| |
Vi viser til brev av 6. april 2000 der
komiteen ber om Kulturdepartementets vurdering av følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for Stortinget slik at NRKs lisensavgift differensieres ut fra mulighetene for mottager til å motta NRK1 og NRK2 over det ordinære sendernettet.«
I Dok.nr.8:42 begrunnes forslaget bl.a med at dagens lisensordning fører til at « de som kun tar inn NRK1 må betale en høyere lisensavgift for et dårligere tilbud. »
Kulturdepartementet har forståelse for at det kan synes urettferdig at man i enkelte områder av landet må betale full kringkastingsavgift til tross for at man ikke kan ta inn NRKTOs sendinger. Kringkastingsavgiften er ikke betaling for en tjeneste, men en avgift som er pålagt alle som har fjernsynsapparat. Avgiftsplikten gjelder uavhengig av hvilke kanaler vedkommende kan eller ønsker å ta inn. Det at enkelte ikke kan ta inn sendingene fra NRKTO gir derfor ikke i seg selv grunnlag for å innføre differensiert kringkastingsavgift.
Departementet er for øvrig tilfreds med at NRKTO er kommet som et tillegg til NRKs tidligere radio- og fjernsynstilbud uten at kringkastingsavgiften er blitt økt av denne grunn.
NRKs dekning av lisensbetalerne har alltid variert i takt med utviklingen av nye tilbud. Det gjelder både de tre radiokanalene, tekst-TV, distriktssendingene i radio og region-TV der utbyggingen har skjedd etappevis og med store regionale forskjeller. Likeledes gjelder dette hele utviklingen av et digitalt radiotilbud og NRKs tilbud på Internett. Nyutvikling av programtilbud er vanligvis ikke mulig uten trinnvis oppbygging av tilbudet.
NRK tar sikte på å bedre den analoge distribusjonen av NRKTO på enkelte sentrale steder. I tillegg kan departementet vise til at Stortinget nå har åpnet for digitalt fjernsyn, jf behandlingen av St.meld. nr. 46 (1998-1999). NRK opplyser at de i denne sammenheng vil prioritere de områdene som har dårlig dekning av NRKTO i dag. Om, og eventuelt når utbygging vil skje er foreløpig noe usikkert. På lengre sikt må man dessuten kunne anta at utviklingen innen bredbåndsteknologi, for eksempel i form av et oppgradert telefonnett, vil kunne gjøre problemet uaktuelt.
Når det gjelder programtilbudet i NRK1, må utgangspunktet være at programplanleggingen i NRKs kanaler er redaksjonelle beslutninger som staten ikke har myndighet til å gripe direkte inn i.
Det kan likevel nevnes at NRK har lagt vekt på at opprettelsen av NRKTO ikke skulle svekke, men tvert imot bidra til å styrke NRK1. Hovedstrategien har vært å legge flere norske kvalitetsproduksjoner til beste sendetid på NRK1 og å sende de mest populære programmene på NRKTO i reprise på NRK1. På bakgrunn av de reaksjoner som er kommet spesielt etter flyttingen av den såkalte « mandagsfilmen » til NRKTO, opplyser NRK at de så snart det er praktisk mulig vil sette opp de beste filmtitlene også i NRK1.
Det kan også vises til at sendetiden på NRK1 har økt vesentlig fra høsten 1999 med morgennyttsendingene og et bredt ettermiddagstilbud for tenåringer og eldre.
Utskilling av husstander som i dag ikke tar inn NRKTO, vil by på en rekke praktiske problemer. Selv i områder med bakkesendere er det så stor variasjon i mottakerforholdene at det ikke vil være praktisk mulig å slå fast hvem som kan og hvem som ikke kan ta inn kanalen. For å identifisere hvilke husstander som ikke mottar NRKTO måtte derfor skje enten ved en slags egenmelding fra lisensbetaleren, eller ved å oppsøke hver enkelt husstand. Slike ordninger ville medføre et betydelig kontrollbehov med store kostnadsmessige konsekvenser.
Forslaget innebærer at kringkastingsavgiften skal reduseres for alle som ikke kan motta NRKTO « over det ordinære sendernettet« . Dette betyr at husstander som har kabeltilknytning eller parabolantenne vil få redusert lisensavgift selv om de faktisk tar inn NRKTOs sendinger. Departementet minner om at disse husstandene ofte ikke vil ha hatt særskilte utgifter knyttet til selve mottaket av NRKTO. Departementet vil derfor stille spørsmål ved om forslaget vil gi en rimelig avgrensning av en eventuell redusert lisensavgift.
Kulturdepartementet kan også vise til at en ordning med differensiert lisens vil redusere inntektsgrunnlaget for NRK, noe som i neste omgang kan gå ut over kvaliteten på NRKs programtilbud.
Sammenfatningsvis vil en ordning med differensiert lisens etter Kulturdepartementets vurdering bryte med prinsippet om at kringkastingsavgiften er en generell avgift på kringkastingsmottakere. Dessuten vil det gi en administrativt vanskelig og dyr løsning på et problem som vil bli mindre og mindre aktuelt i framtiden, bl.a på grunn av bredbåndsteknologi. Kulturdepartementet vil derfor fraråde forslaget om å differensiere kringkastingsavgiften etter mulighetene for å motta NRK1 og NRKTO over det ordinære sendenettet.