| |
Dok.nr.8:63
(1998-1999) har vært forelagt justisministeren som har avgitt uttalelse i
brev til komiteen av 21. oktober 1999, jf vedlegg.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, ser alvorlig på at ofre og pårørende møter et sterkt press fra mediene i alvorlige kriminalsaker. Selve overgrepet eller forbrytelsen og pågripelsen kan i seg selv skape krise hos familie, venner og i det sosiale nettverket. I slike opprivende og sjokkerende situasjoner må media vise stor varsomhet.
Komiteen aksepterer medienes frihet til å dekke alvorlige kriminalsaker, også med informasjon fra pårørende og ofre, innen grensene man har i gjeldende rett. Komiteen ser det derfor ikke som hensiktsmessig å lage en rettslig regulering av hva mediene kan eller ikke kan gjøre når det gjelder innhenting av informasjon. Komiteen mener imidlertid at pressen og mediene selv må utvikle standarder som kan veilede media i arbeidet overfor ofre og pårørende.
Komiteen mener at media må være bevisst på og ha en selvkritisk holdning til de opplysninger som kan ramme pårørende spesielt. Saker om kriminelle handlinger med tydelig identifikasjon, blir en meget tung ekstrabelastning for pårørende. I nabolaget, på arbeidsplassen, i skolegården etc konfronteres pårørende direkte eller indirekte med presseoppslagene. Dermed blir de langt på vei utsatt for ekstra påkjenninger for andres kriminelle handlinger som de selv ikke har noen delaktighet i. Komiteen kan ikke se at pressens oppgave er å forsterke den sorgen og fortvilelsen de pårørende føler. Pressen bør ha et etisk ansvar overfor de uskyldige som blir rammet av at en av deres nærmeste blir sterkt mediefokusert.
Politiet har en generell plikt til å yte hjelp og bistand til alle som har behov for det, ifølge den mål- og oppgavestruktur som alle politidistrikt arbeider etter. Dette gjelder også ofre og pårørende i kriminalsaker. Det bør gis en orientering om at det i deres saker kan oppstå press om informasjon etc. fra mediene.
Komiteen finner det ikke riktig at politi eller påtalemyndighet skal pålegges oppgaven å tilby hjelp til å avgrense/begrense kontakt med mediene. I forhold til mistenkte kunne det lett bli oppfattet som påvirkning av etterforskning og saksbehandling. Komiteen ber Regjeringen sikre at det i løpet av året ved alle politikamre finnes informasjonsmateriell om hvordan kriminalitetsofre kan sikres hjelp og støtte.
Komiteen viser til statsrådens brev datert 21. oktober 1999. Komiteen er tilfreds med at det arbeides videre med å finne bedre muligheter for å yte assistanse overfor ofre og pårørende. Å utvikle rådgivningskontorene for kriminalitetsofre, som også kan benyttes av pårørende, ser komiteen som positivt.
Komiteen vil på denne bakgrunn ikke gå inn for å opprette en egen ordning med bistand fra profesjonelle informasjonsfolk.