| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, konstaterer at Riksrevisjonens undersøkelse av klagebehandlingen i Statens Helsetilsyn og ved fylkeskontorene for året 1997 som undersøkelsen omfatter, jf. Dok.nr.3:03 (1999-2000) viser at svikt i den interne saksbehandlingen både i Helsetilsynet og ved fylkeslegekontorene har medført at mange saker er vesentlig forsinket i og med at det er avdekket forsinkelser i alle faser av saksbehandlingen.
Før og under saksbehandlingen samt etter at all informasjon er samlet inn, men før konklusjonene ble fattet i 1997 hadde Helsetilsynet en gjennomsnittlig saksbehandling på 11,4 måneder. Skiller man derimot ut de sakene som Helsetilsynet avsluttet i 1997 og de sakene som ikke var avsluttet på undersøkelsestidspunktet i mai 1998 viser det seg at saksbehandlingstiden på de ikke avsluttede sakene i gjennomsnitt var på 13,9 måneder. Komiteen viser til at Riksrevisjonen reiser spørsmål om rettssikkerheten til de involverte ivaretas tilstrekkelig. Lang saksbehandlingstid i enkeltsaker kan innebære en stor belastning for pasienter, pårørende og involverte helsepersonell. Komiteen er enig i disse synspunktene. Komiteen viser til at ingen av de utvalgte 5 fylkeslegekontorene: Oslo, Akershus, Vestfold, Aust-Agder og Nord-Trøndelag som undersøkelsen omfatter, nådde resultatmålet for 1997 og at saksbehandlingen i flere tilfeller kunne strekke seg over flere år.
Komiteen vil derfor understreke viktigheten av at Sosial- og helsedepartementet følger opp de forhold Riksrevisjonen påpeker bl.a ved at en tar en samlet gjennomgang av saksbehandlingen av klagesaker både hos Helsetilsynet og hos fylkeslegene. Et slikt arbeid kan etter komiteens mening gi en forbedret effektivitet i hele etaten slik at man unngår store forskjeller i skjønnsutøvelse og saksbehandlingstid som igjen er med på å undergrave rettssikkerheten både på klager og på helsepersonellet.
Komiteen viser for øvrig til merknadene fra Sosial- og helsedepartementet om ny lov om helsepersonell, og at en slik lov vil bidra til at klagebehandlingen kan bli bedre.
Komiteen har videre merket seg at departementet vil instruere etatene om å opplyse om adgangen til å bringe fylkeslegenes avgjørelse inn for Helsetilsynet slik Sivilombudsmannen allerede i 1996 påpekte.
Komiteen slutter seg for øvrig til Riksrevisjonens synspunkter i Dok.nr.3:03 (1999-2000) og forutsetter at Sosial- og helsedepartementet fortsetter arbeidet med effektivisering vedrørende rutiner, opprustning av arkivfunksjonen og en ensartet skjønns-utøvelse, og at en om nødvendig omdisponerer slik at de mål som er satt, blir fulgt opp.