelte stortingsrepresentant valgt inn personlig og ikke som medlem av et parti. En stortingsrepresentant er rent juridisk uavhengig av sine velgere, sitt parti og sitt distrikt, og har ikke adgang til å trekke seg fra vervet.
Flertallet har merket seg at begrunnelsen for forslaget er at velgerne stemmer på et parti og et partiprogram, og ikke på enkeltpersoner. Flertallet mener at ved stortingsvalg, som ved andre valg, kan en kandidats personlighet og egenskaper være avgjørende for velgernes beslutninger om partivalg.
Flertallet vil understreke at partiene ikke har noen forfatningsrettslig kompetanse. Et parti er ikke underlagt parlamentarisk og konstitusjonelt ansvar. Flertallet viser til at forslaget innebærer en forskyvning av innflytelse på Stortingets sammensetning fra velgerne til partiorganene, for eksempel ved at et parti ekskluderer en stortingsrepresentant. Flertallet vil understreke at det ikke er gitt at velgerne ønsker at en person skal slutte som stortingsrepresentant selv om vedkommende blir ekskludert fra et parti eller selv melder seg ut. I perioden mellom to valg vil spørsmålet om hva velgerne ønsker bare være hypoteser.
Flertallet viser også til at forslaget
åpner for at en representant kan få adgang til å trekke seg fra
stortingsvervet i løpet av perioden ved å melde seg ut av partiet, noe som
vil være et brudd med prinsippet om representanters plikt til å motta og
utøve vervet.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, viser
til at dagens system er slik at et flertallsgrunnlag kan bygge på en eller
noen få mandater mer enn opposisjonspartiene. Det kan gi små partier og
uavhengige representanter større makt enn store partier.
Flertallet mener det ikke er ønskelig
å endre dagens system og går inn for at forslaget avvises.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til at grunnlovsforslaget er et personlig forslag
fra medlemmet Hagen, og ikke på vegne av Fremskrittspartiets
stortingsgruppe. Det er således ulike oppfatninger i Fremskrittspartiets
gruppe om det foreliggende forslag bør bifalles eller ikke bifalles.
Komiteens medlem Vidar Kleppe er av
den oppfatning at forslaget ikke bør bifalles, men komiteens medlem Carl I
Hagen vil støtte sitt eget forslag.
Komiteens medlem Carl I Hagen vil, i tillegg til den gjengitte begrunnelse for forslaget, påpeke at det i dagens valgsystem ikke er mulig for velgerne å endre på valglistene til stortingsvalget på en måte som kan medføre noen konsekvens for rekkefølgen av de personer som måtte bli innvalgt fra en partiliste. Utvelgelsen av de personer som blir valgt til Stortinget på en liste utgått fra et rikspolitisk registrert parti, er derved suverent et indre anliggende for det enkelte parti. Den eksisterende nominasjonslov regulerer ikke partienes nominasjonssystemer til stortingsvalg, idet bruk av nominasjonslovens bestemmelser ene og alene er et system som må følges dersom partiet vil kreve refusjon for økonomiske utgifter i forbindelse med å avholde nominasjonsmøtet. Dette medlem vil såledels påpeke at i dag har ikke partiene noen forfatningsrettslig kompetanse og er ikke underlagt parlamentarisk og konstitusjonelt ansvar, på tross av at det er partiet som i henhold til lovgivningen har retten til å få godkjent en partiliste med kandidater til stortingsvalget. Når partiet i så måte er suverent, mener dette medlem at det er en mangel når ikke forholdet mellom den enkelte kandidat og partiet har noen plass i lovgivningen. Dersom det hadde vært et system hvor velgerne hadde reell innflytelse på hvilke kandidater som ble innvalgt på Stortinget, ville selvsagt situasjonen vært en helt annen, og det ville da vært mulig å hevde at representantene burde ha en rettslig uavhengighet i forhold til partiet, slik det er i land med et system med valg til nasjonalforsamlingen fra enmannskretser. Partienes stilling er også regulert i Grunnloven, men utelukkende ved bestemmelsene om fordeling av de såkalte utjevningsmandater. Dette medlem vil hevde at det er en mangel ved dagens valgsystem ved at det på den ene side hevdes at representantene er personlig valgt, mens det i det praktiske og virkelige liv er slik at de er partivalgt, og da under den forutsetning at de skal representere partienes politikk, nedfelt i partienes programmer, samt følge partienes interne vedtekts- eller reglementsfestede beslutningssystemer. Dette medlem er enig i at det ikke er gitt at velgerne ønsker at en person skal slutte som stortingsrepresentant selv om vedkommende melder seg ut av sitt parti eller blir ekskludert fra sitt parti, men vil hevde at når det ikke er noe system hvor velgerne kan få innflytelse på dette, er det mer nærliggende å tro at velgere som har gitt sin stemme til en liste utgått fra et politisk parti, i hovedsak vil reagere negativt hvis en representant går ut av partiet og eventuelt melder seg inn i et konkurrerende parti som velgerne ikke ga sin tilslutning til ved valget. Da representanten Arne Kielland i perioden 1969-1973 og representanten Inge Staldvik i perioden 1989-1993 meldte seg ut av Arbeiderpartiet og meldte seg inn i hhv. Sosialistisk Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, var det berettiget reaksjon fra Arbeiderpartiets velgere, og det samme skjedde da fire Fremskrittspartirepresentanter i perioden 1993-1997 meldte seg ut av sitt parti. Det er etter dette medlems oppfatning mer sannsynlig at en majoritet av de velgere som ga sin stemme til et parti reagerer negativt når en stortingsrepresentant forlater partiet til fordel for å være uavhengig eller direkte melder seg inn i et konkurrerende parti, og at det således bør få konsekvenser for stortingsvervet.
Dette medlem vil også hevde at det er mer naturlig å opphevet prinsippet om representanters plikt til å motta og utøve vervet som stortingsrepresentant etter at valg til Stortinget skjer via partinominasjoner og partilister, og ikke ved et direkte valg til Stortinget.
Dette medlem er på det rene med at valg til nasjonalforsamlingen enten kan ha basis i rikspolitisk registrerte partier eller ved personvalg, men finner det unaturlig med den nåværende sammenblanding av to ulike systemer. Det er mer naturlig å enten velge et system hvor partiene har en overordnet posisjon, eller et system hvor enkeltrepresentanter står direkte ansvarlig overfor velgerne. Som en konsekvens av at det i dag er de politiske partier som virker i Stortinget, finner dette medlem sitt forslag som en naturlig konsekvens og oppfølging av det prinsipp som ble innført da partiene ble innført som system for valg til Stortinget.