| |
Komiteen viser til at NRKTOs dekning og forutsetningene for opprettelse og drift av kanalen har vært til behandling i Stortinget gjentatte ganger. Det vises til de respektive merknader i den sammenheng. Det vises videre til den uttalelse Kulturdepartementet har kommet med i forbindelse med Dok.nr.8:42 (1999-2000) som følger vedlagt.
Komiteen vil understreke at det er et
mål å gi seere over hele landet tilgang på flere nye kanaler.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har full forståelse for at det oppleves urettferdig å ikke få et tilbud som seere i sentrale strøk får. I den sammenheng må det også understrekes at seere i sentrale strøk alltid har hatt tilgang til et langt bredere tilbud av fjernsynskanaler enn det har vært teknologisk og økonomisk mulig å gi hele landet. Derfor har det vært et sentralt punkt i norsk mediepolitikk den senere tid å utvikle muligheter slik at hele landet kan få tilgang til mer av de samme tjenestene og kanalene på lik linje med de sentrale strøk. Det forutsetter at det innføres digitalt fjernsyn som vil øke fjernsynstilbudet kraftig i hele landet, ikke bare i sentrale strøk. En forutsetning for innføring av digitalt fjernsyn har vært at det finnes kapasitet i sendenettet, noe en full etablering av NRKTO ville ha hindret.
Flertallet vil peke på at NRKTO skal
være en avlastningskanal for NRK1, flertallet mener at NRK ved å legge
stadig flere programmer med klar allmennkringkasterprofil over i NRKTO, har
lagt grunnlag for krav om bedre utbygging av NRKTO. Flertallet vil
imidlertid understreke at NRK bestreber seg på en videre utbygging av
sendernettet for NRKTO, samtidig som man går videre i planleggingen av nye,
digitale kanaler.
Et annet flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og representanten Inger Stolt-Nielsen fra Høyre, viser til at det var en forutsetning da NRKTO ble opprettet at det ikke skulle medføre noen høyere lisensavgift på grunn av at kanalen ikke kunne bli riksdekkende. Av den grunn har ikke lisensen noen gang blitt økt som følge av NRKTO, og dermed har ingen fjernsynsseere måttet betale mer for en tjeneste de ikke får slik det hevdes i forslaget.
Dette flertallet viser videre til at det er et inngrep i den redaksjonelle friheten dersom programtilbudet i et medium skal få konsekvenser for de økonomiske rammebetingelsene som mediet har. Dette gjelder også for NRK. Det understrekes at det var et sentralt punkt ved opprettelsen av NRKTO at den skulle gi NRK mulighet til å utvikle et kvalitativt bedre tilbud også på NRK1. Det vises også til at alle fjernsynsseere har fått et langt større antall fjernsynstimer tilgjengelig pr. år uavhengig om de mottar en eller flere kanaler, og det har skjedd uten økning i lisensen. Det er likevel en målsetting å legge forholdene til rette slik at seere over hele landet skal få tilgang til flere kanaler, ikke kun en ekstra kanal slik forslagsstillerne ønsker.
Dette flertallet vil også peke på at
en differensiering av lisensavgiften vil være umulig å praktisere, mange
TV-seere mottar dårlige signaler fra NRKTO, andre har tilgang på NRKTO via
parabol i områder hvor man ellers ikke får inn kanalen. En differensiering
av lisensen ville dermed medføre store administrasjonskostnader, kostnader
man heller bør bruke til å utvikle en bedre dekning av NRKTO og utbygging av
nye, digitale kanaler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Inger Stolt-Nielsen fra Høyre ser med uro på den stadig større overføring av programmer fra NRK til NRKTO. Dette medfører at 260 000 lisensbetalere, dvs. ca 600.000 nordmenn ikke får samme tilbud som andre lisensbetalere pga. at de ikke får inn denne kanalen. NRK bruker nå NRKTO i en stadig større grad som avlastningskanal for mer allmenne program og nå markedsføres også NRKTO som NRKs filmkanal. Det virker også noe merkelig og urettferdig når NRK kan sende en fotballkamp fordelt med 1. omgang i NRK og 2. omgang i NRKTO. Det er da lett å føle at man betaler for et produkt man bare delvis får igjen. For å få dette fullverdige tilbudet, må disse i tillegg til å betale lisensen også kjøpe seg et parabolanlegg og parabolkort. Dermed får de en betydelig større utgift for å få dette produktet inn i sine stuer. Derfor bør lisensavgiften differensieres ut fra mulighetene for mottaker til å motta NRK1 og NRKTO over det ordinære sendernettet.
Følgende forslag fremsettes:
« Stortinget ber Regjeringen fremme
nødvendige forslag for Stortinget slik at NRKs lisensavgift differensieres
ut fra mulighetene for mottaker til å motta NRK1 og NRKTO over det ordinære
sendernettet. »
Disse medlemmer har merket seg at lisensavgiften til NRK defineres som avgift for å ha fjernsynsapparat, ikke som betaling for NRKs programtilbud. Disse medlemmer mener denne definisjon ikke kan forsvares, da avgiften er øremerket for programproduksjon og drift av NRK.
Disse medlemmer finner det naturlig å sammenligne lisensavgiften på TV-apparater med bilavgiften. Bilavgiften er en ren fiskal avgift knyttet til det å eie bil, den er ikke øremerket bestemte formål som kommer bileiere til gode. I motsetning til dette er lisensavgiften til NRK formålsbestemt, den går uavkortet til NRK for å finansiere de programtilbud som sendes gjennom NRKs kanaler. Lisensbetalere som ikke mottar et fullstendig tilbud fra NRK gjennom det ordinære bakkenett, må enten betale ekstra for kabeltilknytning eller parabolantenne, eller være uten det tilbud de gjennom sin lisens er med på å finansiere.