Innst.S.nr.156 (1999-2000)
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om opprettelse av Nasjonalt senter for læring og utvikling

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at proposisjonen er en oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 28 (1998-1999) Mot rikare mål, hvor Stortinget gikk inn for å opprette et nasjonalt utviklingssenter.

       Utviklingssenteret skal i hovedsak ha evaluerings- og utviklingsfunksjoner knyttet til grunnskolen og videregående opplæring. Komiteen vil understreke at utviklingsoppgavene må settes i fokus i det nye senteret, og at forvaltningsoppgavene må begrenses til det som er nødvendig for å utføre utviklingsarbeid og forsøk.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at en samordning av de utviklingsoppgavene som det i dag arbeides med i departementet, Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus og Nasjonalt læremiddelsenter, vil bidra til et mer helhetlig utviklingsperspektiv på blant annet læring, vurderingsarbeid og læremidler. Det vil også gi muligheter til å samordne ressursene og til å se flere utviklings- og forvaltningsoppgaver i sammenheng.

       Flertallet har merket seg at Statens utdanningskontor skal ha ansvaret for de samme oppgaver som i dag og fungere som et bindeledd mellom departementet og kommunene og fylkeskommunene.

       Flertallet er enig i at departementet skal ha det overordnede styringsansvaret for Nasjonalt senter for læring og utvikling og at det vil bli opprettet som en ordinær statsinstitusjon, men med større faglig frihet enn et vanlig forvaltningsorgan og med eget styre. Flertallet vil understreke at styret skal være bredt sammensatt, med medlemmer med bakgrunn blant annet fra forskning og utdanning.

       Flertallet har merket seg at departementet arbeider med konkrete planer om å plassere senteret i egnede kontorlokaler i Oslo indre øst og er enig i dette.

       Flertallet er også enig i at utvikling og produksjon av lydbøker vil kunne legges til Tambartun kompetansesenter for spesialundervisning.

       Flertallet har for øvrig ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre minner om at disse partier under behandlingen av St.meld. nr. 28 (1998-1999) gikk imot forslaget om å opprette et nasjonalt utviklingssenter ved sammenslåing av Nasjonalt læremiddelsenter og Eksamenssekretariatet (kfr. Innst.S.nr.214 (1998-1999)). Disse medlemmer er fortsatt ikke overbevist om at det er reelt behov for et nytt organ til å ivareta utviklingsoppgaver på nasjonalt plan for både grunnskole og videregående opplæring.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av St.meld. nr. 28 (1998-1999) og Fremskrittspartiets forslag og merknader i den forbindelse.

       Disse medlemmer vil påpeke at Fremskrittspartiets undervisningspolitikk bygger på prinsippet om innhold og kvalitet, og ikke på rene organisatoriske rammevilkår. Her blir et felles faglig basisnivå det viktige, og ikke hvilken metode eller hvilket livssyn som vektlegges. Det må være den enkelte elevs utbytte av undervisningen som må være det avgjørende, og ikke rammevilkår som sådan. Disse medlemmer påpeker at målet må være å etablere et uavhengig organ for kvalitetskontroll, slik at undervisningens innhold og elevenes utbytte av denne kan vurderes og sikres på en god måte. Samtidig vil en slik instans med større sikkerhet vise til hvor en forbedringsinnsats gir den beste effekt.

       Disse medlemmer ser med bekymring på at flertallet foretrekker å iverksette et senter. En kan vanskelig se at en slik sammenblanding er formålstjenlig. For øvrig er det å skille forvaltningsmakt fra tjenesteproduksjon og utviklingsoppgaver en viktig opprydding som flere partier burde ha arbeidet for.

       Når det gjelder å legge utvikling og produksjon av lydbøker til Tambartun kompetansesenter for spesialundervisning, er disse medlemmer noe avventende. Dette fordi utvikling og produksjon av lydbøker må gjøres i nær forståelse med produksjon av undervisningsmateriell i punktskrift. Det er også usikkert om lydbøker i utgangspunktet bør samordnes som spesialundervisning. Disse medlemmer viser til Odelstingets vedtak av 10. juni 1999 som lød:

       Disse medlemmer har forventning til at dette raskt blir ivaretatt. I den sammenheng er det naturlig å vurdere nærmere om lydbokproduksjoner og punktskriftproduksjoner bør sees i sammenheng.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ser med bekymring på den sammenblandingen av forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver som uvegerlig vil bli resultatet av den foreslåtte konstruksjon. Disse medlemmer har merket seg at flertallet forutsetter at forvaltningsoppgavene skal begrenses til det som er nødvendig for å utføre utviklingsarbeid og forsøk, men mener at det i praksis må bli vanskelig å forene denne forutsetningen med senterets ansvar for f.eks. å gjennomføre avgangsprøver i grunnskolen og sentralgitte prøver i videregående opplæring.

       Disse medlemmer understreker at Høyres skolepolitikk bl.a bygger på et ønske om mer frihet for den enkelte skole. Innenfor rammen av nasjonalt forpliktende læreplaner må det være betydelig rom for lokale variasjoner og mangfold i opplæringen. Den enkelte skole må få mulighet til å bruke varierte undervisningsformer og differensieringsmetoder for å kunne organisere undervisningen etter elevenes behov for ulike arbeidsformer og forskjellige faglige utfordringer. Disse medlemmer mener imidlertid at lokal tilpasning og variasjon må springe ut av lokale ønsker og initiativ, og ikke være initiert av et nasjonalt forsøksorgan.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at forutsetningen for å kunne åpne for stor grad av frihet for den enkelte skole til lokale tilpasninger må være at man får på plass et nasjonalt system for kvalitetssikring og vurdering. Disse medlemmer minner om at vektleggingen av større nasjonal fasthet i læreplanene i Reform 97 bl.a kom som en reaksjon på den usikkerhet og forskjellig praksis som praktiseringen av Mønsterplanen hadde medført. Disse medlemmer legger vekt på at behovet for et system for nasjonal kvalitetssikring og evaluering er spesielt stort når det gjelder den obligatoriske grunnskole.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker viktigheten av at det uavhengige skoletilsynet baserer seg på kvalitative mål. Disse medlemmer viser i den sammenheng til sine merknader og forslag i Innst.S.nr.119 (1999-2000) om sikring av et likeverdig skoletilbud m.m.

       Komiteens medlemmer fra Høyre minner om at Høyre så sendt som i februar (kfr. Innst.S.nr.119 (1999-2000)) tok opp forslag om at Regjeringen skulle legge frem forslag om opprettelse av og mandat for et uavhengig skoletilsyn. Disse medlemmer vil fortsatt arbeide for at ansvaret for resultatoppfølging og kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring skal ligge hos et uavhengig skoletilsyn.

       Disse medlemmer understreker viktigheten av at man snarest mulig gjennomfører tiltak for å sikre blinde og svaksynte tilfredsstillende tilgang på læremidler. Disse medlemmer er - uavhengig av standpunkttagen til spørsmålet om etablering av et nasjonalt senter for læring og utvikling - enig i at utvikling og produksjon av lydbøker kan legges til Tambartun kompetansesenter for spesialundervisning.