Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.105 (1999-2000)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om trygdeetatens oppfølging av sykmeldte


oversikt første forrige neste

Vedlegg 1. Notat fra LO, samfunnspolitisk avdeling, datert 1. desember 1999

Notat vedr. riksrevisjonens Dok.nr.3:09 Trygdeetatens oppfølging av sykmeldte.

LOs kommentarer til rapporten:

       Riksrevisjonens rapport viser at bruken av de 100 nye stillingene som ble tilført etaten ikke har ført til noen særlig bedring i bruk av aktiv sykmelding.

       LO anser det som vesentlig at trygdekontorene retter sin kontakt mot legen/helsevesen og arbeidsgiver. Det er de partene som kjenner den sykmeldte.

       Den sykmeldte, lege/helsevesen og arbeidsgiver er partene som sammen kan tilrettelegge aktiv sykmelding. Det er arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge arbeidsrutiner for enkeltpersoner som har behov for tilrettelagte arbeidsoppgaver etter hvilken type helseskade den sykmeldte har. Trygdekontoret har en godkjennings-kontroll/veileder oppgave. Der bør trygdekontorets oppgaver forbli.

       At trygdekontorene i utstrakt grad skal bruke ressurser på direktekontakt med den enkelte sykmeldte, mener LO er feil bruk av ressurser, og feil fokus på problemene.

       « Aktiv sykmelding » foregår i bedrift. Den sykmeldte kjenner sitt arbeidssted. Det kan bli « sten til byrden » å bli innkalt til trygdekontoret for nok engang å måtte fortelle sin « lidelseshistorie ».

       Ansvaret for sykmelding og behandlingstiltak ligger hos legen/helsevesen, ansvar med tilretteleggelse av arbeidsoppgaver ligger hos arbeidsgiver/bedrift.

       Pkt. 4.4.2/3. I rapporten dokumenterer elendig kontakt trygdekontor - lege

       Pkt. 4.4.4/5 dokumenterer enda dårlige kontakt m/arbeidsgiver. I 87 % av tilfellene var det ingen dokumentert kontakt mellom trygdekontor og arbeidsgiver. LO har merket seg en kommentar i rapporten:

       « I oppfølgingssammenheng er det forholdsvis liten kontakt med arbeidsgiver. De har liten forståelse av sykdom, og tenker først og fremst på produksjon og produktivitet. »

       Vi gjør oppmerksom på at produksjon og produktivitet er bedriftens « leve eller ikke leve ». Markedsøkonomien avgjør levedyktigheten. LO er opptatt av å ha sunne arbeidsplasser med rom for både friske og yrkesvalghemmede ansatte.

       Hvorfor får ikke arbeidslivet i større grad overført midler fra RTV til sitt arbeide med å tilrettelegge for bedriftsintern attføring?

       Hvis vi skal få effektive resultater, må næringslivet få bedre rammebetingelser for å ha ansatte i virksomhet som ikke er fullt produktive i en periode. De sitter med de praktiske belastningene .

       LO mener at statlige overføringer av midler til Arbeidslivstjenesten og trygdekontor for å få levedyktige attføringstiltak i seg selv ikke løser etterspørselen av tilrettelagte arbeidsplasser. Organiseringen av HMS-arbeidet på arbeidsplassene innebærer rom for tilretteleggelse av enkelte oppgaver etter den ansattes helsesituasjon. Bedriftsintern attføring er ett virkemiddel.

       Hvis vi skal lykkes i attføringsarbeidet, må bedrift, det være seg både i privat og offentlig sektor, også få godtgjort noe for sin innsats for å bedre helsen for ansatte.

       Den som er syk, må få adekvat informasjon og rådgivning om hva han/hun selv kan gjøre situasjon. Her blir legen/helsevesenet vesentlig sammen med arbeidsgiver.

       LO mener vi i større grad må bygge ut og satse midler fra det offentlige i utbygging av bedriftshelsetjenester. Vi bør satse på den nærhet og kunnskap som et godt fungerende BHT har. RTV har i dag ingen refusjonsordninger til denne helsetjenesten.

       Vår konklusjon er at offentlige midler må kanaliseres direkte til bedrift/bedriftshelsetjeneste. Vi må sette søkelyset på organiseringen av bedriftshelsetjeneste.

       Trygdekontorenes innsats må være satsing i utvikling av kommunikasjon mellom lege/helsevesen - arbeidsgiver - tillitsvalgt. Det er disse parter som har kjennskap til arbeidsmiljøet og den sykmeldte.

       Midler bør rettes mot å øke lege/helsevesens kompetanse i samtalen med pasienten; blir pasienten « sett », får den som er syk mulighet til å påvirke behandlingen?

       Slik sykmeldingsskjema og lege/helsevesen pålegges rapporter til trygdekontoret blir fokus satt på det negative, det den syke ikke kan gjøre. Fokus må flyttes til det den syke kan utføre sin sykdom til tross. I denne sammenheng vil lege/helsevesen, arbeidsgiver og tillitsvalgtes samtale med den syke være svært viktig.

       LO mener trygdekontorets hovedoppgave i oppfølging av sykmeldte/initiere « aktiv sykmelding » er å forene alle aktørene omkring den som er syk, og kontrollere at rettigheter og plikter følges.



oversikt første neste


Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon