| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, Kjell Engebretsen, Gerd Johnsen, Marit
Nybakk, Hill-Marta Solberg og Tom Thoresen, fra Fremskrittspartiet, Dag
Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Magne
Bondevik og lederen Einar Steensnæs, fra Høyre, Jan Petersen og Siri Frost
Sterri, fra Senterpartiet, Johan J Jakobsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lisbet Rugtvedt, og fra Venstre, Lars Sponheim, mener meldingen gir en god
gjennomgang av de viktigste sakene som ble drøftet i FNs 54. ordinære
generalforsamling. Komiteen registrerer at det har vært arbeidet aktivt for
å promotere Norges kandidater til Sikkerhetsrådet i perioden 2001-2002.
Komiteen har merket seg at i det norske innlegget i generaldebatten gikk
statsministeren inn for å styrke FN-systemet og at dette er et felles ansvar
for medlemslandene.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av at FN
vektlegger fattigdomsbekjempelse, og at det er behov for å se utvikling i en
sammenheng. Det vil si at skole og helse, godt styresett,
næringsinvesteringer, markedsadgang for u-landenes produkter og gjeldslette
må sees som ulike deler av en helhetlig utviklingsprosess. Flertallet vil i
den forbindelse fremheve forslaget om en UN resident coordinator, som har
vært en viktig del av reformarbeidet. Flertallet vil videre vise til
Verdensbankens initiativ om Comprehensive Development Cooperation.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet mener at FNs form for fattigdomsbekjempelse er kostbar og
lite effektiv, og at u-landenes økonomiske og politiske system og manglende
frihandel er de sentrale årsakene til deres fattigdom.
Komiteen vil uttrykke bekymring over den økende polariseringen mellom i-land og 77-landsgruppen knyttet til globalisering, markedsadgang og ulike former for kondisjonalitet, en utfordring for både FN-systemet og WTO framover.
Komiteen har videre merket seg at de to store toneangivende gruppene i FN i perioden har vært EU og 77-landsgruppen.
Komiteen registrerer at regionale konflikter, menneskerettighetsspørsmål og fredsbevarende operasjoner har hatt en stor plass i FNs 54. generalforsamling. Komiteen mener dette er områder som bør få en større oppmerksomhet i FN-systemet i kommende år. Komiteen vil vise til at av 101 væpnede konflikter mellom 1989-96 var bare 6 mellom stater. De resterende var konflikter innenfor nasjonalstatens grenser i ulike former. Nærmere 50 % av verdens 30 mill. flyktninger er internt fordrevne i eget land. Komiteen vil understreke generalsekretær Kofi Annans innlegg om behovet for forebyggende tiltak innen FN. Komiteen vil i den forbindelse vektlegge samarbeid med ulike regionale organisasjoner.
Komiteen tar til etterretning at New Agenda Coalition initiativet om atomvåpennedrustning ble vedtatt, og at Norge valgte å avstå fra å stemme.
Komiteen tar videre til etterretning at Norge var medforslagsstiller til en resolusjon om ulovlig handel med håndvåpen.
Komiteen vil vise til at
masseproduserte håndvåpen i dag dreper langt flere mennesker enn de tyngre
våpen som tradisjonelt anvendes ved militære trefninger.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at det er et stort behov for
å arbeide videre med kvinnerelaterte spørsmål som en del av FNs
utviklingsarbeid. Vold mot kvinner og feminisering av fattigdomsutviklingen
er viktige utfordringer for FN-systemet framover.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet mener det også er et stort behov for å arbeide med
spørsmål relatert til barn, syke og flyktninger og ser ingen grunn til å
fremheve akkurat kvinner.
Komiteen har merket seg at fra 5. juni til 9. juni i år blir en spesialsesjon om arbeidet med kvinnespørsmål etter Kvinnekonferansen i Beijing og iverksetting av Nairobistrategiene for å fremme kvinnenes interesser.
Komiteen slutter seg for øvrig til Regjeringens vurdering av FNs 54. generalforsamling.