| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Gunnar Halvorsen, Tore Nordseth og Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Lars Rise og Anne Brit Stråtveit, fra Høyre, Gunn Marit Helgesen, og fra Senterpartiet, Gudmund Restad, har merket seg at den aktuelle avgjørelsen i EØS-komiteen, nr 40/2000 av 11. april 2000, gjelder innlemmelse i EØS-avtalen av rådsvedtak 1999/847/EF av 9. desember 1999 om opprettelse av et felles handlingsprogram for katastrofeberedskap. Vedtaket endrer protokoll 31 til EØS-avtalen om samarbeid på særlige områder utenfor de fire frihetene, slik at samarbeidet blir utvidet til å omfatte det femårige handlingsprogrammet for katastrofeberedskap.
Komiteen har merket seg at det nye programmet skal gjelde for perioden 1. januar 2000 - 31. desember 2004, og at det i hovedsak er en videreføring av et toårig program for tidsrommet 1998-1999 som medlemsstatene i EU har deltatt i sammen med EFTA/EØS-statene. Av aktiviteter som er iverksatt nevnes prosjekt, øvelser, utveksling av sakkyndige og gjennomføring av konferanser. Komiteen legger vekt på at responsen på disse aktivitetene har vært positiv.
Komiteen har merket seg at målet for programmet er å medvirke til å redusere risiko og skade på mennesker, miljø og eiendom på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Dette er i tråd med de satsingsområder for den norske katastrofeberedskapen som ble lagt fram i St.meld. nr. 25 (1997-1998) Hovedretningslinjer for det sivile beredskaps virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002.
Komiteen anser deltakelse i det aktuelle programmet som nyttig for deltakerlandene - også for Norge. Utveksling av erfaringer og lærdom fra store ulykker innen bl.a industri og jernbanedrift, samt naturkatastrofer som jordskjelv, flom, orkaner og snøskred m.v. er viktig for å forebygge nye - og minimere konsekvensene av framtidige ulykker og katastrofer. Komiteen mener derfor at Norge bør delta i det aktuelle handlingsprogrammet som er i tråd med norske interesser og prioriteringer.
Komiteen har merket seg at norsk deltakelse i handlingsprogrammet medfører en plikt til å bevilge penger over flere år, men at det aktuelle beløpet er beskjedent. Budsjettet for hele femårsperioden er oppgitt til 7,5 mill. euro, om lag 61 mill. kroner. Norges bidrag i perioden vil utgjøre om lag 1,04 mill. kroner, med et årlig gjennomsnitt på om lag 206.000 kroner (i proposisjonen feilaktig oppgitt til 260.000 kroner). Komiteen har merket seg at kostnadene vil bli fordelt mellom Justisdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet med 60 % på Direktoratet for sivilt beredskap og 40 % på Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern.
Utkast til innstilling har vært forelagt Stortingets utenrikskomité til uttalelse. Utenrikskomiteen har ingen merknader.