| |
Jeg viser til brev fra Stortinget ved Samferdselskomiteen av 10. mai 2000 hvor det bes om Fiskeridepartementets uttalelse til:
| « Dok.nr.8:65 (1999-2000) Forslag fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum om å |
| a) | åpne for at havnevesenets verdier også kan nyttes utenfor det enkelte havnedistrikt, |
| b) | nedsette et utvalg for å få en bred gjennomgang av havneloven med sikte på modernisering og forbedring for å utvikle en effektiv logistikk, god arealutnyttelse til byutviklingsformål og en hensiktsmessig bruk av havnenes verdier og inntekter. » |
(Oppdeling i punkt a og b fremgår av
det vedlagte forslag.)
Jeg vil uttale følgende:
Fiskeridepartementet er ansvarlig for at regelverk m.m. holdes oppdatert og er egnet til å regulere det respektive område i samsvar med samfunnsutviklingen. Jeg er enig i at Havne- og farvannsloven er moden for revisjon. Arbeidet med revisjon av loven er satt i gang. Det er i 1999 gjennomført et internt forprosjekt i departementet og sammensetningen av et utvalg for å forestå videre utredning er nå ved å være avsluttet.
Muligheter for å anvende økonomiske ressurser fra et havnedistrikt i et annet geografisk område foreligger allerede etter lov av 8. juni 1984 nr 51 om havner og farvann m.v. Begrensningen ved at havnekassen kun kan benyttes til havneformål innebærer ingen ubetinget geografisk begrensning i den forstand at havnekassens midler kun kan brukes innenfor havnedistriktets grenser. Ved interkommunalt havnesamarbeid kan det eksempelvis opprettes en felles havnekasse til benyttelse innenfor samarbeidets totale havnedistrikt.
Etter havne- og farvannsloven § 12, annet ledd kan to eller flere kommuner for hele eller deler av kommunene opprette interkommunalt samarbeid og organer for slikt samarbeid. Dersom kommunene ikke blir enige om et slikt samarbeid på frivillig grunnlag, kan staten (Kongen) gi pålegg om slikt samarbeid. Hvis ikke annet bestemmes, vil interkommunale samarbeidsorganer ha samme myndighet som kommunene har etter havne- og farvannsloven til å treffe enkeltvedtak eller vedta forskrifter.
Gjeldende regelverk er imidlertid ikke tilpasset den situasjon stortingsrepresentant Dørum tar opp. Spørsmålet aktualiserer problemer som prinsipielt og praktisk har et slikt omfang at de bør vurderes i forbindelse med lovrevisjonen. Jeg vil særlig vise til at for nasjonale og regionale havner er dette problemer som også angår de regioner som er havnenes oppland.
I St.meld. nr. 32 (1995-1996) Om grunnlaget for samferdselspolitikk varslet Fiskeridepartementet at en tok sikte på å igangsette arbeidet med en alminnelig revisjon av lov av 8. juni 1984 nr 51 om havner og farvann m.v (havne- og farvannsloven). Dette gjentas i St.meld. nr. 46 (1996-1997) Havner og infrastruktur for sjøtransport hvor det fremheves at det som ledd i dette arbeidet vil settes i gang en utredning om organiseringen og styringsformen for norske havner. Stortingets samferdselskomite kom senest tilbake til spørsmålet i B.innst.S.nr.13 (1998-1999). Komiteen viser der til sin behandling av St.meld. nr. 46 (1996-1997) i Innst.S.nr.254 (1996-1997) og uttaler at det foreligger et behov for en gjennomgang av havne- og farvannslovgivningen. Samferdselskomiteen forutsetter at dette arbeidet blir satt i gang så fort det lar seg gjøre og peker igjen på behovet for en gjennomgang av organisasjons- og styringssystemer for havner.
Som oppfølging er Fiskeridepartementet som nevnt nå i gang med å nedsette et utvalg som skal vurdere og utrede de til dels kompliserte og viktige spørsmål som knytter seg til utarbeidelse av en ny havne- og farvannslov. En ny lovgivning utformes som en rammelov som vil muliggjøre tilpasning av enkelthetene i regelverket i lys av utviklingen når det gjelder så vel transportbehov og handelssamkvem som tekniske og sikkerhetsmessige forhold.
Stortinget har i forbindelse med sin behandling av St.meld. nr. 46 (1996-1997) sluttet seg til at også i framtida skal havnekassens midler bare kunne nyttes til havneformål, jf Innst.S.nr.254 (1996-1997), side 15. Fiskeridepartementet legger derfor dette til grunn i mandatet for utredningsutvalget som nå settes ned.
Jeg legger således til grunn at det vil komme forslag fra utredningsutvalget om en gjennomgripende modernisering og forbedring av norsk havnelovgivning som også vil ha betydning for de hovedpunkter som berøres i Dok.nr.8:65-forslaget.