| |
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets forslag om
godkjenning av de endringer som gjøres i vedlegg X til EØS-avtalen om
audiovisuelle tjenester. Det vises i den sammenheng til
Ot.prp.nr.2
(1999-2000) om endringer i kringkastingsloven som kommer som en konsekvens
av dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er meget kritiske til en del av de detaljene som direktivet omhandler og som blir pålagt medlemslandene. Etter disse medlemmers oppfatning er en del av innholdet i direktivet av en unødvendig detaljgrad og dette på områder hvor det, etter disse medlemmers oppfatning, ikke er behov for like standarder mellom landene. Store deler av direktivet er av en slik karakter at landene selv burde stå fritt til å regulere disse forhold. Som eksempel på dette vil disse medlemmer vise til lovens § 3-1 om reklame, og da spesielt reglene om egenreklame. Disse medlemmer mener dessuten at reglene om egenreklame er av unødvendig detaljgrad og regler som vil få store konsekvenser for de reklamefinansierte kanalene.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å
reforhandle reglene om egenreklame for kringkastingsselskaper, jf.
Direktivets artikkel 19 A. »
Disse medlemmer er også imot at det skal innføres regler for hvor mye tid reklamesendinger kan ta av den totale sendetid pr. dag. Etter disse medlemmer oppfatning bør det være opp til hvert enkelt selskap å vurdere hvor mye reklame det ønsker å sende.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å
reforhandle direktivets regler om maksimumstiden for reklamesendinger pr.
dag, jf. Direktivets artikkel 18. »
Disse medlemmer synes videre det er beklagelig at EØS avtalen blir brukt til å hindre en bransje i å utvikle seg i tråd med markedets ønsker og behov. Disse medlemmer mener at Norge bør arbeide imot unødvendig detaljstyring, og heller bidra til å sikre et ytre regelverk som kan sikre en effektiv konkurranse.
Disse medlemmer ser behovet for at enkelte begivenheter gjøres tilgjengelige for allmennheten, og mener derfor at internasjonale regler er nødvendige for å sikre dette. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at man må være meget forsiktige med å innlemme for mange begivenheter i disse reglene fordi det kan være stor uenighet om hva som skal anses som en viktig begivenhet. Disse medlemmer er i utgangspunktet skeptiske til regler som undergraver den styringsretten som arrangørene selv må ha over sine egne arrangementer, herunder å oppnå markedspris for egne rettigheter. Disse medlemmer mener derfor at Norge i størst mulig grad må bidra til at rettighetshavere kan selge sine rettigheter til markedspris.