| |
Dårlig lønnsomhet er en trussel mot næringenes konkurranseevne på lengre sikt, og gjør det vanskelig for bedriftene å arbeide systematisk og framtidsrettet med produkt- og markedsutvikling. Situasjonen er spesielt vanskelig for mange av de små bedriftene, og for bedrifter i distriktene. Reisemål med et helhetlig produkttilbud og klar profil står sterkere i markedet enn mer fragmenterte produkter. God og profesjonell samordning er nødvendig for å lykkes med dette. Omfanget av turister som vil oppleve Norge, vil i økende grad avhenge av reiselivsnæringenes eget markedsarbeid og aktive tilstedeværelse i markedene. Innsatsen må konsentreres om grupper med stor interesse og høy betalingsevne for norske reiselivsprodukter.
Rekrutteringsproblemene i reiselivsnæringene har blant annet sammenheng med et stramt arbeidsmarked, lite attraktive lønnsbetingelser og ubekvem arbeidstid. Høy « turn-over » innebærer behov for korte opplæringsprogrammer som gir den enkelte medarbeider innføring i de oppgavene som skal utføres. At arbeidstakerne er så vidt unge, medfører også spesielle utfordringer. Reiselivsbedriftene står videre overfor store oppgaver når det gjelder å nyttiggjøre seg teknologiens muligheter. Spesielt gjelder dette små bedrifter uten tilknytning til allianser eller nettverk med skreddersydde løsninger. Den økende oppmerksomheten om miljø og ressursbruk har konsekvenser også for reiselivsvirksomhet. Miljøtilpasning av produktene vil derfor være like viktig som andre produktutviklingstiltak.
Markedets krav til innhold og kvalitet krever en kontinuerlig utvikling i næringen. Norges beliggenhet, topografi og kostnadsnivå gjør at konkurranse utelukkende på pris er vanskelig. Komiteen vil peke på kultur og natur som Norges konkurransefortrinn.
God markedsføring vil være avgjørende i kampen om de reisende. Mange av våre små bedrifter har problemer med alene å drive en aktiv markedsføring og profilering i det internasjonale markedet. Komiteen vil peke på behovet for å samle ressurser til felles markedsframstøt. Felles profilering og markedsføring av Norge vil være en hovedutfordring fremover.
Komiteen påpeker at dette krever at de
årlige offentlige tilskuddene til markedsføring av Norge i utlandet ligger
på et høyt og forutsigbart nivå.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet mener at NTR må få en vesentlig styrking av sine
budsjetter. Disse medlemmer vil i denne forbindelse påpeke at kampanjer
brukt i utlandet vil ha liten innvirkning på presset i norsk økonomi.
Komiteen vil også trekke frem utfordringen innen kompetanse. Det generelle utdanningsnivået er lavere innen mange bedrifter i reiselivsnæringen, sammenlignet med mange andre private tjenesteytende bedrifter. Dette henger bl.a sammen med deltidsarbeid og sesongarbeid. Utvidelse av sesongen vil gi mulighet for flere heltidsansatte.
Som alle andre næringer, møter også reiselivsnæringen utfordringer når det gjelder bruk av ny teknologi. Bruk av IKT vil særlig ha betydning for markedsføring og salg av reiselivstjenester. Komiteen ønsker en samordning av markedsføring av Norge på Internett.
Komiteen mener bygdeturismen er en viktig del av det totale reiselivet og bygger på bygdenes naturgitte og kulturelle ressurser og bæreevne. Komiteen har registrert at bygdeturisme har vært en relativt ukjent næring sett i lys av det store reiselivsbildet. Komiteen mener likevel at bygdeturismen har et omfang og et mangfold som beriker det totale reiselivsmarkedet. Komiteen mener at bygdeutviklingsmidlene (BU) som er en del av omstillinga innen jordbruk, er viktig i denne sammenheng. Også for bygdeturisme er hovedutfordringene produktutvikling, markedsføring, distribusjon, kvalitetssikring, statistikk og kompetanseutbygging. Komiteen vil understreke at det ikke er noen klare forskjeller mellom bygdeturisme og tradisjonelt reiseliv, men at de erfaringene som er gjort i forbindelse med handlingsplanen for den delen som kommer inn under BU-forskriftene, må kunne brukes til en verdiøkning også for resten av bygdeturismen.
Blant annet mener komiteen at dersom
enkeltbedriftene skal få solgt sine reiselivsprodukt på markedet, er de ofte
avhengig av samarbeid. Dette har betydning også for å kunne markedsføre
regionene som et attraktivt sted.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er opptatt av at også den svakere
organiserte delen av reiselivet har økonomisk mulighet til å markedsføre
sine produkter og tjenester i utlandet. Disse medlemmer mener at tiltak for
å styrke den verdiskapning denne delen av reiselivet står for, må styrkes
gjennom tiltak i kommunene, fylkene eller fra statens side. Disse medlemmer
påpeker verdien av midler fra sentrale myndigheter til markedsføring og
profilering av distriktene på utvalgte markeder, også for den svakere
organiserte delen av reiselivet.
Komiteen vil understreke at det overordnede mål for myndighetenes innsats rettet mot reiselivsnæringa er å stimulere til en markedsrettet og lønnsom næringsutvikling.
Komiteen er opptatt av å få frem den
økte verdiskapningen reiselivsnæringen samlet representerer. Komiteen
understreker viktigheten av å få frem den verdiskapningen som skjer når man
regner med samspilleffekter mellom reiselivsnæringene og andre sektorer. I
Norge som i andre land det er naturlig å sammenligne seg med, spiller lokalt
frivillig kulturliv en stor rolle for turistenes totale tilbud og
opplevelse. Komiteen påpeker viktigheten av at dette samspillet blir
styrket.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på strukturutfordringen i
reiselivsnæringen, med større markedsmakt til de store aktørene og
konsentrasjon av næringen i byer og tyngre reisemål. Flertallet er
oppmerksom på de ulike utfordringene de forskjellige delene av
reiselivsnæringene står overfor. De større hotellene får skjerpet
konkurranse på grunn av kjededannelse og internasjonalisering. Småhoteller,
gjestegårder, campingplasser og hytteformidling er ofte mindre
familiebedrifter som står overfor andre utfordringer og retter seg mot et
annet segment i markedet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre er av den oppfatning at for å få
gode beslutningsgrunnlag nasjonalt og regionalt, er det viktig å
kategorisere de ulike overnattingstilbudene da de faktisk profilerer ulike
produkter.
Komiteen mener at et samspill mellom natur, kulturlandskap og samisk kulturutøvelse i vid forstand kan legge grunnlaget for opplevelser og aktivitetstilbud i samiske lokalsamfunn.
Komiteen mener at reiseliv også i de samiske områdene vil kunne bli en bærekraftig næring, som kan sikre sysselsetting og bosetting. Komiteen ser positivt på en utvikling av samiske reiselivstilbud. Det vil være viktig at samisk kultur gjenspeiles i dette tilbudet.
Komiteen mener at reiselivsvirksomhet i kombinasjon med andre næringer, har et stort potensial i samiske områder.
Komiteen vil vektlegge at målet for
samisk reiseliv må være lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter av høy
kvalitet. Komiteen ser det som viktig at samiske miljøer både lokalt,
regionalt og nasjonalt er med å utvikle samisk reiseliv og nye
reiselivsprodukter. En helhetlig samisk reiselivsplan kan her være en
premissleverandør for reiselivets plass i samisk nærings- og kulturliv.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, understreker den private eiendomsrettens og
råderettens betydning for utvikling av nye reiselivsprodukter. For at
grunneiere skal ha interesse av å legge forholdene til rette for
naturopplevelser i utmark må de også sikres sin andel av det økonomiske
utbyttet fra slike aktiviteter. Dersom organisert, kommersiell utnyttelse
av utmarksressursene uten grunneiers samtykke aksepteres, vil det redusere
verdien av eiendommene og fjerne grunneiers motivasjon for å tilrettelegge
for kvalitetsopplevelser. Flertallet viser til at lokale grunneiere og
næringsliv ofte ser de store næringsmulighetene den økende interessen for
bl.a friluftsliv, jakt og fiske fører med seg. Privat, lokal eiendomsrett
til utmarksressursene vil styrke næringslivet og sysselsettingen i mange
distriktskommuner. Styrking av eiendomsretten kan derfor bidra til en bedre
koordinering av kommunenes og grunneiernes satsing på friluftsliv og
naturopplevelser. Økte muligheter for grunneiere til utvikling av
naturbasert reiseliv vil samtidig styrke interessen for å ta vare på
miljøkvaliteter som urørt natur og biologisk mangfold. Flertallet ber på
denne bakgrunn Regjeringen ta initiativ til å klargjøre grensegangen mellom
allemannsretten og grunneierrettigheter i forhold til kommersiell utnytting
av utmark.
Norge har stor tilgang til natur og friområder. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det representerer store muligheter for rekreasjon, aktiviteter og opplevelser som er viktige ressurser for norsk reiseliv. Disse medlemmer ber Regjeringen tilrettelegge slik at mulighetene kan utnyttes både for reiselivsnæringen og lokalbefolkningen.
Disse medlemmer viser til at det gjennom de lokale areal- og reguleringsplanprosessene må kunne gjøres avklaringer av arealbruken som skaper ryddige forhold mellom reiselivs-, frilufts- og andre arealbrukerinteresser.