| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs og fra Senterpartiet, Tor Nymo, viser til brev fra Justisdepartementet av 2. mars 2000 til justiskomiteen, jf vedlegg 1, som igjen bygger på brev fra Utenriksdepartementet til Justisdepartementet av 31. januar 2000. I brevet blir det redegjort for at Norge i den felles allierte fredstraktaten med Japan av 8. september 1945 inngikk en avtale som « binder statspartene slik at statene ikke på egne vegne eller på vegne av sine statsborgere kan reise ytterligere krigserstatningskrav mot Japan. Enkeltpersoners rett til å reise krav om erstatning må anses uberørt ».
Utenriksdepartementet opplyser imidlertid at de amerikanske myndighetene tolker den aktuelle fredstraktaten annerledes og mener at « fredstraktaten med Japan avskjærer amerikanske myndigheter og deres borgere fra å rette ytterligere krav mot Japan ». De saksanlegg som er forsøkt fra enkeltpersoner fra Australia, New Zealand, Storbritannia og USA (alle parter i fredstraktaten) er avvist av japanske domstoler.
Etter komiteens mening vil det være urimelig å overlate erstatningssøksmål til norske borgere som enkeltindivider, både på grunn av den belastningen det vil medføre for den enkelte og fordi utsiktene til å lykkes må anses liten, jf resultatene av ovennevnte søksmål.
Komiteen henviser i denne forbindelse til avtalen mellom Norge og Forbundsrepublikken Tyskland av 7. august 1959. På grunnlag av en innstilling fra et utvalg (Fleischer-utvalget), som avgav sin innstilling 4. september 1959, gikk en enstemmig sosialkomité inn for å tilkjenne tysklandsfangene erstatning, bl.a på grunnlag av utholdt fangetid og invaliditet, jf. Ot.prp. nr. 31 (1959-1960) og Innst.O.nr.102 (1959-1960).
Etter komiteens mening bør Regjeringen vurdere erstatning til de norske fangene som satt i japansk fangenskap.
Komiteen finner det rimelig at den enkelte fange blir behandlet mest mulig likt, og viser ellers til at det er gått svært lang tid siden disse alvorlige hendelsene fant sted.
Komiteen viser til at det totale antall norske fanger i tysk krigsfangenskap var 2.529 med fangetid fra 6 måneder til 59 måneder. Det tilsvarende antall i japansk fangenskap kan dreie seg om ca 900.
Komiteen vil på denne bakgrunn be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av mulige erstatningsordninger.
Komiteen fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere
alternative forslag til erstatningsordninger som en kompensasjon for de
lidelser norske statsborgere ble påført på grunn av opphold i japansk
fangenskap under 2. verdenskrig. »