Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.218 (1999-2000)
Innstilling frå sosialkomiteen om trygdeoppgjeret 2000


oversikt første forrige neste

2. Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H Arnesen, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian, Nils Amund Røhne og Gunhild Øyangen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, har med glede merket seg at det er oppnådd enighet mellom Norsk Pensjonistforbund (NPF), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Regjeringen i drøftingene om årets trygdeoppgjør. Avtalen mellom NPF; FFO, LO og Regjeringen innebærer en økning av grunnbeløpet med kr 2.140 til kr 49.090 med virkning fra 1. mai 2000.

       Flertallet vil peke på at Stortinget høsten 1999 i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet vedtok nye retningslinjer for regulering av pensjonistenes inntekter, og at det fremkommer av protokollen fra drøftingene at disse retningslinjene er lagt til grunn.

       Flertallet har videre merket seg at det i protokollen fra drøftingene framkommer at « Partene legger til grunn at den forventede årslønnsvekst for alle grupper i 2000 vil bli 3,9 % » og at resultatet av drøftingene « gir en vekst i grunnbeløpet på årsbasis på 4,2 % ».

       Flertallet viser for øvrig til proposisjonen og slutter seg til forslagene der.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til at organisasjonene krevde en økning av grunnbeløpet på kr 2.870 for å ta igjen etterslepet på lønnsveksten fra 1998 til 1999 og for å følge opp inntektsveksten for lønnsmottagere i 2000. Disse medlemmer vil videre vise til at organisasjonene krevde at det ved årets trygdeoppgjør skulle være enighet mellom partene om en opptrappingsplan for grunnbeløpet.

       Disse medlemmet har merket seg med interesse at organisasjonene og staten denne gang er blitt enige om trygdeoppgjøret på tross av at grunnbeløpet bare økes med kr 2.140, og at det ikke er blitt enighet om noen opptrappingsplan for grunnbeløpet.

       Disse medlemmer vil vise til oversikten i proposisjonen over inntektsutviklingen for minstepensjonistene i perioden 1994-1999 som viser at trygdeoppgjørene i 1998 og 1999 var de beste trygdeoppgjørene i denne perioden. Disse medlemmer vil understreke at det store inntektsløftet som ble foretatt ved trygdeoppgjøret i 1998, var nødvendig for å gi minstepensjonistene en inntekt som sikrer en brukbar levestandard.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T Nesvik, viser til sine merknader i Innst.S.nr.235 (1998-1999) der disse medlemmer peker på det manglende samsvar mellom utviklingen i inntektsnivået for lønnsmottakere og pensjonister med rett til ytelser fra folketrygden gjennom mange år. Dette er en utvikling som etter disse medlemmers mening er i strid med intensjonene som lå til grunn for utbyggingen av folketrygdens pensjonssystem, og et løftebrudd overfor landets pensjonister som har stolt på at folketrygden ville gi dem en trygghet for en pensjonsinntekt til å leve av - en inntekt som skulle stå i et visst forhold til inntekten som yrkesaktiv.

       Disse medlemmer viser til de forhandlinger som ifølge St.prp. nr. 77 (1999-2000), er ført mellom staten og pensjonistenes organisasjoner - Norsk Pensjonistforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Ifølge proposisjonen er det oppnådd enighet mellom organisasjonene og staten om det tilbud staten har lagt frem, og disse medlemmer vil påpeke at organisasjonenes krav var kr 2.870, mens det aksepterte tilbudet fra staten var på kr 2.140. Organisasjonenes krav er etter disse medlemmers mening i tråd med retningslinjene for utviklingen av grunnbeløpet, idet det er tatt hensyn til avviket mellom reguleringen av grunnbeløpet og utviklingen for lønnsmottakerne i perioden 1998-99 samtidig som den vedtatte og forutsatte vekst i perioden 1999-2000 er medregnet. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at grunnbeløpet økes med kr 2.870 fra 1. mai 2000.

       Disse medlemmer vil også påpeke den mangel på representativitet som ligger i det faktum at Norsk Pensjonistforbund, som den eneste organisasjonen for alderspensjonister i Norge med forhandlingsrett med staten, bare representerer en svært liten del av norske pensjonister. Dette fører etter disse medlemmers mening til at det store flertall av norske pensjonister ikke blir hørt i spørsmålet om utviklingen av grunnbeløpet som er grunnleggende for de fleste norske pensjonisters levekår og økonomiske utvikling. Disse medlemmer mener at den forhandlingssituasjonen som pensjonistenes organisasjoner befinner seg i ved de årlige trygdeoppgjør, er lite reell, ettersom organisasjonene og deres medlemmer ikke har noen muligheter til å sette makt bak sine krav, slik tilfellet er når det gjelder inntektsoppgjørene for yrkesaktive. Etter disse medlemmers menig har derfor Stortinget og de folkevalgte representanter et særlig ansvar for å sørge for en rettferdig og fornuftig utvikling for norske pensjonisters levekår og inntektsutvikling.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Grunnbeløpet i folketrygden økes med kr 2.870 til kr 49.820 med virkning fra 1. mai 2000.

       På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:

Kap. Post Formål Kroner
660   Krigspensjon
  70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning, økes med 12.200.000
    fra kr 300.000.000 til kr 312.200.000
  71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, økes med 29.400.000
    fra kr 722.000.000 til kr 751.400.000
664   Pensjonstrygden for sjømenn
  70 Tilskudd, økes med 8.000.000
    fra kr 189.000.000 til kr 197.000.000
666   Avtalefestet pensjon
  70 Tilskudd, økes med 17.800.000
    fra kr 437.000.000 til kr 454.800.000
2543   Ytelser til yrkesrettet attføring
  70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, økes med 165.000.000
    fra kr 3.632.000.000 til kr 3.797.000.000
  71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning, økes med 9.000.000
    fra kr 1.035.000.000 til kr 1.044.000.000
2660   Uførhet
  70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med 480.700.000
    fra kr 12.095.000.000 til kr 12.575.700.000
  71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, økes med 680.300.000
    fra kr 17.063.000.000 til kr 17.743.300.000
  72 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med 52.600.000
    fra kr 1.290.000.000 til kr 1.342.600.000
2662   Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning
  70 Pensjoner, overslagsbevilgning, økes med 3.400.000
    fra kr 83.000.000 til kr 86.400.000
2663   Medisinsk rehabilitering
  70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, økes med 150.400.000
    fra kr 3.690.000.000 til kr 3.840.400.000
  72 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning, økes med 8.400.000
    fra kr 357.000.000 til kr 365.400.000
2670   Alderdom
  70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med 1.055.300.000
    fra kr 25.895.000.000 til kr 26.950.300.000
  71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, økes med 1.297.200.000
    fra kr 31.830.000.000 til kr 33.127.200.000
  72 Ventetillegg, overslagsbevilgning, økes med 8.400.000
    fra kr 205.000.000 til kr 213.400.000
  73 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med 222.900.000
    fra kr 5.470.000.000 til kr 5.692.900.000
2680   Etterlattepensjonister
  70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med 46.500.000
    fra kr 1.140.000.000 til kr 1.186.500.000
  71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, økes med 39.700.000
    fra kr 975.000.000 til kr 1.014.700.000
  72 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med 2.600.000
    fra kr 63.000.000 til kr 65.600.000
2683   Stønad til enslig mor eller far
  70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, økes med 108.000.000
    fra kr 2.650.000.000 til kr 2.758.000.000 »


oversikt første neste


Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon