| |
Undersøkelsen viser at gjennomføringen av husleieordningen blir praktisert ulikt i de forskjellige departementene og underliggende virksomheter. Det er uklarheter knyttet til Statsbyggs roller, og til Arbeids- og administrasjonsdepartementets oppfølgingsansvar for ordningen.
Reformen skal blant annet bidra til å fremme en effektiv ressursbruk i den statlige eiendomsforvaltningen. For at husleieordningen skal få størst mulig virkning, bør departementene vurdere om de i større grad kan delegere fullmakt videre til underliggende virksomheter. Kravet om at husleien synliggjøres i virksomhetenes budsjetter, ble innfridd idet ordningen ble innført. Forutsetningen om at virksomhetene normalt får beholde gevinsten ved reforhandling av kontrakt synes i liten grad å være oppfylt.
Riksrevisjonen er enig med departementet i at omorganiseringen av Statsbygg, slik det er foreslått i St.prp. nr. 84 (1998-1999) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, kan løse problemene knyttet til Statsbyggs dobbeltrolle.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har an-svaret for forvaltningspolitikken i staten. Riksrevisjonen stiller spørsmål om departementet burde veiledet og informert om husleieordningen på en mer aktiv måte enn det som har vært tilfelle. Riksrevisjonen er enig i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet ikke har ansvar for den enkelte virksomhets praktisering av husleieordningen, men stiller spørsmål om det er tilstrekkelig at Arbeids- og administrasjonsdepartementet kun er behjelpelig med informasjon om ordningen ved henvendelse fra virksomhetene, slik Arbeids- og administrasjonsdepartementet sier i sitt brev av 15. oktober 1999.