Innst.S.nr.49 (1999-2000)

Innst.S.nr.49 (1999-2000)
Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Marit Nybakk, Bjarne Håkon Hanssen, Ansgar Gabrielsen, Siri Frost Sterri, Øystein Hedstrøm og Erik Dalheim om å tillate fortsatt bruk av fôrtilskuddet Sink Bacitracin i Norge

Vedlegg. Brev fra Landbruksdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 4. november 1999

Vedrørende Dok.nr.8:72 (1998-1999) om sinkbacitracin

Det vises til brev av 27/10-99 hvor det blir bedt om departementets vurdering av det fremlagte forslaget.

Jeg ønsker innledningsvis kort å peke på følgende når det gjelder formuleringer i forslaget:

-	Det ble ikke fremmet noen forskrift 18/12-98. Et forslag til endring av fôrvareforskriften ble derimot sendt på høring 25/1-99. Forslaget gikk ut på å innføre et generelt forbud mot bruk av antibiotika i fôr.

Det foreligger i dag ikke et generelt forbud mot bruk av antibiotika i fôr hvor bare sinkbacitracin er unntatt. Det er imidlertid et krav i henhold til fôrvareforskriften at tilsetningstoffer i fôr skal være godkjent for å kunne brukes. Sinkbacitracin er et godkjent antibiotisk tilsetningstoff i fôr i henhold til denne forskriften. Tidligere var flere antibiotiske stoffer godkjent som tilsetningsstoff. Disse er senere på bakgrunn av mistanke om resistensutvikling, blitt strøket fra listen over godkjente stoffer ett etter ett, sist Virginiamycin som er midlertidig forbudt.

Når det gjelder våre vurderinger av forslaget i Dok.nr.8:72 og begrunnelser for Regjeringens forslag om å forby all fôrantibiotika (kfr. St.prp. nr. 1 (1999-2000), side 11 og 45 nederst) skal følgende anføres:

Landbruksdepartementet har i lengere tid vurdert innføring av et generelt forbud mot antibiotika i fôr uten mulighet for å søke om unntak fra forbudet. I Innstilling nr 272 (1996 - 1997) om Matkvalitet og matsikkerhet, har Stortinget bedt regjeringen foreta en vurdering av konsekvensene ved et eventuelt forbud mot bruk av fôrantibiotika i Norge. I den forbindelse vil jeg også minne om at det i «Voksenåsenerklæringen» heter: «Regjeringen vil ha forbud mot tilsetning av antibiotika i dyrefôr».

Fôrantibiotika er antibiotika tilsatt fôr i doser som er tilstrekkelig til å forebygge bakterielle sykdommer og bidra til å øke tilveksten hos produksjonsdyr. Effekt er avhengig av hygiene og driftsforhold. Bruk av antibiotika som tilsetning i fôr vil på lang sikt kunne bidra til utvikling av resistente bakterier. Antibiotikaresistens kan overføres fra en bakterie til en annen. Dette kan skape problemer ved bruk av antibiotika til behandling av infeksjonssykdommer, både i veterinær- og humanmedisin.

-	Selv om det ikke er rapportert om funn av bakterier som er resistente overfor sinkbacitracin, har spesielle studier, ifølge Veterinærinstituttet og Norges veterinær-høgskole, vist at det hos enkelte bakterier finnes resistensmekanismer mot bacitracin.

-	Regjeringens restriktive holdning har støtte i uttalelser både fra WHO og fra EU.

-	Regjeringens forslag er ikke begrunnet med «føre-var prinsippet» slik det er nedfelt i SPS-avtalen og det er heller ikke begrunnet med de endringer EU har gjort slik det framkommer i forslaget (Dok.nr.8:72).

Norge har unntak fra EØS-avtalen når det gjelder antibiotika i fôr. Dette unntaket gjør at vi ikke er bundet av EUs forbud. Det at Norge fortsatt tillater å bruke stoffer i fôr som er forbudt i EU, må imidlertid tillegges en viss vekt. Norge har generelt hatt en god dyrehelse og en restriktiv bruk av legemidler i fôr. Dersom Regjeringens forslag ikke følges opp, vil EU ha en mer restriktiv holdning på dette området enn Norge.

Jeg vil også henlede oppmerksomheten på at når det gjelder de rettslige skritt som produsentene av sinkbacitracin og virginiamycin har tatt mot EU, fikk disse ikke medhold av EF-domstolen om at EU's forbud skulle utsettes inntil en rettslig avgjørelse forelå. Begrunnelsen var bla at hensynet til folkehelsen måtte gå foran økonomiske vurderinger i en slik viktig sak. Det er usikkert når en eventuell dom vil foreligge.

Jeg vil også vise til at landbruksorganisasjonene utøver et selvpålagt forbud mot bruk av fôrantibiotika. I 1997 ble det brukt kun 27 kg og i 1998 ble det ikke brukt antibiotika som fôrtilsetningsmiddel i det hele tatt. Et totalt forbud får derfor ingen konsekvenser for landbruket. For industrien kan det i verste fall medføre et tap av inntil 200 arbeidsplasser og bortfall av inntekter fordi et eksportmarked kan bli redusert.

Et forbud mot bruk av antibiotika som tilsetning til fôr, er imidlertid ikke til hinder for at antibiotika kan benyttes etter forskrivning av veterinær, da brukt som medisinfôr. Det enkelte stoffet vil i så tilfelle måtte godkjennes under legemiddelloven og benyttes når det er symptomer på sjukdom i besetningen. Det kan utskrives et WTO sertifikat om slik godkjenning. Dette alternativet er forelagt Alpharma som ikke har funnet dette tilfredsstillende.

-	Landbruksdepartementet har videre gjennom Landbrukstilsynet bedt Veterinærinstituttet om å avgi en rapport om andre tilsettingsstoffer med antibakteriell virkning (koksidiostatika) innen utgangen av 1999. Rapporten er oversendt departementet 4.11.99.

Vedlagt følger en oppsummering av uttalelsene fra høringsinstansene. [Ikke lagt ved innstillingen.] Etter henstilling fra komiteen vedlegges uttalelsen fra Veterinærinstituttet i sin helhet. Når det gjelder denne uttalelsen, fremgår det, slik jeg ga uttrykk for under høringen, at Veterinærinstituttet generelt har en kritisk holdning til bruk av fôrantibiotika, da ut fra faren for utvikling av resistente bakterier. Begrunnelsen for dette er utdypet i første del av uttalelsen fra Veterinærinstituttet. Under høringen ble det fra min side likeledes referert til at Veterinærinstituttet fra litteraturen ikke kjente til at sinkbacitracin under praktisk bruk hadde utviklet resistens. Jeg refererte videre til uttalelse fra Norges veterinærhøgskole som ut fra genetiske studier hos bakterier som utsettes for bacitracin mener det er grunn til å tro at resistens mot bacitracin kan utvikles på linje med resistens mot andre antibiotika. Veterinærinstituttet peker i sin uttalelse også på at det er beskrevet resistensmekanismer overfor bacitracin og at andre arbeider indikerer at resistens kan utvikles hos visse bakterier.

Når Veterinærinstituttet i sin konklusjon er skeptiske til et generelt forbud mot fôrantibiotika i Norge, har de etter min vurdering lagt vekt på at et eventuelt forbud også vil ramme flere av de midlene som i dag nyttes mot koksidier. Departementet er innforstått med denne problemstillingen og innser at dette vil representere en utfordring for næringen. Dersom forbud blir satt i verk vil næringen måtte satse mer på forebyggende tiltak, og bruk av koksidiostatika som ikke har antibiotisk virkning slik Veterinærinstituttet peker på. Likeledes vil det være mulig å søke om å få godkjent aktuelle stoffer til bruk på indikasjon slik det for øvrig praktiseres i Sverige.

Jeg antar ovennevnte gir svar på Deres henvendelse. Ønskes ytterligere kommentarer bes De ta kontakt på nytt.

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon