| |
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å sørge for at offentlige midler som bevilges til kultur også forvaltes mest mulig effektivt og viser til at dette er Regjeringens uttalte mål, jf St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Når det gjelder dokumentforslaget om en omfattende samordning av hele det offentlige virkemiddelapparatet på kulturområdet viser flertallet til at et av hovedmålene for kulturpolitikken har vært at den skal være sektorovergripende og ikke bare være et anliggende for kultursektoren alene, jf Innst.S.nr.115 (1992-1993). Dette må gjelde fortsatt.
Flertallet mener at Stortinget skal ha et overordnet ansvar for at kunst og kultur av høy kvalitet skal ha gode vekstvilkår og være tilgjengelig i alle deler av landet. Økonomisk tilskudd til etablering og drift av organisasjoner og kulturinstitusjoner som har verdi ut over lokalmiljøet er en del av dette ansvaret. Flertallet viser til at flere store kultursaker nå ligger til behandling i komiteen, og at en overordnet kulturmelding skal legges frem. Flertallet mener det er naturlig at spørsmål om eventuell samordning av kulturmidler behandles i tilknytning til disse sakene.
Flertallet mener dette ikke forhindrer
at det er nødvendig med en bedre samordning på ulike områder og viser i
denne forbindelse til den samordning av forvaltningsoppgaver under Norsk
Kulturråd som er i gang og ABM-meldingen som ligger til behandling i
Stortinget, hvor dette er et sentralt tema. Flertallet støtter derfor ikke
dokumentforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av å få en så effektiv og god ressursbruk av de virkemidler man har innenfor kulturen, samt at fordelingen gjøres så effektiv og enkel som mulig. Dette vil redusere den tid og de krefter som det enkelte lag og organisasjon bruker på søknader. Tid som disse vil kunne bruke på mer utadvendt aktivitet til medlemmers beste.
For å få til dette, er det viktig med samordning av alle de ressurser som forefinnes. Dette er ofte ressurser som Kulturdepartementet ikke har råderett over og som samtidig gjør det vanskelig for mange av søkerne å få oversikt over.
Dagens situasjon kan synes å være preget av et overorganisert kulturbyråkrati som med letthet kan gjøres mer rasjonelt til søkernes beste.
Disse medlemmer mener man også må se på de 3 forvaltningsnivåene vi har i dag. Også her må det til en forenkling. Det viktigste er at virkemiddelapparatet innenfor kultursektoren er så nær brukerne som mulig. Dette vil i de fleste tilfellene være kommunen eller organisasjonene, men uten bindinger på bruken av disse. På denne måten kan hver enkelt avgjøre hvordan midlene skal brukes. I denne sammenheng vil fylkeskommunen være et overflødig organ.
Disse medlemmer finner det vanskelig å forstå flertallets manglende evne/vilje til å ta selvstendige politiske avgjørelser uten at det foreligger en melding fra regjeringen.