Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.45 (1999-2000)
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Morten Lund om å be Regjeringen vurdere presiseringer i folkeregisterloven og skatteloven slik at personer med sterke tilknytningspunkter til landet har skatteplikt til landet

oversikt første forrige neste

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Borghild Tenden, og representanten Steinar Bastesen, viser til følgende svar fra finansminister Gudmund Restad av 8. november 1999, på spørsmål fra saksordfører Kjellaug Nakkim av 1. november 1999:

       « > Dok.nr.8:10 (1999-2000)
       Jeg viser til Deres brev av 1. november 1999 der De ber om finansministerens uttalelse vedrørende det forslag som fremsettes i Dok.nr.8:10 (1999-2000) forslag fra stortingsrepresentant Morten Lund om å be Regjeringen vurdere presiseringer i folkeregisterloven og skatteloven, slik at personer med sterke tilknytningspunkter til landet har skatteplikt hit.
       I Dok.nr.8:10 tas det opp to problemstillinger. Det ene spørsmål gjelder reglene for folkeregistrering i Norge, og det annet gjelder reglene for skatteplikt til Norge som bosatt her. Bestemmelsene i folkeregisterloven m/forskrifter regulerer i hvilke tilfeller en person skal regnes som registreringsmessig bosatt i Norge. Dette vil ha betydning for vedkommendes rettigheter og plikter i forhold til trygd, stemmerett ved valg etc. Skatteloven regulerer i hvilke tilfeller en person skal regnes som skattemessig bosatt i Norge. Dette vil være avgjørende for om vedkommende er skattepliktig til Norge for hele sin inntekt og formue, uansett hvor i verden inntekten er opptjent eller formuen befinner seg.
       Når det gjelder utflyttingssituasjonen, har de relevante bestemmelser i de to nevnte regelsett så å si identisk ordlyd (noe som for øvrig ikke gjelder reglene om innflytting). At ordlyden er identisk, betyr imidlertid ikke nødvendigvis at det er nøyaktig samme tolkning som skal legges til grunn for de to regelsett. Regelsettene håndheves separat i ligningsetaten. Et vedtak om folkeregistrering er i prinsippet ikke avgjørende for hvorvidt vedkommende er å anse som skattepliktig bosatt her. En vesentlig praktisk forskjell, er at folkeregistreringen tar sikte på å regulere bostedet i tiden fremover, mens skattemessig bosted blir et spørsmål om situasjonen bakover i tid for det eller de inntektsår som skatteplikt skal vurderes for. Saken det henvises til innledningsvis i Dok.nr.8:10, gjaldt spørsmålet om hvorvidt vedkommende skattyter skulle anses å være folkeregistermessig bosatt i Norge. Saken har ikke vært til behandling med sikte på å fastslå skattemessig bosted.
       Stortinget har likevel uttrykt en generell målsetting om at reglene om skattemessig bosted og reglene om bostedsregistrering i folkeregisteret, bør være så samordnede som mulig. Det kan i denne forbindelse vises til blant annet Ot.prp.nr.64 (1996-1997) kap. 1 og Innst.O.nr.106 (1996-1997). Dette betyr at de to regelverk bør - så langt det er mulig - tolkes symmetrisk.
       På bakgrunn av ordlyden i Dok.nr.8:10, legges det til grunn at hovedformålet med forslaget til en presisering av regelverket, er at personer med sterke tilknytningspunkter til landet skal anses skattemessig bosatte her og således være alminnelig skattepliktige til landet. Jeg vil derfor gi en kort redegjørelse for de gjeldende regler for skattemessig bosettelse. Dersom man velger å endre/presisere disse regler, vil det imidlertid følge av det ovennevnte symmetrihensyn at også reglene om folkeregistrering må vurderes endret/presisert.
       En person som ikke er skattemessig bosatt i Norge, kan etablere slikt bosted på to måter:
1.Midlertidig opphold.
       Personer som har til hensikt å oppholde seg her bare midlertidig, blir å anse som skattemessig bosatt i Norge dersom de oppholder seg her i mer enn seks måneder sammenhengende. Under dette kriterium er det altså bare den fysiske tilstedeværelsen i Norge som teller. Når det gjelder den nærmere grensedragning med hensyn til hva som skal anses som sammenhengende opphold i forhold til personer med en « kosmopolitisk » adferd, har spørsmålet ikke kommet på spissen i praksis.
2.Immigrasjon. Vedkommende tar opphold i Norge og har til hensikt å bli her utover det rent midlertidige.
       Det avgjørende her er hvilken hensikt vedkommende har. Det oppstilles således intet tidskrav. Personen kan i prinsippet bli å anse som skattemessig bosatt i Norge selv om vedkommende ikke på noe tidspunkt har oppholdt seg i Norge i 6 måneder sammenhengende. Opphold utenfor Norge i perioder, har i prinsippet heller ingen betydning for vurderingen av bosted ved immigrasjon.
       Det vil imidlertid ofte være vanskelig å klarlegge hvilke motiver en person har, slik at vurderingen må ta utgangspunkt i ytre og mer objektive omstendigheter som kan gi en indikasjon på vedkommendes hensikter. I denne sammenheng vil for eksempel følgende momenter være relevante:
-Om vedkommende disponerer bolig her (og hvilken type bolig)
-Om vedkommende har familie og sosiale forbindelser i Norge
-Vedkommendes faktiske opphold her
-Ervervsmessig og økonomisk tilknytning til Norge (f.eks lønnsinntekt, næringsinntekt eller styreverv her)
-Om vedkommende har eiendeler i Norge
-Kulturelle og politiske forbindelser (f.eks deltakelse i foreninger o.l) mv.
       At vedkommende opprinnelig er norsk, vil kunne være et moment som kan styrke en antakelse om at han eller hun nå ønsker å etablere seg i Norge. Det er videre naturlig å se hen til hvilken tilknytning vedkommende har til andre land. Herunder vil man kunne vurdere den skattemessige tilknytning til andre land, både internrettslig og eventuelt etter skatteavtalen.
       De nevnte kriterier vil også kunne trekkes inn ved vurderingen av folkeregisterforskriften § 1.
       Det er ikke nærmere avklart gjennom retts- eller ligningspraksis hvor grensen skal gå for hvor sterk tilknytning en person kan ha til Norge uten å bli bosatt her. Dette skyldes antakelig at spørsmålsstillingen er av nokså ny art og at den objektive seksmånedersregelen har vært tilstrekkelig tidligere.
       Det kan nevnes at også Skattedirektoratet i brev av 23. september d.å., jf vedlagt kopi, har bedt Finansdepartementet ta initiativ til en endring av reglene for bostedsregistrering i Norge.
       Finansdepartementet tar sikte på å vurdere endringer/presiseringer i skatteloven § 17 annet ledd i løpet av 2000. Av hensyn som nevnt ovenfor, vil man i denne sammenheng også vurdere tilsvarende endringer i folkeregisterforskriften § 1. »

       Brev av 23. september 1999 fra Skattedirektoratet til Finansdepartementet følger som vedlegg til denne innstillingen.



oversikt første neste

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon