| |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at da forslaget om å grunnlovssikre opparbeidede trygde- og pensjonsrettigheter ble fremmet, var rettstilstanden uavklart når det gjaldt trygderettighetenes grunnlovsvern. Flertallet konstaterer at kort tid etter at forslaget ble fremmet, ble det 8. november 1996 imidlertid avsagt to viktige plenumsdommer i Høyesterett på området. Dommene omtales gjerne som Borthen- og Thunheim-dommene og er inntatt i Norsk Retstidende 1996 s. 1415 og 1440. Flertallet konstaterer videre at Høyesterett gjennom den viktige avklaringen som fremgår av dommene, har slått fast at trygdeytelser har grunnlovsvern. De lovendringene som Høyesterett tok stilling til ble særlig vurdert i forhold til Grunnloven § 97 om at ingen lov må gis tilbakevirkende kraft. Det følger av dommene at tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 rammer den lovendring som framtrer som klart urimelig eller urettferdig.
Flertallet registrerer at forslagsstilleren i sin begrunnelse i stor grad tar utgangspunkt i spørsmålet om Grunnloven § 97 kommer til anvendelse. Idet Høyesterett i plenumsdommene har kommet til at bestemmelsen får anvendelse, finner flertallet således at de hensyn som forslagsstilleren viser til i sin begrunnelse er ivaretatt gjennom den klargjøringen av rettstilstanden som følger av høyesterettsdommene.
Flertallet merker seg at Høyesterett viser til at folketrygden utgjør en betydelig del av samfunnsøkonomien idet utgiftene til folketrygden er omtrent en tredjedel av statens samlede utgifter. Flertallet registrerer videre at Høyesterett i sin begrunnelse også vektlegger den betydelige handlefrihet som Stortinget skal ha gjennom kontroll med og herredømme over statens finanser på inntekts- og utgiftssiden, jf. Grunnloven § 75 a og d.
Flertallet vil ellers bemerke at det med utgangspunkt i forslagets ordlyd vil kunne være usikkerhet knyttet til hvordan bestemmelsen skal forstås, ikke minst vil denne usikkerheten være knyttet til formuleringen »oparbeidede » trygde- og pensjonsrettigheter.
Flertallet finner således etter en
samlet vurdering ikke å kunne støtte forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Vidar Kleppe, viser til plenumsdommene i Høyesterett, omtalt som Borthen- og Thunheim-dommene, inntatt i Norsk Retstidende 1996 s. 1415 og 1440, og konstaterer at Høyesterett i disse dommer avklarte det vern trygdeytelser i dag anses for å ha. Disse medlemmer finner ikke dette grunnlovsvern tilstrekkelig for å ivareta de forhold som er omtalt i begrunnelsen for det foreliggende forslag, og ønsker således å styrke grunnlovsvernet og derved sikkerheten til landets pensjonister.